Nav vil straffe flere som bryter aktivitetsplikten

Unge mottakere av sosialhjelp fra Nav plikter etter loven til å være i aktivitet.

Likevel brytes vilkårene av mange – uten konsekvenser.

Det kommer frem i en ny undersøkelse utført av Nav, som tar for seg konsekvensene av en lovendring fra i fjor.

Den innebar at alle under 30 år som innvilges søknad om sosialhjelp har aktivitetsplikt, med mindre «tungtveiende grunner» taler mot det.

Én av tre kommuner gir i undersøkelsen uttrykk for at lovendringen har gjort det mer tungvint og byråkratisk å gjennomføre sanksjoner ved brudd på vilkårene.

– Forskjellen er at det nå er mer byråkrati ved trekk/sanksjoner uten at dette har noen merkbar effekt på brukerne, svarer en av de anonymiserte respondentene fra en liten kommune i Agder.

– De trenger da bare å la være å møte opp. De får pengene uansett, skriver en annen fra en liten Nordlandskommune.

Eksisterende praksis

I praksis medførte lovendring store forskjeller for 18 prosent av landets Nav-kontor, viser resultatene fra undersøkelsen, som er publisert i en artikkel i den seneste utgave av tidsskriftet Arbeid & Velferd.

40 prosent av Nav-kontorene oppga at de hadde innført aktivitetsplikt minst ett år før lovendringen, og en del innførte det rett i forkant av endringen.

«I et flertall av kommunene har det dermed skjedd små endringer» heter det i artikkelen.

Kontorene stiller seg hovedsakelig positive til bruken av aktivitetsplikt. 78 prosent er enige i at brukerne oftere kommer seg ut av en passiv tilværelse, at aktivitetsplikt har gitt raskere avklaring, og at brukerne oftere deltar i tiltak som gir dem verdifull kompetanse.

Men mange er likevel kritiske til deler av lovendringen fordi de mener at det har medført mer byråkrati «ved saksbehandlingen og at det ikke lenger er mulig å stanse ytelsen ved ugyldig fravær fra tiltaket,» heter det i artikkelen.

I slike vurderinger skal det imidlertid tas hensyn til årsaken for brudd på aktivitetsplikten. Dersom konsekvensen er at stønaden skal reduseres, er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et «uforsvarlig lavt nivå.»

Dette innebærer at sosialhjelpsmottakeren må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Dessuten skal man ta ekstra hensyn dersom mottakeren forsørger barn.

– Sosialhjelpsmottakere som ikke oppfyller kravene som er satt, risikerer å miste noe av pengene. Brudd på vilkårene må kunne få konsekvenser for mottakerne. Hvis ikke er det ingen plikt. Vi har gitt Nav hjemmel til å kutte i støtten, samtidig som mottakernes rettssikkerhet skal ivaretas. Sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett for mennesker som faller utenfor, sier Hauglie til Dagens Perspektiv.

I en e-post presiserer Arbeids- og sosialdepartementet at selv om noen kommuner «opplever det som 'byråkratisk' å gjøre de vurderingene som må gjøres før sosialhjelpen kan reduseres, tilsier hensynet til sosialhjelpsmottakerens rettsikkerhet at reduksjon i sosialhjelpen må gjøres i vedtaksform, med de rettigheter til klage og overprøving det medfører.»

– Vi gjør jo ikke dette for å straffe folk, men fordi det hjelper ungdom som sliter med å komme seg ut av en passiv tilværelse og videre i livet, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.

Hun legger imidlertid til at det ble igangsatt følgeforskning da lovendringen ble innført.

– Dersom den viser at det bør gjøres korrigeringer, for eksempel for å redusere byråkrati, er vi åpne for det, sier Hauglie.

Ifølge undersøkelsen har lovendringen ikke redusert andelen sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18 – 29 år, som ligger stabilt på 2,2 prosent.

«Vi finner ingen tegn på en nedgang ved lovendringen i 2017,» heter det i rapporten.

I fjor utbetalte Norge 6,6 milliarder kroner i sosialhjelp til 132.659 mottakere.