Ansatte blir syke av ensomhet – ledere tar ikke HMS-ansvar

Svært mange har en jobb som innebærer at de arbeider alene, uten kolleger i nærheten, i lange perioder. Det viser en ny undersøkelse utført av Fafo blant ansatte organisert i fem ulike LO-forbund.

For mange fører en slik arbeidshverdag til økt stress og helseplager, og få oppgir at det er opp til dem selv om de jobber alene eller ikke.

Det er det ledelsen som bestemmer.

• ENSOMME ARBEIDERE. Totalt svarer 62 prosent av medlemmene som deltok i spørreundersøkelsen at de har en jobb som innebærer at de jobber alene uten kolleger i nærheten i en fjerdedel av tiden eller mer.

• HELT ALENE. Av disse er andelen som svarer at de jobber alene nesten hele tiden, 27 prosent. Det er store forskjeller fra mellom yrkene og forbundene. 54 prosent av transportarbeidere oppgir at de jobber alene hele tiden.

• HELSEPLAGER. Andelen som mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes alenejobbing, er på om lag 20 prosent i flere av forbundene.

«Informantene i de fem forbundene tegner et generelt bilde av at virksomhetens ledelse har liten interesse for HMS-utfordringer knyttet til alenearbeid,» skriver Fafo-forsker Mona Bråten i rapportens sammendrag.

• LES OGSÅ | Norske arbeidsplasser blir tryggere

Særlig ansatte i tekniske yrker og innen helse- og omsorgssektoren er mange redde for å gjøre feil i arbeidet når de jobbet alene, ettersom dette kan «medføre fatale konsekvenser for liv og helse».

Undersøkelsen viser også at mye av alenejobbingen skjer på kveld eller natt, og mange opplever det vanskelig å tilkalle hjelp fra kolleger eller overordnede. I mange tilfeller er det også vanskelig å skaffe vikar ved korttidsfravær, ifølge rapporten.

Ubehagelige situasjoner

De anonyme informantene som har medvirket til rapporten forteller om en rekke ubehagelige situasjoner som har oppstått som følge av pålagt alenearbeide.

Eksempler på dette er:

• HANDEL & KONTOR. «Synes det er meget ubehagelig å fly på toalettet, da jeg har null oversikt over butikken og må ha dodøra åpen for å lytte om jeg hører at noen kommer inn i butikken.»

• FAGFORBUNDET. «Arbeid i høyden uten sikring. Arbeid med sterke kjemikalier uten nødvendig kompetanse. Lange dager med gammelt utstyr.»

• NORSK TRAFIKKARBEIDERFORBUND. «Kjører pasienter. Rus og psykiatri kan være en utfordring når man kjører alene. Særlig på natten. Har hittil fått assistanse av politi, legevakt og AMK-sentral ved behov.»

• INDUTSRI ENERGI. «Sterkt tidspress fra operatørselskap gjør situasjoner med problemer veldig utfordrende når det gjelder å ta rett beslutning uten å ha tid eller mulighet til å diskutere situasjon med kollegaer.»

• NORSK JERNBANEFORBUND. «Aggressive kunder, kranglete og irriterte.»

Bråten mener at manglende oppfølging av disse forholdene kan være brudd på premissene for alenearbeid i arbeidsmiljøloven, hvor det stilles flere krav om at både fysiske og psykososiale risikofaktorer skal vurderes ved slike arbeidsforhold.

«Ulike HMS-konsekvenser av alenearbeid kan påvirke helsen og hvordan man trives på jobben. En relativt stor andel svarer at de opplever stress når de jobber alene. Andelen som mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes alenejobbing, er på om lag 20 prosent i flere av forbundene,» skriver Bråten i rapporten.

Sikkerhet

Likevel svarer drøyt halvparten av alle informantene, uavhengig av forbund, at det er satt inn sikkerhetstiltak der arbeid utføres alene. Oftest innebærer tiltak som skal øke sikkerheten omkring arbeid som utføres alene overvåkningskamera og kommunikasjonsutstyr.

Disse tiltakene er i tråd med arbeidsmiljøloven og den såkalte internkontrollforskriften, som kommer med klare føringer for hvordan en bedrift skal jobbe med HMS.

• LES OGSÅ | Skal du være kreativ, må du ha tid for deg selv

I mars ble imidlertid den nye standarden ISO 45001 lansert. Det er en ny internasjonal ledelsesstandard for arbeidsmiljø og sikkerhet, som bygger videre på internkontrollforskriften. Dette er sannsynligvis en av de mest omfattende av alle ISO-standardene, og har til hensikt å hjelpe virksomheter å jobbe mer systematisk med arbeidsmiljø, og stiller krav til blant annet psykososialt miljø, ledelsens engasjement og involvering av ansatte.

– Arbeidsmiljøloven regulerer enkeltområder og styring i norske virksomheter, og internkontrollforskriften er forankret i denne loven. Denne standarden tar det imidlertid litt videre. Den inneholder alle åtte kravene i internkontrollforskriften, men går lengre, og er enda mer spesifisert, sa revisjonsleder i klassifikasjonsselskapet DNV GL, Morten Taraldsvik, til Dagens Perspektiv da standarden ble kjent i februar.

– Siden det er en standard gir det dessuten bedrifter muligheten til å sertifisere seg. Da får de en sertifisering for tre år, der vi kommer tilbake og reviderer tilstanden i virksomheten hvert år. Hvis de ikke overholder kravene, kan vi fjerne sertifiseringen. Dette sørger for at de hele tiden holder seg innenfor myndighetskravene. Standarden blir derfor et verktøy for virksomheter, som kommer i pakkeløsning med god veiledning fra oss, tilføyer han.

• LES MER | En ny standard for arbeidsmiljø