Førsteamanuensis ved PHS, Rune Glomseth, håper videreutdanningen av politiledere fører til at flere i etaten tar del i det offentlige ordskiftet.
MPH
Lærer politiet å kritisere sine egne
18 av morgendagens potensielle toppledere i politiet sluttfører sin videreutdanning på Politihøgskolen (PHS) i løpet av den neste måneden, helt i tråd med Nærpolitireformen. Med fullført kurs stiller de sterkt når lederposisjonene rundt om i de ulike politidistriktene skal fylles – en prosess som allerede er på overtid.
En del av kurset innebærer å skrive en kronikk med kritisk blikk på eller i sammenheng med egen etat.
– Mange er redde for å gjøre dette, å ta offentlig standpunkt i saker som gjelder egen arbeidsplass, sier kursleder og førsteamanuensis Rune Glomseth ved Politihøgskolen (PHS).
Ingen «monster» i politiet
Det samme ser de viktigste fagforeningene som organiserer politifolk: Politiets Fellesforbund (PF), Politijuristene og Norges Politilederlag (NPL). Denne uken holdt de et miniseminar for årets kull på lederutdanningen i politiet.
Der kom det frem at det sjeldent tar mer enn en time etter publisering av aviskronikker eller andre offentlige ytringer om etaten, før overordnede er på pletten for å gi beskjed om at «slikt tar vi internt».
– Er presset så stort at det er best å ikke si noe? Hvem skal bringe opp kritikkverdige forhold i samfunnsdebatten om ikke lederne, spør PF-leder Sigve Bolstad.
Frykten for å ta ordet i samfunnsdebatten har blitt ekstra tydelig i løpet av den pågående Nærpolitireformen, mener han. PF-leder Sigve Bolstad (venstre) mener Nærpolitireformen truer ytringsfriheten i politiet. (Foto: MPH)
– Vi gjennomfører historiens største reform i politiet. Hvor mye rom er det for ytringsfrihet når man skal kutte så mange lederstillinger og er i knallhard konkurranse med andre?
Han tror for eksempel at daværende justisminister Sylvi Listhaug slapp for lett unna da hun i vår karakteriserte pedofile som «monstre».
– I dag er det er tonen fra toppen - departementet og direktoratet - som setter dagsorden, sier Bolstad.
- Politidirektoratet: – Det er ingen tvil om at ansatte i det offentlige har ytringsfrihet
God politikk trumfer godt politi
Også Sverre Bromander, leder for Politijuristene, mener politireformen preges av tung politisk styring. Og selv om reformen var godt planlagt, har fotfolket og mellomlederne i politiet lite de skulle sagt, mener han. En av forutsetningene til Stortinget for gjennomføring av endringene var for eksempel et «mer synlig politi».
– En tilfeldig betjent ute på gata vil gå på et ran hvert 14. år. Vi styres veldig av politisk gode saker, og det gjør det krevende å være leder i politiet, sier han.
– Jeg oppfatter at det er for stort fokus på å utvide arbeidsgivers styringsrett. På den måten får ledere ikke de nødvendige motforestillingene, mener Bromander.
Han anbefaler politiledere å lære av de verdensledende selskapene som Google og Apple.
– Fokus på medbestemmelse og involvering av de ansatte kjennetegner disse selskapene. Og de er de fremste lederne i verden nå. Å ha en god dialog med sine ansatte er åpenbart viktig. Og det er ikke noe som kan overlates til HR. Lederne må kunne det.
Han mener at «lojalitet» ofte blandes sammen med «lydighet», på begge sider av bordet.
– Man skal dyrke det å få motforestillinger. Lojalitet og lydighet er ikke det samme. Lojalitet innebærer å si fra. Før rekkene samles må det være en debatt. Jo flere tanker som slippes til på startstreken, jo bedre, sier Bromander.
Folkene bak reglene
Nestleder i Norges politilederlag, Tore Salvesen, ser ofte at mellomledere i politiet står i en spagat mellom arbeidsgivers forventninger, borgernes behov og egen arbeidsplass – der politireformen er mest inngripende.
Til daglig arbeider Salvesen i skandalerammede Vest politidistrikt, og har øverste ansvar for de mest alvorlige sakene i Dark Room-etterforskningen.
– Det er ikke politisk vilje til å gi politiet nok ressurser. Vi må gjøre mer, med de samme ressursene. Da må vi bruke det vi har mest mulig effektivt, sier han.
Han er tydelig på at nøkkelen til å løse det mange opplever som begrenset ytringsfrihet i etaten ligger hos lederne.
– Vi må tenke på folkene bak reglene. Man kan ikke se medarbeiderne nok. Ledere i politiet har medarbeidere med ulik utdanning og ulik bakgrunn. Dette er utrolig viktige perspektiver, som ledere bør benytte seg av.
