Jobb og pensjon i skjønn forening

I helga kom regjeringen og partene i arbeidsliv til enighet om ny ordning for avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte i offentlig sektor. På grunn av levealdersjustering av pensjonene som Stortinget vedtok i 2005, gir dagens pensjonsmodell stadig dårligere pensjon for nye generasjoner. Man kan med dagens løsning heller ikke tjene opp høyere tjenestepensjon ved å stå i jobb lenger enn 30 år.

Alle parter så det som nødvendig å gjøre endringer. I korte trekk innebærer den nye avtalen at

• Det vil lønne seg å jobbe lenger

• De som må slutte tidlig blir ivaretatt

• Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor

• Alle offentlig ansatte får tjenestepensjon

– Den nye pensjonsløsningen er en gevinst for samfunnet. Den kommer oss alle til gode og bidrar til et bærekraftig velferdssamfunn. Dette er ikke en reform for å spare penger. Dette er en reform for å tilpasse offentlige pensjoner til endringene som ellers er gjort i pensjonssystemet, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Forslaget anbefales av alle de store arbeidstakerorganisasjonene, men det er medlemmene som bestemmer om de vil godta avtalen.

– Helheten i dette er så god at vi kan anbefale dette overfor medlemmene. Resultatet skal forankres hos medlemmene i løpet av våren, sier LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Den endelige avgjørelsen tas ved uravstemning innen 1. juli i år.

Livsvarig

Det nye forslaget er mer eller mindre en klone av den eksisterende AFP-ordningen i privat sektor; AFP omdannes fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig ytelse etter modell fra privat sektor. Denne kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen for alle som er født i 1963 eller senere.

Avtalen innebærer en livsvarig pensjon for alle, inkludert et tidligpensjonstillegg for de såkalte sliterne – gjerne lavtlønnede som utsettes for stor belastning i arbeidslivet. Dette skal sikre livsvarige pensjoner også for de som ikke klarer å stå lenge i jobb.

Pensjon og arbeid kan kombineres

I den nye ordningen får arbeidstakerne fortsatt mulighet for tidlig uttak fra 62 år uten at pensjonen avkortes mot arbeidsinntekt. Det vil si at man kan jobbe så mye man vil ved siden av at man tar ut pensjon etter at man har fylt 62 år, uten at pensjonen avkortes. Man vil heller ikke miste opptjente rettigheter hvis man bytter jobb. Den årlige pensjonen vil imidlertid øke jo senere den blir tatt ut.

Det er også enighet om en påslagsmodell der alle år i arbeid skal gi opptjening fra første krone.

Samordning ikke nødvendig

Alderspensjonen tjenes opp uavhengig av folketrygden. Det blir dermed ikke nødvendig å samordne pensjonen med folketrygden, slik det gjøres i dag.

Det innføres også et nytt pensjonselement: betinget tjenestepensjon. Dette skal gi økt sikkerhet for den framtidige pensjonen for dem som ikke kvalifiserer for AFP, for eksempel fordi de faller ut av arbeidslivet eller skifter arbeidsgiver før de fyller 62 år. Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, og er på samme måte som tjenestepensjon og AFP en livsvarig ordning.

Kan reforhandles

Den nye ordningen innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 og senere. De som er født før 1963 fortsetter i dagens ordning. De som er født senere enn 1970 har i den nye avtalen ingen rett til et tidligpensjonstillegg.

De første årskullene som mister dagens AFP-ordning – årskullene 1963-1970 – får et eget overgangstillegg. Tillegget utgjør 0,15 G for 1963-kullet - drøyt 14.000 kroner - og trappes gradvis ned for de påfølgende årskullene.

Avtalen kan reforhandles dersom det skjer uforutsette endringer for pensjonsavtalen, for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor. De nye pensjonsordningene skal evalueres innen 1. januar 2030.