Lønnstilskudd gir størst overgang til jobb

Mer enn 40 000 unge mellom 18 og 29 år er registrert med nedsatt arbeidsevne. Det vil si at én av tjue i denne aldersgruppen har såpass alvorlig sykdom eller psykiske/sosiale problemer at de trenger ekstra oppfølging fra Nav for å skaffe seg eller beholde arbeid.

• LES OGSÅ: Satsingen på lønnstilskudd doblet under Solberg

– Mange av disse ungdommene har ikke fullført videregående skole. De har ofte også foreldre med lavere utdanning, lavere yrkesinntekt og høyere overføringer fra staten sammenlignet med jevnaldrende som ikke er registrert med nedsatt arbeidsevne, sier Inés Hardoy.

Hardoy er forsker ved Institutt ved samfunnsforskning (ISF) og medansvarlig for rapporten «Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne».

Rapporten tar for seg hva som kjennetegner unge med nedsatt arbeidsevne sammenliknet med andre jevnaldrende. Og vel så viktig: Hva slags tiltak er det som fungerer for å hjelpe dem videre i livet med jobb og utdanning, i stedet for å ende som uføretrygdede?

Ulike problemer i ulike aldersgrupper

Forskningsarbeidet bygger på en kartlegging av alle mellom 18 og 29 år som ble registrert med nedsatt arbeidsevne hos Nav i perioden 2002-2012. Disse ble også fulgt videre fram til utgangen av 2014.

Ved å se på kjennetegn hos disse unge, har forskerne registrert en viss forskjell mellom aldersgruppene.

• LES OGSÅ: Lønnstilskudd ga svenske bedrifter høyere overskudd

Spesielt hos de yngste, de mellom 18 og 19 år, er det et sammenfall mellom mangel på utdanning og nedsatt arbeidsevne. Lite eller ingen arbeidserfaring spiller større rolle blant dem oppover i 20-årene.

Forskerne har ikke funnet store forskjeller mellom kjønnene, men registrerte en underrepresentasjon av innvandrere med bakgrunn fra land utenfor Europa.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ULIKE TILTAK: – Lønnstilskudd og opplæringstiltak er det som ser ut til å fungere mest etter hensikten, forteller forsker Inés Hardoy. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)

Lønnstilskudd fungerer bra

Unge med nedsatt arbeidsevne er en prioritert gruppe hos Nav i tildelingen av arbeidsrettede tiltaksplasser.

Opplæringstiltak og arbeidspraksis er de klart mest brukte tiltakstypene for denne gruppen. I tillegg benyttes lønnstilskudd og oppfølging.

– Lønnstilskudd og opplæringstiltak er det som ser ut til å fungere mest etter hensikten, ifølge Inés Hardoy.

– Unge som deltar på disse tiltakene, har lavere sannsynlighet for å gå over til trygd og høyere sannsynlighet for å begynne å arbeide eller ta utdanning sammenliknet med unge som ikke deltar på noe tiltak. Over halvparten som arbeidet med lønnstilskudd, kom over i vanlig jobb, sier hun.

Arbeidspraksis og oppfølgingstiltak har mer blandede resultater, viser forskningsrapporten fra ISF.

Tiltak for å motarbeide utenforskap og helseproblemer burde settes inn tidlig.

En tredel i arbeid

Noe av det forskerne har sett på, er hvordan det etter hvert gikk med de unge som på et eller annet tidspunkt mellom 2002 og 2012 ble registret hos Nav med nedsatt arbeidsevne.

Arbeid, utdanning eller trygd. Det er de tre alternativene på sikt for alle som blir registrert med nedsatt arbeidsevne. Blant ungdommene som ISF-forskerne fulgte, kom om lag en tredel ut i arbeid. Ti prosent begynte med utdanning, mens 14 prosent ble trygdet.

De øvrige, drøyt 40 prosent, var fortsatt registrert med nedsatt arbeidsevne da forskerne avsluttet sitt arbeid.

I gjennomsnitt tok det mellom 18 og 33 måneder for de unge å komme seg videre til utdanning, jobb eller varig trygd.

De som begynte med studier, hadde i snitt hatt nedsatt arbeidsevne i 18 måneder, mens de som ble trygdet brukte 33 måneder på en avklaring. De som begynte å arbeide, var registrert med nedsatt arbeidsevne i gjennomsnittlig 20 måneder for de kom i jobb.

Trenger mer kunnskap

Unge med nedsatt arbeidsevne som har fullført videregående utdanning, har mindre sannsynlighet for å gå over til trygd enn de som ikke har gjennomført videregående, viser analysene fra Institutt for samfunnsforskning.

Derfor er det viktig å ta tak i årsakene til at enkelte unge slutter skolen.

– Ofte kan det være noe med livssituasjonen eller noe som har skjedd langt tilbake, som gjør at en ungdom ikke fullfører skolen. Disse tingene må i større grad takles av skolen eller i samarbeid med skolen, sier Inés Hardoy.

– Tiltak for å motarbeide utenforskap og helseproblemer burde settes inn tidlig, allerede på barnetrinnene, for bedre å fange opp når problemene oppstår og hvordan de skal bearbeides.