Kritisk søkelys på gründersatsing for innvandrere

Mandag 19. oktober 2015 fikk Drammen celebert besøk. Kronprinsparet kom til byen for å åpne Energetics, en årlig gründerkonferanse for innvandrere i regi av Norsk senter for flerkulturell verdiskapning (NSFV).

– Det er imponerende hva senteret har gjort. Siden det startet for ti år siden her i Drammen, har nesten 1 000 mennesker fra veldig mange land vært på kurs og 173 bedrifter er blitt startet opp, skrøt kronprinsen ifølge Drammens Tidende.

Flere ledende politikere har fulgt i kronprinsparets fotspor. Energetics 2016 ble åpnet av statsminister Erna Solberg, og fjorårets gründerkonferanse ble åpnet av daværende kommunalminister, nå kunnskaps- og integreringsminister, Jan Tore Sanner.

Les også: NSFV-leder: – Vi har bidratt til å skape jobber

Den politiske interessen for senteret i Drammen henger sammen med at det i tillegg til å drive lokal gründerveiledning for innvandrere er utpekt til å være et nasjonalt kompetansesenter for flerkulturelt entreprenørskap. Men den rollen har senteret ikke klart å fylle, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

Det har ikke blitt utviklet et godt nasjonalt samarbeid for å fremme entreprenørskap blant innvandrere.

Millionstøtte fra staten

Fafo har evaluert en tilskuddsordning for etablereropplæring for innvandrere som ble opprettet i 2014. Funnene presenteres i rapporten «På egne bein – Evaluering av et tiltak for innvandrere som vil starte egen bedrift».

Siden 2014 er det delt ut i underkant av 25 millioner kroner til prosjekter i ulike deler av landet gjennom tilskuddsordningen. Mer enn halvparten av midlene, nesten 13 millioner, har gått til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, som eies av Buskerud fylkeskommune.

Foto

USIKKER EFFEKT: – Når NSFV har fått så mye av potten, burde de tilført mer. Det er vanskelig å se en langvarig effekt av innsatsen, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik.

Rollen som et nasjonalt senter er begrunnelsen for at NSFV har fått så mye av pengene fra tilskuddsordningen. Men ifølge Fafo er det et sprik mellom ambisjoner og resultater.

– De nasjonale oppgavene NSFV beskriver for seg selv, framstår som relevante, men de har ikke klart å svare på oppgavene i praksis. Det har ikke blitt utviklet et godt nasjonalt samarbeid for å fremme entreprenørskap blant innvandrere, sier Fafo-forsker Ragna Lillevik. Hun har gjennomført evalueringen sammen med forsker Silje Sønsterudbråten.

Vanskelig å se resultater

NSFV «har ikke i tilstrekkelig grad sørget for nasjonal kunnskapssamling og kunnskapsformidling eller tilbudt tjenester som bidrar til et felles løft på fagområdet flerkulturelt entreprenørskap», skriver Fafo-forskerne i sin rapport.

Forskerne stiller spørsmål ved hvor lurt det har vært å gi så stor andel av pengene til én aktør.

– Når NSFV har fått så mye av potten, burde de tilført mer. Det er vanskelig å se en langvarig effekt av innsatsen. Det er vanskelig å se de store virkningene, sier Lillevik.

Kort tidshorisont

Fafo-forskeren mener noe av forklaringen på at forventningene ikke er innfridd, ligger i utformingen av støtteordningen. En klar begrensning er at støtte bare gis for et år av gangen.

– Kort tidshorisont og usikre rammer bidrar til at feltet blir mye preget av pilotprosjekter, sier Lillevik.

Hun påpeker at det også er uklare roller, der de ulike aktørene både er samarbeidspartnere og konkurrenter.

NSFV har deltatt i anbudskonkurranser om å drive etablererkurs i andre fylker enn Buskerud og har selv gjennomført kortere opplæring av innvandrere i andre fylker.

– Det er et felt der det er ulike aktører som konkurrerer med hverandre. Blant disse er det private aktører som leverer tjenester til det offentlige, og det er konkurranse om midlene. Konkurransen har gjort det vanskelig å få til utveksling av informasjon, påpeker Lillevik.

Målene er ikke innfridd

Evalueringen stiller ikke bare kritiske spørsmål til NSFVs virksomhet, men også til forvaltning og resultater for tilskuddsordningen som helhet. Ordningen forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Man kan stille spørsmål ved IMDis bestillerkompetanse.

«IMDi har i liten grad tatt stilling til spørsmål som hvilken innretning av prosjekter eller forhold til etablerte tjenester som er mest formålstjenlig. Resultatet er at det i dag støttes kursvirksomhet på norsk, engelsk og med tolking, med og uten individuell veiledning, innenfor og parallelt med det ordinære tjenesteapparatet som også andre etablerere bruker, og for ulike målgrupper, uten at man er nærmere å vite hvilke tilnærminger som fungerer best», skriver forskerne i rapporten.

– Man kan stille spørsmål ved IMDis bestillerkompetanse. Det kan virke som om IMDi mangler en del kjennskap til feltet og til hva som virker for innvandrergründere, sier Lillevik.

Også positive virkninger

Sprikende målsettinger, lite samordning og læring og manglende dokumentasjon av resultater er blant svakhetene som påpekes i evalueringsrapporten. Samtidig viser evalueringen at tilskuddsordningen har hatt positive virkninger, understreker Lillevik.

– Markedskonkurranse og tilgang på kortvarig prosjektstøtte har ikke vært bare negativt. Det har bidratt til iverksetting av mange nye prosjekter, og fått fram et mangfold av måter å løse oppgaven, påpeker hun.

Mange i målgruppen er nådd gjennom tiltakene som har fått støtte.

– Den har lyktes med å iverksette mange ulike prosjekter som når ut til innvandreretablerere som målgruppe. Det man ikke har fått til i alle prosjektene, er å utvikle løsninger som kan stå på egne bein uten prosjekttilskudd. Man er heller ikke nærmere å vite hvilken type tilbud som gir innvandreretablerere best forutsetninger for å lykkes, sier Lillevik.