Nav svikter i oppfølgingen - hindrer arbeid

Stortingets bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak har vært på mellom 7 og 9 milliarder kroner – hvert år - i perioden 2010–2017. Hensikten har vært å styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid.

I en fersk evaluering utført av Riksrevisjonen kommer det frem at Arbeids- og velferdsetaten (Nav) svikter på flere områder. I rapporten som ble lagt frem tirsdag skriver revisjonen at:

• Mange tiltaksdeltakere kommer ikke i arbeid etter at de har avsluttet arbeidsmarkedstiltak

• Arbeids- og velferdsetaten dokumenterer i varierende grad om arbeidsmarkedstiltaket er nødvendig og hensiktsmessig

• En stor andel brukere har ikke aktivitetsplan ved oppstart på tiltak, som er en rettighet etter NAV-loven

• Det er mangelfull oppfølging av tiltaksdeltakere fra NAV-kontorene

• Det er svakheter ved myndighetenes styring og rapportering av bruken av arbeidsmarkedstiltakene

Riksrevisjonen konkluderer med at både forvaltningens og myndighetenes håndtering av investeringene i arbeidsmarkedstiltak er «kritikkverdige».

Informasjon og styring

Riksrevisjonen trekker frem at Arbeids- og sosialdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i liten grad har etterspurt informasjon om tiltakenes kvalitet og resultatoppnåelse, til tross for den omfattende ressursinnsatsen som legges ned på dette området.

– Tildeling av tiltak til prioriterte grupper er ikke nok. Det er også viktig å identifisere brukerne med størst bistandsbehov og å sikre at disse får god oppfølging. Bedre tilrettelegging og oppfølging vil kunne øke overgangen til arbeid, sier riksrevisor Per Kristian Foss.

Lang ventetid

I Nav er den gjennomsnittlige ventetiden for personer med nedsatt arbeidsevne i forkant av et tiltak mellom seks og elleve måneder for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene. Selv om de fleste brukerne venter kortere tid enn gjennomsnittet, er det mange som venter i over ett år, skriver Riksrevisjonen i en vurdering av etaten som ble offentliggjort tirsdag.

I noen tilfeller venter brukerne i flere år før de får startet opp i et arbeidsrettet tiltak.

Mange deltar også på flere tiltak, og de kan da ha flere lengre perioder med ventetid mellom tiltakene. Dette er ventetid som ikke er knyttet til medisinsk behandling.

«Etter Riksrevisjonens mening er lang ventetid før oppstart i tiltak kritikkverdig, fordi tidlig innsats er vesentlig for å lykkes med å få personer i arbeid,» heter det i rapporten.

Brukere som har behov for bistand fra NAV for å skaffe seg eller beholde arbeid, skal ifølge Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging sikres oppfølging med utgangspunkt i brukerens individuelle behov. Det er også forutsatt at NAV følger opp brukere som deltar på tiltak, og underveis evaluerer om tiltaksdeltakelsen er i samsvar med bestillingen og planen. Det følger av standarden at oppfølging som hovedregel bør vurderes hver tredje måned.

Undersøkelsene Riksrevisjonen har utført viser imidlertid at ca. 40 prosent av tiltaksdeltakerne ikke får individuell oppfølging mens de er på arbeidspraksis.

Dette gjelder også tiltaksdeltakere med nedsatt arbeidsevne. Én av fem deltakere som har vært på arbeidspraksis lenger enn tre måneder, har ikke fått individuell oppfølging fra Nav. Disse mottar dermed ikke den minimumsoppfølgingen tiltaksforskriften krever.

– Tidlig innsats er viktig for å lykkes med å få personer i arbeid. Lang ventetid kombinert med manglende oppfølging når personer først er i gang i et tiltak, kan føre til at tiltaket ikke gir ønsket effekt. Konsekvensen er at personer som kunne ha kommet i varig arbeid, ikke gjør det. Det er kritikkverdig at et stort antall brukere ikke får oppfølging som forutsatt, sier Riksrevisor Per Kristian Foss.

Manglende dokumentasjon skaper usikkerhet

Undersøkelsen viser også at det i mange saker ikke er dokumentert skriftlig at tiltaket som blir tildelt, er vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren skal kunne skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid.

Den lovpålagte aktivitetsplanen skal sikre at oppfølgingen er målrettet og tilpasset den enkeltes behov og arbeidsevne.

– Mange tiltaksdeltakere mangler aktivitetsplan, og dette er sterkt kritikkverdig, sier Foss.

– Mangler ved dokumentasjon kan skape betydelig usikkerhet om hvilke vurderinger som er gjort. Det ivaretar heller ikke hensynet til brukernes rettssikkerhet eller god forvaltningsskikk.

Riksrevisoren mener at Velferdsetatens arbeid med arbeidsmarkedstiltak må styrkes slik at mennesker med behov for arbeidsrettet bistand får nødvendige og hensiktsmessige tiltak.