Åse Pettersen Bailey leder akseleratorprogrammet TINC i Silion Valley.
Camilla Skjær Brugrand.
– Lærer mer på fire uker enn to år
Programmet springer ut fra Nordic Innovation House (NIH), som igjen drives av Innovasjon Norge. Denne høsten deltar oppstartsselskaper fra Norge, Sverige og Island i det 15. leveåret til programmet. Nå ønsker også Finland og Danmark å delta.
– I løpet av fire uker blir selskapene plukket fra hverandre og puttet sammen igjen på en litt annen måte i løpet av de fire ukene de er her, forteller Bailey Dagens Perspektiv på det nordiske tilholdsstedet i Palo Alto.
Bailey var med på å starte teknologiinkubatoren TINC i 2012. De fleste programmene som var tilgjengelige i Silicon Valley på den tiden varte mellom fire og seks måneder og det var få internasjonale bedrifter som deltok.
De norske gründerne som hadde behov for et slikt tilbud var ofte ikke i 20-årene, og hadde familier og forpliktelser hjemme i Norge. De kunne derfor ikke være borte så lenge. Behovet til de norske gründerne ble den gang utgangspunktet for å starte arbeidet med å utvikle den nordiske inkubatoren.
En-til-en hjelp
I starten jobbet Innovasjon Norge-gjengen bare med et selskap om gangen for å møte den enkeltes behov. Det viste seg raskt at de fleste hadde felles utfordringer. Mange kom til California og trodde de hadde et superprodukt som alle ville kjøpe, men de hadde glemt en viktig ting, nemlig å snakke med kundene sine.
Noen av selskapene hadde Bailey og teamet hennes troen på, men selskapene selv mente Silicon Valley var litt for komplisert å komme inn i. De viste ikke helt hvor de skulle begynne.
– Ved å starte TINC så vi at vi kunne hjelpe flere selskaper samtidig i stedet for å jobbe en-til-en. Vi ønsket å avmystifisere og senke terskelen for å komme til Silicon Valley.
Bailey så at flere av de norske selskapene som deltok i lokale inkubatorer reiste mye frem og tilbake og fikk ikke med seg hele verdien av programmet. Derfor bestemte Innovasjon Norge seg for å lage et fire ukers program som var spesielt tilpasset norske selskaper. Dette var den høyeste terskelen for hvor lenge nordmenn kunne være borte.
– Vi så at programmet traff og ikke minst lærte vi mye om behovene deres av piloten.
Mye har blitt endret siden det første programmet, og stadig vekk legges det til og fjernes elementer fra TINC.
Kjernementorer
Mange akseleratorprogram skryter ofte på seg hundrevis av mentorer som hjelper selskapene gjennom oppholdet. TINC har derimot bare syv kjernementorer som er forpliktet til å møte selskapene en gang i uken under oppholdet. Alle mentorene er lokale i området.
– Det viktigste for oss er at mentorene er lokale i markedet og har nettverk. De jobber i større selskaper, startups, sitter i styrer eller er investorer. De har hver sin styrke, men er ikke konsulenter, sier Bailey.
Jobben til TINC er å hjelpe selskapene med å finne sin markedsplass i det globale markedet. De norske selskapene får mange spørsmål kastet på seg, og ikke riktig like mange klapp på skulderen som de er vandt til hjemme.
– De blir utfordret på hvordan de har tenkt å selge, komme inn i markedet og skalere. Det er en virkelighetssjekk for mange.
Målet er at etter fire uker skal selskapene ha en mye bedre forståelse for hva som skal til for å skalere globalt og hvilke endringer de trenger å gjøre - både på produktet og forretningsmodellen.
– De fleste sier at de lærer mer på fire uker enn to år. Noe av tanken er at man skal føle seg lokal og at man bor her, sier hun.
Frustrerende uker
De to første ukene kan være litt frustrerende noen ganger går gründerne litt i kjelleren. Selskapene tror de hadde verdens beste produkt, men innser at de ikke har det. Da mister de ofte troen på ideen sin. De rives ned og må bygges opp igjen.
– De blir plukket fra hverandre og puttet sammen igjen på en litt annen måte, forklarer Bailey.
