Aiman Shaqura, gründer og initiativtaker til Give a Job, mener dugnaden for bedre inkludering i arbeidslivet bør starte på individnivå, men støtter likevel regjeringens «dugnad». Her fra NHOs årskonferanse 2018.
Vidar Ruud / NTB scanpix
– Kompetanse er ikke nok for å få folk inn i næringslivet
Likevel er han forsiktig optimist etter lanseringen av regjeringens inkluderingsdugnad.
– Vi har hørt det før: vi må heve kompetansen og vi må hjelpe næringslivet å være mer inkluderende. Men noen ganger er det visse ting som må sies en del ganger før det skjer noe, og denne gangen var det full kraft, sier gründer og initiativtaker til Giva a Job, Aiman Shaqura.
Shaqura er født som flyktning i Libanon, og var innom 12 land på 10 år før han havnet på Toten. I dag er han siviløkonom og har startet fem selskaper – blant annet Moelv Bil, som fire år på rad har blitt kåret til gasellebedrift. I 2016 omsatte bedriften for rundt 50 millioner kroner. I tillegg gir han råd til bedrifter som ønsker å snu resultatene sine.
De seneste årene er det imidlertid prosjektene «Give a Job» og «Charge» som har fått aller mest oppmerksomhet. Førstnevnte er et frivillig initiativ uten ansatte, som skal gi flyktninger bedre jobbmuligheter.
Kombinasjonen har gjort ham til et nasjonalt glansbilde for god integrering. I vinter opptrådte han foran næringslivseliten på NHO-konferansen og denne uken ble han en del av regjeringens «inkluderingspanel» for arbeidslivet sammen med blant andre Leo Ajkic. I høst taler han på Velferdkonferansen, som arrangeres av Dagens Perspektiv og Magasinet Velferd.
Han var også blant til stede under oppstartskonferansen for regjeringens inkluderingsdugnad, der en tekst som skal inn i supplerende tildelingsbrev for 2018 ble offentliggjort. Der instruerer regjeringen offentlige og statlig eide virksomheter til å arbeide systematisk for å realisere inkluderingsdugnaden.
– Jeg er for så vidt positiv til initiativet, men er skeptisk til en ting, sier Shaqura.
– Man fokuserer veldig mye på kompetanse, når vi vet at kompetanse alene ikke er nok for å få folk inn i næringslivet. Det handler om at næringslivet ansetter ut i fra hva de tror passer inn i organisasjonene, mens vi rekrutterer basert på hvem vi er som mennesker, sier han, og etterlyser sterkere søkelys på «hverdagsintegrering».
Uformell rekruttering
Han trekker frem målgruppen han jobber mest med, som er flyktninger og andre innvandrere. Å skaffe dem en jobb handler ikke kun om godkjent utdannelse og riktige kurs, mener Shaqura. Dette er særlig synlig i rekrutteringsarbeidet.
– Vi har en veldig formell økonomi i Norge. Men rekrutteringen er veldig lite formell, sier han.
Tall Give a job har hentet inn viser at over 25 prosent av jobbsøkende de arbeider med sliter med å få jobbintervjuer på grunn av navnet sitt. I tillegg mener Shaqura det er uheldig at mange stillinger aldri blir utlyst, men besettes internt og via bekjentskap. Han skulle gjerne sett at regjeringen tok for seg dette.
– Det handler om å skape plattformer som bygger relasjoner mellom gruppene som opplever at de står langt fra hverandre. Vi må tenke enda lenger tilbake. Vi må tenke på hva vi kan gjøre med foreldrene til innvandrerbarna. Hva kan vi gjøre for å i enda større grad drive med hverdagsintegrering, slik at når du først kommer til et jobbintervju, så sitter den som rekrutterer der og opplever at «ja, vedkomne har en naturlig match med meg og min organisasjon»?
– Det handler om å passe inn. Jeg sier ikke at det er riktig og sånn det skal være, men det er den situasjonen vi står i. Samtidig må vi trene næringslivet til å bli bedre på inkludering, mener Shaqura.
Store forskjeller
Det er fånyttes med nasjonale strategier, mener han, hvis lokale forhold forblir de samme.
– Den største utfordringen er at det er så store variasjoner i kommuner og det offentlige. Det er veldig avhengig av hvem som jobber der. Noen er veldig opptatt av å gjøre ting riktig, mens andre er mer opptatt av å gjøre de rette tinga, sier Shaqura.
Likevel har et samlet organisert arbeidsliv stilt seg bak initiativet. I et felles brev utfordres arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie «til å forsterke nasjonale politisk bestemte virkemidler som støtter opp under samme mål».
– Det er også viktig at innsatsen skjer på tvers av sektorer og bransjer, og på ulike politikkområder. Kompetanse er en viktig del av løsningen for å lykkes med inkludering i arbeidslivet, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.
Hun har særlig forventninger til samarbeidet mellom NAV og utdanningssektoren. Shaqura er enige i at dette er viktige grep, men mener en bør starte i en annen ende.
– Selvfølgelig skal vi jobbe på systemnivå, men først og fremst er det enkeltindivider og lokalsamfunn det handler om, mener han.
Inkluderingsdugnad ble lansert i Jeløya-plattformen av regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre, og beskrives som er «et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb.»
I plattformen forplikter regjeringen seg til å arbeide for at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
Under åpningen denne uken offentliggjorde regjeringen at de har gitt sin tilslutning til at virksomhetene i staten skal få et supplerende tildelingsbrev for 2018 om inkluderingsdugnaden og 5 %-målet. Dette forplikter virksomhetene til å jobbe systematisk med målsetningene og redegjøre for dette arbeidet i årsrapporten.
