– Nav kommer for sent på banen

Økt arbeidsdeltakelse for utviklingshemmede har vært et viktig politisk mål siden 1950-tallet. Likevel deltar svært få i arbeidslivet, viser en studie fra NTNU Samfunnsforskning.

NTNU-forskere har undersøkt deltakelsen i arbeidslivet for personer med utviklingshemming. Samtidig har de sett på skolers tilrettelegging for elever med utviklingshemming med tanke på framtidig arbeidsdeltakelse. Forskernes funn er presentert i rapporten «Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming».

Krever tverretatlig samarbeid

Tverretatlig samarbeid er en avgjørende faktor for å få flere utviklingshemmede i arbeid, påpeker Christian Wendelborg. Han er medforfatter av rapporten og forskningsleder ved NTNU Samfunnsforsknings avdeling Mangfold og inkludering.

Å tilby utviklingshemmede uføretrygd uten å foreta arbeidsevnevurdering er vanlig praksis i Nav.

– I utviklingshemmedes overgang til voksenlivet ser vi at det tverretatlige samarbeidet mellom skole, helsevesen, kommune og Nav blir komplisert, sier han og legger til:

– Spesielt Nav kommer sent på banen når det gjelder planlegging, og når de kommer inn er det gjerne med en uføretrygd. Det vil si at arbeidsevnevurdering i liten eller ingen grad blir foretatt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

MÅ INKLUDERES: – Arbeidslivet utviklingshemmede skal delta i, er ikke et isolert arbeidsliv, påpeker Christian Wendelborg, som er forskningsleder ved NTNU. Foto: NTNU Samfunnsforskning
 

Uføretrygdes tidlig

Over 80 prosent av utviklingshemmede ender faktisk opp som uføretrygdede allerede i 18-19-årsalderen, kan Wendelborg fortelle. I 26-årsalderen gjelder det så godt som alle utviklingshemmede.

– Å ikke gi denne gruppen arbeidsevnevurdering før de tilbys uføretrygd er en lovfestet mulighet Nav har, men at det er en så vanlig praksis er veldig synd, sier forskeren.

At mange utviklingshemmede går glipp av muligheten til å jobbe, henger også sammen med skolens forventninger og føringer, understreker han.

– Vi ser at skolen ofte legger lista for kompetanseoppnåelse lavere enn nødvendig. Det gjør det enda vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet.

– Skal ikke delta i et isolert arbeidsliv

Fra skolens side skorter det også på undervisning med jevnaldrende uten utviklingshemming, forteller forskeren. Det kan være problematisk.

– Arbeidslivet utviklingshemmede skal ut i, er ikke et isolert arbeidsliv. Derfor er det viktig at de får delta i ordinær undervisning og opplæringssituasjoner, slik at de får kjennskap til sosial deltakelse med elever som representerer normalbefolkningen ellers.

Den unge må involveres i planleggingen i mye større grad.

Må involvere den unge

Selv om de ulike etatene tar mange hensyn, må den individuelle planleggingen bli bedre, fastslår Wendelborg. For at unge med utviklingshemming skal være bedre forberedt på voksenlivet og tilegne seg ferdighetene som trengs i arbeidslivet, er medbestemmelse og selvbestemmelse viktige punkter.

– Den unge må involveres i planleggingen i mye større grad, slik at det blir tatt hensyn til vedkommendes ønsker og mål for framtida, sier forskeren.

Han påpeker at det er viktig å inkludere familien, fordi de kjenner den unges forutsetninger aller best.

– Familien spiller en viktig rolle i overgangen til et voksenliv, også uavhengig av om personen det gjelder skal ut i arbeidslivet eller ikke.

Utenforskapet øker

Arbeidsdeltakelsen blant utviklingshemmede er lav i både vernet og ordinært arbeid.

I en artikkel i magasinet Velferd 2-2018 framkom det at hele to av tre voksne utviklingshemmede mangler jobb eller dagtilbud. Rapporten fra NTNU slår fast at andelen utviklingshemmede uten dagaktivitet har økt siden årtusenskiftet.

Hva som har forårsaket dette, er usikkert, men Wendelborg ser noen mulige faktorer som kan bidra til å forklare utviklingen.

– Tidligere var vernede og tilrettelagte arbeidsplasser forbeholdt utviklingshemmede. Slik er det ikke lenger, og det vil være naturlig å anta at andre grupper som psykisk syke og innvandrere utkonkurrerer de utviklingshemmede.

Dette gjør det vanskeligere for utviklingshemmede å sikre seg vernede arbeidsplasser, mener han.

– I tillegg har nok effektivitetskravene i vernede bedrifter endret seg. Mitt inntrykk er at det finnes mindre repeterende arbeid som passer for utviklingshemmede, sier Christian Wendelborg.

Arbeidsrettingen slutter før den har begynt.

– Nedslående lesning

Mangel på varige tilrettelagte arbeidsplasser er noe arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter ASVL tidligere har slått alarm om. Foreningen har etterlyst så mye som 2000 nye tiltaksplasser i inneværende stortingsperiode, men så langt er det kun blitt innvilget litt over 300.

At få tilgjengelige arbeidsplasser for utviklingshemmede har direkte effekt på utdanningstilbudet og –kvaliteten, mener ASVL er sørgelig.

– Det er nedslående lesning. Skolene ser at sjansen for arbeid er liten i den andre enden, dermed slutter arbeidsrettingen før den har begynt, sier Flemming Trondsen, informasjonssjef i ASVL.

Flere tilrettelagte jobber er derfor helt avgjørende for å lette overgangen fra skole til arbeid, ifølge informasjonssjefen.– Flere jobber sikrer at unge mennesker ikke går rett ut i arbeidsløshet, og det gir noe å strekke seg etter, både for skolene og elevene selv, sier Trondsen.