Selskapene som deltar i programmet kommer ofte veldig bredt fordi de kommer fra et lite marked – hvor en størrelse passer alle. Bailey mener derimot det er viktig å fokusere.
– Måten du vinner på her er at du blir skikkelig god på en ting. Du har ikke forutsetning for å vinne alle markedene som en startup med de ressursene man har.
- LES OGSÅ: – Disse bedriftene satser vi penger på
I Silicon Valley skjer ting fort. Spesielt avgjørelser må tas raskt. Bailey forklarer at de nesten aldri er det beste produktet som vinner, men de som gjennomfører best.
Et at viktig budskap er viktigheten av å bygge nettverk og relasjoner. Bonusen til deltakerne er selve nettverket som dannes i løpet av programmet.
– De lærer mye av hverandre og blir hverandres beste ambassadører lenge etter de fire ukene er over. Tidligere selskaper som har tatt del i programmet stiller også gjerne opp for de nye. De blir tett knyttet, sier hun.
Det er ikke mange av selskapene som blir værende i Silicon Valley etter at programmet er over. Det er heller ikke målet til Innovasjon Norge. Mange kommer derimot tilbake jevnlig for å ha en tilstedeværelse. Flere bestemmer seg for å flytte, men det er sjeldent det blir til Silicon Valley.
– Det er utrolig dyrt her og man skal virkelig være sikker på at dette er stedet for deg før man flytter.
Behold kompetansen hjemme
Deltakerne i TINC søker selv om å få være med på de to programmene som NIH kjører i året. I første runde gjør Bailey og teamet hennes en vurdering om selskapene er for unge til å delta.
– Det er ikke et sort-hvitt svar på hvem som lukes ut, sier hun.
Deretter tar de en prat med selskapene på Skype og tar neste utvelgelserunde sammen med en av deres lokale mentorer. Det er viktig for Innovasjon Norge at markedet er med på å velge ut selskapene.
– Vi prøver å finne ut om selskapet har riktig team, om det er rett tidspunkt for dem og om en deltakelse er rett for begge parter.
De ender ofte opp med å ta inn 20-25 prosent av søkerne. I hver runde er det mellom 7 til 13. Hvis det kommer to personer fra hvert selskap er de tilsammen 20 personer.
Innovasjon Norge har en klar oppfordring til oppstartsbedrifter som søker lykken i California: aldri ansett teknisk kompetanse her. Det må man beholde hjemme.
– Det er vanskelig å konkurrere med de største her. Du vil ikke klare å matche lønningene eller velferdspakkene som et utenlandsk selskap i tidlig fase. Du får to ingeniører for prisen av en hjemme i Norge. Nordmenn er i tillegg mer lojale og hopper ikke like mye fra selskap til selskap. Det betyr mer stabilitet, sier Bailey.
Dreper myter
TINC-programmet er veldig annerledes fra det man finner i Silicon Valley. Mange steder er selve målet med programmene å skaffe investorpenger og de legger opp en klar finansieringsrute. På slutten av programmene skal man hente penger og gi bort eierandeler i selskapet.
– Det tar mye tid. TINC er mer uforpliktet og varer over en kortere periode, sier Bailey.
I løpet av TINC har selskapene en investordag hvor man bruker nordiske og amerikanske investorer for å lære hva som er viktig for en investor, hva de etter og hvilke finansieringsmodeller som finnes.
- LES OGSÅ: 12 dager i Hackerhuset
– Vi dreper også myten om at hvis man ikke får penger hjemme, kan man dra til Silicon Valley. Det er mye penger her, men det betyr også at det er et ekstremt konkurranseutsatt marked.
Hun forklarer videre at de fleste investorer i USA vil at utenlandske bedrifter skal ha hentet såkornsfinansieringen i hjemlandet. På den måten har du validert deg hjemme.
– Det er vanskelig å komme hit i tidligfase. Det er en myte at det renner penger nedover veiene her. Vår prioritet er at selskapene ikke skal kaste bort penger og tid på feil sted til feil tid. Det tar lang tid å bygge tillit for en investor som ikke kjenner deg.
X-faktor
Som en standard regel ønsker Bailey at selskapene som deltar i programmet allerede skal ha et produkt i markedet og ha fått tilbakemeldinger fra kunder. Likevel hender det nesten hver gang at de tar inn noen med såkalt «X-faktor».
