Korttidsfravær koster næringslivet 36 milliarder kroner i året

Det viser en fersk rapport som Ny Analyse har laget for Bedriftsforbundet.

Debatten rundt «verdens dyreste sykelønnsordning» har tatt seg gradvis opp den siste tiden. Mange problematiserer langtidsfraværet og vektlegger kostnaden dette har for staten.

• LES OGSÅ: Økt sykefravær blant menn

Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen mener fokus i større grad bør rettes mot byrden som norsk næringsliv må bære.

– Over halvparten av bedriftene i vår undersøkelse sier at det er korttidsfravær med varighet på 1-3 dager som gir det aller største produksjonstapet. Med en anslått årlig prislapp for norsk næringsliv på 36 milliarder kroner for perioden bedriftene dekker sykefraværskostnadene, kan hverken politikere eller partene i arbeidslivet fortsette å ignorere dette, sier Thommessen i en pressemelding.

Verst for de små

Rapporten viser at Norges små og mellomstore bedrifter i 2017 måtte bære nesten to tredjedeler av kostnadene knyttet til korttidsfravær, tilsvarende 22,5 milliarder kroner. Bedriftsforbundet, som er den eneste norske organisasjonen som kun kjemper for de små og mellomstore bedriftenes interesser, mener den byrden er for stor.

– Vi ser tydelig at små bedrifter er mest sårbare for korttidsfravær ved at de i mindre grad har mulighet til å omfordele arbeidsoppgaver på kort varsel eller benytte seg av vikarer. Dermed vil sykefravær for disse bedriftene i større grad føre til redusert produksjon, noe som igjen slår rett inn på lønnsomheten», sier Thommessen. 

• LES OGSÅ: Nordmenn har høyest sykefravær i Skandinavia

Et flertall av bedriftene i undersøkelsen oppgir at gjennomsnittslengden på sykefravær i deres bedrift er på 1-2 dager, mens bare 2 prosent av de spurte bedriftene svarer at gjennomsnittsfraværet er over 30 dager. Samtidig viser rapporten at mye av korttidsfraværet aldri blir rapportert.

– Hver femte bedrift sier at det bare er en liten del av det faktiske korttidsfraværet som blir meldt eller registrert, så den reelle kostnaden knyttet til dette kan fort være enda større enn 36 milliarder», sier Thommessen.

Økt kunnskap

Et klart flertall av bedriftene i undersøkelsen oppgir at de er positive til å dekke en del av langtidssykefraværet i bytte mot at de må dekke en mindre del av kostnadene knyttet til korttidssykefravær.

Thommessen mener dette er et alternativ som bør vurderes, og aller helst i forbindelse med en ny offentlig utredning hvor den reelle effekten av korttidsfravær kartlegges.

• LES OGSÅ: Dette gjør oppfølging av sykefravær vanskelig

– Vi håper at denne rapporten blir en øyeåpner for alle involverte parter. Her må vi gå grundig til verks og få på plass så mye kunnskap som mulig rundt effekten av korttidsfraværet. Den utfordringen håper jeg at Regjeringen er villig til å ta.

Elefanten i rommet

Bedriftsforbundet har i mange år vært nærmest alene i å argumentere for endringer i sykelønnsordningen. Nå opplever Thommessen at det er et stemningsskifte på gang.

– Sykelønn har vært elefanten i rommet som ingen ville snakke om, men inn mot revideringen av IA-avtalen senere i år så ser vi i det minste konturene av en etterlengtet debatt rundt dette, sier Thommessen.

• LES OGSÅ: Mangelfull oppfølging gir unødig lange sykefravær

– Det er også på sin plass å minne om at 90 prosent av bedriftene i Norge har under 10 ansatte og at denne gruppen står for over halvparten av verdiskapningen her i landet. Derfor er det helt prekært at de mindre bedriftenes perspektiv blir en sentral del av denne diskusjonen, legger han til.

Størst tro på karensdager

I rapporten går det frem at bedriftene selv har størst tro på innføring av karensdager som virkemiddel. En annen løsning med stor støtte er at lønnen reduseres noe allerede fra første sykedag.

• LES OGSÅ: Sykefravær er ikke lenger en privatsak

– Vi har i lang tid pekt på karensdag som en mulig løsning, og alternativt en avkortning av lønnen de første dagene. Men vi har ikke låst oss til disse løsningene. Det aller viktigste nå er at vi begynner å diskutere problemstillingen og får korttidsfraværet opp på agendaen, konstaterer Thommessen.