Måtte stenge Norges første «hacker house»

I februar i fjor var det offisiell åpning av «Gobi-huset». Etter å ha bodd i et såkalt «hacker house» i Silicon Valley, bestemte app-gründerne fra Trondheim å starte opp et lignende hus på Frogner i Oslo.

• LES OGSÅ | Ni feller gründere bør unngå

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre var invitert til åpning, men takket nei i siste sekund da han fikk en telefon fra rådgiveren sin Lars Mattis Hanssen. Han stilte spørsmål ved bedriftens arbeidssituasjon knyttet til lønn, antall ansatte og arbeidstid. Det endte med en del oppstyr og avisoverskrifter da Støre valgte å ikke dukket opp på åpningen av huset.

Nå, ett og et halvt år etter oppstart, blir huset kun brukt som bosted for gründerne og deres ansatte.

– Vi opplever at det er litt mange reguleringer som ikke føles hensiktsmessige for oss som en startup. Gobi-huset funket veldig lenge for oss, men nå har selskapet kommet i en fase der vi har eget kontor, sier administrerende direktør og medgründer i Gobi, Kristoffer Lande, som fremdeles bor i huset.

Ansatte i selskapet får også tilbud om å leie, men selve arbeidsdagen er flyttet til kontorlokalene til gründerfellesskapet Mesh i Oslo sentrum.

Per i dag er det en del som tar fokus bort fra det vi ønsker å fokusere på, nemlig fremdrift.

Effektiv måte å drive selskap

Gobi-gjengen bodde i et hacker house i Silicon Valley tidligere, men slet med at de store selskapene ofte stjal ansatte fra oppstartsbedrifter. Samtidig var det også en fare for at de norske gründerne ble utmeldt av folketrygden. Derfor bestemte de seg for å flytte hjem og åpne Norges første hacker house i Oslo.

– Vi opplevde det som en veldig god og effektiv måte å jobbe og bo på. Hvis man kommer opp med noen sykt gode ideer mens man står i dusjen, har man muligheten til å diskutere de før man kommer på jobb neste dag og har glemt dem. Skjer det noe midt på natten, går det an å vekke den som er ansvarlig, sier Lande.

• LES OGSÅ | – Gründere mangler etisk kompass

Det kan skje ting når som helst når man driver en oppstartsbedrift. Gründerne er avhengige av å fikse problem når de oppstår, ikke når folk endelig kommer på jobb igjen. Det er en annen kultur enn det man har i næringslivet til vanlig.

– Det er kort vei fra ide til kollega. Det er ikke nødvendigvis 8-4 som er den beste og mest effektive arbeidstiden for oss. Det kan være at vi har behov for en arbeidsgruppe fra 8-12 på kvelden.

I starten har selskap gjerne ikke mye egenkapital, og hacker homes kan være en effektiv måte å drive et selskap på. Da kan det være greit å ha ett lokale - og ikke mange.

Tar fokus bort fra fremdrift

Lande forklarer at de samme reguleringene som passer for ansatte på et sykehus, ikke nødvendigvis passer for ansatte i en oppstartsbedrift. Det er andre ting som driver de ulike arbeidsplassene, og helt andre grunner til at man kommer på jobb.

– Jeg forstår at en lastebilsjåfør ikke kan jobbe 18 timer i døgnet, men hvis en ansatt i en oppstartsbedrift har lyst til å gjøre det, bør det kunne tilrettelegges for det. Per i dag er det en del som tar fokus bort fra det vi ønsker å fokusere på, nemlig fremdrift. Det er synd, sier han.

• LES OGSÅ | Her er det gunstigst å starte bedrift

Direktør for Område arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, har forståelse for utfordringene som disse gründerne har møtt på. NHO kan se at et såkalt «hacker house», hvor alle involverte i bedriften bor og arbeider sammen, kan være et godt virkemiddel når nye virksomheter skal etableres og vokse.

– Samtidig har regulering av arbeidstid et felles utgangspunkt i arbeidsmiljøloven for alle arbeidstakere i Norge. Den er en vernelov, som setter grenser for omfang og tidspunkt for når man kan jobbe, forklarer hun.

Norge står heller ikke fritt til å regulere arbeidstid, fordi landet er forpliktet til å følge det såkalte arbeidstidsdirektivet som gir felles minimumsregler om arbeidstid i hele EU-/EØS-området.

– Men dermed skulle det heller ikke være spesielt mye vanskeligere i Norge enn i andre land, sier Melsom.

Smutthull

Melsom forklarer at bestemmelsen om kveldsarbeid derimot gir en viss fleksibilitet. Den åpner for at de ansatte som ønsker det, etter avtale med arbeidsgiver, kan legge deler av arbeidet til tidsrommet mellom klokken 21 og klokken 23, uten at dette regnes som nattarbeid.

– I tillegg er det slik at ansatte i såkalt «særlig uavhengig stilling» er unntatt begrensningene i arbeidstidsreguleringen. En særlig uavhengig stilling har en tydelig selvstendighet når det gjelder hvordan arbeidsoppgavene skal organiseres og gjennomføres, og til hvilken tid de skal utføres, sier hun.

• LES OGSÅ | Slik investerer du i startups

Selv om disse ansatte er unntatt arbeidstidsreglene, skal de etter loven likevel sikres en forsvarlig arbeidstidsordning med tanke på uheldig fysisk og psykisk belastning.

– Det er også viktig å skille mellom ansatte i bedriften og selvstendig oppdragstakere. Oppdragstakere er ikke omfattet av begrensningene knyttet til arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Dersom det er selvstendige oppdragstakere som bor og arbeider sammen i et «hacker house», vil møter og arbeid kunne legges til de tidspunkter som passer de involverte, sier hun.