– Selskapet er for tidlig ute, men vi ønsker likevel å investere i teamet. De har kanskje ikke kommet så langt som de burde, men vi ser potensiale, sier hun
Slike selskaper er derimot unntaket. Man burde ha noe data fra hjemmemarkedet slik at mentorene ikke må «gjette» hvordan ting kommer til å bli. Det er også lettere for dem å hjelpe dersom de har noe data å se på.
I høst har ni selskaper deltatt i TINC. Alle er teknologiselskaper og 80 prosent av dem handler om bedriftsprogramvare.
– Det er vanskelig å komme hit å hevde at du har det store nye innen sosiale medier hvis du ikke har en unik trekkraft, sier Bailey.
Likevel har spillselskaper som Dirtybit deltatt i TINC. De hadde allerede en million nedlastninger når de kom til Silicon Valley. Bailey beskriver dem som «helt unike». For utdanningsplattformen Kahoot fungerte TINC som en katalysator. Da Kahoot først begynte i programmet hadde de bare en quiz og hadde ikke tenkt tanken om å bevege seg inn på utdanningsmarkedet.
– De skjønte at de var på feil spor og fikk spisset hva de ville fokusere på, sier Bailey.
De fleste som har deltatt i programmet har ansatt mye flere folk hjemme i Norge. Flere arbeidsplasser er målet til Innovasjon Norge. Selv om det kan virke som om selskaper vokser seg gigantiske over natten i Silicon Valley, tar det i gjennomsnitt syv år å bygge et selskap.
– De aller fleste jobber i mange år før man hører om det.
Umulig å arrangere i Norge
Mange har lurt på hvorfor Innovasjon Norge ikke kjører et liknende program hjemme i Norge. Til det har Bailey et enkelt svar:
– Det hadde ikke vært mulig. Alle som kommer hit og opplever Silicon Valley-tankesettet sier at det hadde vært umulig, sier Bailey.
Et annet problem ville vært og flydd alle mentorene frem og tilbake mellom Norge og California.
– Det viktigste man lærer her er det tankesettet som gründerne i Silicon Valley har. Det er fullt mulig å lære det på fire uker. De endrer totalt tankesettet sitt fra den dagen de kommer til den dagen de drar. De ser på seg selv og selskapet på en helt annen måte fordi de har fått en virkelighetssjekk og utfordringer som de ikke er vandt til å få, sier Bailey.
Her lever og ånder du innovasjon og teknologi. Men det er likevel viktig at du er åpen for å endre deg, for innspill, kritikk, utfordringer og spørsmål.
– Det er en kombinasjon av alt det som gjør det umulig for oss å ha et slikt program i Norge. Her skal man fokusere på det man kan gjøre her og ikke det man kunne ha gjort i Norge. Å leve i det er veldig vanskelig å erstatte, selv om det også fins mange flinke folk i Norge, sier hun.
Flinkere til å fremme rollemodeller
Bailey mener gründermiljøet i Norge har endret seg mye i positiv retning de siste årene. Det er et større støtteapparat rundt miljøet og flere prøver å starte egne selskaper.
– Det gjør nok også til at det blir mer oppstyr rundt det hele, men det er bare bra. Likevel er det ofte de som jobber mest og best som man hører minst om.
Hun peker også på at man har flere rollemodeller i Norge nå enn det vi hadde før. Likevel mener hun vi burde bli flinkere til å fremme de rollemodellene vi faktisk har.
– Det er utrolig mange bra norske selskaper som man aldri hører om. Kanskje vi ikke er flinke nok til å fremme oss selv? Vi har kanskje ikke de store navnene, men det betyr ikke at vi ikke har gode selskaper.
Mange oppstartsselskaper som er i vekst blir ofte kjøpt opp av større, etablerte selskaper for tidlig, mene Bailey. Hun tror det hadde vært artig å se om Norge kunne ha bygget opp en næring ned større og solide selskaper.
– Vi har et sikkerhetsnettverk i Norge, så på en måte burde man tenke at det er det beste stedet å starte opp bedrifter. Hvis det ikke går bra, så ender du ikke opp på gata. Veien til gata her i California er mye kortere, avslutter hun.
