Lønnsforskjellene øker raskere i stat og kommune enn i privat næringsliv

I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare en måned i høyeste lønnsgruppe, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

• LES OGSÅ: – Hvis vi ikke skal ende opp som herskap og tjenere må vi godta større lønnsforskjeller

I 1997 var månedslønn i alt per heltidsekvivalent, heretter kalt månedslønn, til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest lønte jobbene. I 2017 er tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.

Lønnsulikhetene øker i det offentlige

Lønnsnivået er ulikt i forskjellige sektorer i norsk økonomi. I privat sektor inkludert offentlig eide foretak er gjennomsnittlig månedslønn om lag 44.800 kroner, mens månedslønna i staten er tilsvarende drøyt 48.000 og 40.400 i kommunal sektor.

Tallene gjelder per september 2017. Gini-koeffisienten i privat sektor, var på samme tidspunkt 0,23, opp fra 0,21 i 2008. Til sammenlikning er lønnsulikheten mindre i offentlig sektor med så vidt over 0,15 i 2017. Men veksten i ulikhet er derimot større i offentlig sektor.

• LES OGSÅ: FO ber fagforeninger bli med i kampen mot ulikelønn

I 2008 var ulikheten målt med Gini 0,125 og steg mer enn i privat sektor i samme periode. Fra 2008 frem til 2017 har Gini-koeffisienten i offentlig sektor steget med 21,4 prosent til 0,232. Til sammenlikning var det en økning på 7,7 prosent for privat sektor i perioden.

– Vi kan ikke gjennom denne analysen forklare hvorfor utviklingen i de to sektorene har vært så vidt forskjellig. Det fremgår i alle fall tydelig at begge de undersøkte gruppene har samme hovedtrekk som bekrefter det vi så for alle arbeidsforhold: at ulikheten er økende, skriver SSB-forfatterne.

Lønner seg ikke å forbli i samme jobb

Ansatte som forblir i samme yrke det meste av karrieren, vil trolig ha mindre utvikling i lønn over tid sammenliknet med de som bytter karriere. For slike tilfeller blir en eventuell høyere plassering i lønnsfordelingen en følge av endring i avlønningen i dette yrket over tid sammenliknet med andre jobber.

En alternativ forklaring på høyere lønn er at det er mulig for den ansatte å bevege seg høyere opp i fordelingen i nevnte yrkesgruppe ved å ta arbeid hos arbeidsgivere som lønner bedre, eller at erfaring gjennom ansiennitet og tilleggsutdanning åpner for bedre avlønning innenfor det aktuelle yrket.

• LES OGSÅ: Deler inntekt med selfies

Tømrere og snekkere hadde som yrkesgruppe en gjennomsnittlig månedslønn i alt på 34.700 kroner i september 2017. Halvparten av alle tømrere og snekkere befant seg i intervallet mellom 30.600 og 38.800 kroner.

Siden grensen mellom desilene er mindre i midten av fordelingen vist i figur 2, vil mange snekkere befinne seg i desilene fra 2 til 5. De vil altså kunne bevege seg i løpet av karrieren sin som snekkere. Hvilken etasje eller hvilket trinn man beveger seg fra og til, vil altså avhenge av mange forskjellige faktorer.

Kvinner tjener mindre

Kvinner er hyppigere representert i lavere deler av lønnsfordelingen, mens menn er i overtall i øvre del. Kvinners lønnsfordeling kjennetegnes av at den er mer sammenpresset. Det er med andre ord kortere avstand mellom de dårligst betalte og de best betalte kvinnene sammenliknet med menn.

Tilstrømming av arbeidstakere som hyppigere tar jobber med lavere lønn eller omvendt vil påvirke lønnsfordelingen og målingen av ulikhet. Inntektsfordelingen har gjennom flere år blitt påvirket av innvandringen der mange har lavere inntektsnivå enn øvrige bosatte.

• LES OGSÅ: Satsingen på lønnstilskudd doblet under Solberg

Innvandrere hadde en månedslønn som i gjennomsnitt utgjorde 86 prosent av lønna for ikke-innvandrere. Lønnsnivået varierer mye avhengig av hvor innvandrerne kommer fra, og hvilket yrke de har.

Forskjellene øker raskere i Norge enn andre OECD-land

Fra 2000 til 2015 vokste ulikheten i Norge mer enn i de fleste andre land ifølge sammenlikninger gjort av OECD.

SSB har rangert de 25 OECD-landene fra mest ulikt fordelt til minst ulikt fordelt lønn. Ifølge dette målet er Norge nest sist, altså med liten ulikhet, blant 25 land. Dette til tross for at veksten i ulikhet her til lands har vært større enn for andre mange land.

• LES OGSÅ: ​Kan arbeidsgiver lønne to arbeidstakere i samme stilling ulikt?

Ved å måle ulikhet på denne måten kommer de fleste land ut med en større avstand mellom forskjellige punkter i fordelingene i perioden 2000–2015 sammenlignet med Norge, men Norge har hatt en større utvikling i ulikhet over tid.

Mange av endringene i perioden kan riktignok være en følge av nye eller endrede reguleringer av arbeidsmarkedet og finanskrisen som inntraff midt i perioden.