Svenske bedrifter som ansatte folk på lønnstilskudd gjorde det godt. I hvert fall før Sverige la om ordningen sin.
Rawpixel
Lønnstilskudd ga svenske bedrifter høyere overskudd
Satsingen på arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er doblet siden 2013.
Forskere tror det er et godt virkemiddel for å få flere over i ordinært arbeid.
Nå viser det seg at det også kan komme bedriftene til gode.
I en fersk working paper dokumenterer de svenske forskerne Stefan Lombardi, Oskar Nordström Skans og Johan Vikström ved Institutet för arbetsmarknads- och utbildningspolitisk utvärdering, IFAU, at lønnstilskudd som gikk til arbeidsgivere, hadde en positiv effekt på bedriftene i Sverige i perioden fra 1998 til 2006.
Bakgrunnen for studien var en frykt i Sverige for at bedrifter som er storforbrukere av ansatte på lønnstilskudd lever på lånt tid - de hadde rett og slett ikke klart seg uten tiltaket.
Men funnene viser nå at den frykten er helt ubegrunnet.
Ikke bare ansatte lønnstiltak-bedrifter flere personer, de hadde også høyere produktivitet og høyere overskudd i årene etter.
Og det fantes heller ingen tegn til at bedriftene slet økonomisk i tiden før de hentet inn arbeidskraft på tiltak.
Faktisk var de nesten identiske på en lang rekke variabler som tilsvarende bedrifter som ikke benyttet seg av ordningen.
Kritisk rolle
Men det er et men. En viktig betingelse for de gode effektene var at det var en person som jobbet spesifikt med saken ved det lokale arbeidskontoret.
Denne personen bidro til å finne gode matcher mellom kandidat og arbeidsgiver og kunne sile ut mindre seriøse henvendelser.
Slik var det i Sverige mellom 1998 og 2006.
Men siden har svenskene gradvis sluttet med slik oppfølgning i sine ordninger.
I 2007, etter at Fredrik Reinfeld ble statsminister da de borgerlige vant valget året før, kom programmet Nystartjobb som ga alle arbeidsgivere like muligheter til å få en subsidie dersom de ansatte en langstidsledig person.
Dette var et mer regelstyrt system uten arbeidsmarkedskonsultene som portvakter.
Da forsvant også de mest positive effektene, skriver forskerne.
I studien sin har forskerne lukt bort muligheten for at svingninger i økonomien eller antallet nyankomne flyktninger kan ha påvirket resulatene.
Portvaktene trengs
Forsker ved IFAU, Anders Forslund har nylig gått gjennom det svenske systemet for arbeidsmarkedstiltak siden 80-tallet.
Selv om det er klare forskjeller mellom det norske og det svenske systemet, er funnene hans til dels overførbare.
Forslund peker på et argument for en effektiv portvakt som for eksempel Arbetsförmedlingen i Sverige eller NAV i Norge.
Blant annet viser det seg at dersom arbeidsmarkedstiltakene rettes mot de som står lengst fra arbeidsmarkedet, blir fortregningseffektene størst.
Dette har vært en av de fremste krtikkene mot lønnstilskuddsordningen.
Men Forslund peker på at disse effektene kan være ønskelige - i hvert fall dersom målet er å opprettholde størst mulig yrkesdeltakelse.
«Det bli sterkere konkurranse om jobbene, lavere lønninger og på sikt også høyere sysselsetting», konkluderer han.
Men det krever altså en viss styring av tiltaket mot disse gruppene.
– Store forskjeller
I motsetning til situasjonen i Sverige har NAV i Norge litt innflytelse over hvem som får lønnstilskudd i dag. Man må blant annet ha nedsatt arbeidsevne.
Arild Grande (Ap) advarer mot store kvalitetsforskjeller på kontaktpersonene. Foto: NTB Scanpix.
Arild Grande i Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg er opptatt av å verne om dette.
– Det er viktig med dedikerte kontaktpersoner i NAV som kan se både muligheter, forutsetninger og behovene som arbeidsgiverne har, sier han.
Grande forteller at han har besøkt flere arbeidsgivere som ønsker å legge til rette for å ta inn flere på tiltak - for eksempel arbeidstrening, men som opplever store kvalitetsforskjeller på kontaktpersonene.
– Det er også et problem når bemanningsbyråene tar seg av en for stor del av formidlingen, sier han. – De er ofte mer opptatt av høy gjennomstrømning enn det NAV er og må gjøre en bedre jobb.
