«Kanskje er det sånn at deler av avtalen ikke helt er tilpasset dagens utfordringer»

– At vi har drevet politikk på dette området er det ingen tvil om. Men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen om at politikerne blander seg inn i arbeidsforholdene i staten, sier statssekretær i KMD, Paul Chaffey.

Politikerne i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) synes det er positivt at Arbeidsgiverrådet i staten har invitert til debatt om hovedavtalen.

– Jeg tror det er lurt å diskutere om innholdet i avtalen treffer dagens utfordringer og om avtalen som sådan følger med i tiden, sier statssekretær Paul Chaffey.

– Kanskje er det sånn at deler av avtalen ikke helt er tilpasset dagens utfordringer.

Chaffey framhever at statlige virksomheter er veldig forskjellige både i virkeområde og i størrelse. Og han understreker at departementet allerede har et godt samarbeid med partene.  

– Men det er alltid grunnlag for å gjøre noe bedre. Initiativet til denne debatten er en ny måte å gjøre det på. 

• LES MER | Akademikerne: – Ser behovet for endring
• LES MER | Hovedavtalen: Moden for forandring
• LES MER | LO stat: Hva er det som er så vanskelig å forstå? 

Godt samarbeid i alle sektorer

KMD opprettet Arbeidsgiverrådet for å få gode råd og forankrede synspunkt om arbeidsgiverrollen i staten. Og det er arbeidsgiverne selv som har tatt initiativ til debatten om hovedavtalen. Men til syvende og sist er det departementet som skal forhandle med de ansatte om den varslede revisjonen av avtalen.

– Arbeidsgiverrådets anbefalinger vil være et viktig innspill når staten skal utarbeide sine forhandlingsposisjoner, sier Paul Chaffey.

Statssekretæren har også erfaring fra privat sektor, som direktør for arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. Hans erfaring er at samarbeidet mellom arbeidsgivere og ansatte er godt også i andre sektorer, selv om de opererer med ulike typer avtaler.

– Min erfaring er at de ulike virksomhetene gjør dette på omtrent samme måte. Også i mindre bedrifter uten egen tariffavtale er mitt inntrykk at arbeidsgiverne er opptatt av samarbeid og medbestemmelse, mener Chaffey.

– Forskjellene ligger vel i hvor detaljert dette er regulert.

Politikk – ikke innblanding

– I staten tas jo noen av beslutningene som innvirker på den enkelte arbeidsplass på politisk nivå, fortsetter Chaffey.

– Hva slags handlingsrom de statlige virksomhetene har for omstilling uavhengig av politiske vedtak, er en viktig diskusjon, mener han. – Det varierer nok en del mellom de ulike virksomhetene hvordan dette løses.

– Det er viktig at virksomhetene har en verktøykasse som gjør det mulig å drive omstilling.

– Hva med de som hevder at det er kommet flere politiske vedtak som har direkte innvirkning på arbeidsforholdene de siste årene?

– Jeg kjenner meg ikke igjen at det er en utvikling i en slik retning, sier Chaffey.

– Men reformer av forskjellig art har medført endringer. Så at vi har drevet politikk på dette området er det ingen tvil om.

Dette kommer ikke fordi vi ikke vil prioritere, men fordi vil effektivisere

ABE-reformen

– Mange statsansatte mener ABE-reformen er kroneksemplet på at politikk griper direkte inn på arbeidsplassene, uten at konsekvensene er kjent eller vurdert? Dere lar på en måte den enkelte virksomhet gjøre kuttejobben for å bidra til at statsbudsjettet går i hop?

– Jeg er ikke enig i den beskrivelsen av ABE-reformen. Begrunnelsen for reformen er at alle virksomheter bør kunne ta ut effektivitetsgevinster utenfor den ordinære prioriteringslisten, sier Chaffey, som minner om at også i KS-området så har man gjennomført lignende effektiviseringer, selv om disse ikke er pålagt i statsbudsjettet.

– Dette kommer ikke fordi vi ikke vil prioritere, men fordi vil effektivisere, sier Paul Chaffey.

– Så ABE-reformen vil fortsette også i 2019?

– Planen er at ABE-reformen fortsetter. Jeg har ikke hørt noe annet.