– Janteloven hindrer oppstartsbedrifter i å ta av i Norden

Grunnleggeren av appen Wrapp og nåværende investor for det nordiske ventureselskapet Creandum forklarer hva som hindrer nordiske oppstartsbedrifter fra verdensherredømme.

Selvsagt er det enklere å få et selskap til å vokse i Silicon Valley sammenlignet med Norden. USA har et mye større marked enn noen av landene i Europa. Erfaringen med å få selskaper til å vokse er mye større her enn noe annet sted i verden. Det er denne erfaringen Fritjofsson mener gjør dette stedet unikt.

– Man har ikke tilgang på enorme mengder kapital i europeiske land på samme nivå som man har i USA.

Et av selskapene Creandum investerte tidlig i var musikktjenesten Spotify. Gründerne bak selskapet endte opp med milliarder av investorpenger. Det tror ikke Fritjofsson de hadde klart om de ikke beveget seg utenfor Nordens grenser. Bare i USA var det mulig på det tidspunktet.

I Silicon Valley har du investorer som investerer i alle stadier de ulike oppstartsbedrifter er.

– I Europa er det litt aktivitet i startfasen og litt senere, men etterhvert er det ikke mange som går inn med veldig store summer. Man må reise til USA for å få tak i de enorme summene, sier Fritjofsson.

Ingen rike onkler

I startfasen henter ofte oppstartsbedrifter inn penger fra venner og familie. På dette stadiet er det en massiv risiko å investere. Det er derfor vanlig at det bare er nærmeste familie som våger å gå inn med egne penger.

– Man ser sjeldent den type penger i Norden, sammenlignet med her. Her er det en større villighet blant folk til å putte penger inn i nye ideer, påpeker Fritjofsson.

Creandum kommer vanligvis inn i neste investeringsrunde. I Norden har man lokale fond og venturefond fra Berlin og London. Å hente penger på det stadiet går som oftest greit, men skal man ha mer, da må man reise til større marked, som USA.

– Det er få fond i Norden som vil skrive ut enkeltsjekker på 20 millioner dollar til et oppstartselskap. Lokale penger trenger man bare i startfasen, men man må se globalt etter de store beløpene.

Håpet til Fritjofsson er derfor at flere rike individer skal bli villige til å gå inn med penger i en tidlig- eller idefase i oppstartsbedrifter i Norden.

Flere suksesser

Et av problemene i Norden er at det ikke har vært nok suksesshistorier til at man velger å investere i oppstartsbedrifter. Investorer ser ikke hvordan de skal tjene penger på denne måten.

– Jeg tror dette er i ferd med å snu med tanke på de suksessene vi har sett i Norden de siste årene. Norge har en vei å gå før de kommer opp med noe som tilsvarer svenske Spotify, sier Fritjofsson.

Han mener det fremdeles hersker en tankegang i Norden at du som individ ikke har muligheten til å forandre verden, men at vi som samfunn skal forandre verden sammen.

– Janteloven er fremdeles tilstedeværende. Ingen er bedre enn andre. Vi burde ikke skryte av egne prestasjoner fordi vi bokstavelig talt er like. Realiteten er at alle ikke er like. Spesielt ikke når det gjelder ambisjonsnivå – noen har vilje og drømmer om å endre verden, sier han.

Det er sjeldent å finne noen med den driven. Fritjofsson mener det er viktig å omfavne disse menneskene. De er nemlig nøkkelen for at vi i fremtiden skal klare å opprettholde den høye levestandarden vi har i dag.

– Vi må skape nye jobbmuligheter og innovasjon. De mulighetene vil komme fra mennesker som vier livet sitt til nettopp det. Detn amerikanske drømmen er opp til hver enkelt å skape. Samfunnet i USA oppfordrer gjerne mer til denne tankegangen enn i Norden.

En nordisk bro

Selv om Creandum har kontor i San Francisco, investerer de bare i teknologiselskaper i tidligfase fra Norden og Tyskland. Kontoret ligger her for å ta pulsen på hva som skjer i det amerikanske økosystemet.

– Det amerikanske markedet er et av de viktigste markedene i verden kommersielt sett å komme inn i. De selskapene vi investerer i må vinne det amerikanske markedet. Man kan også argumentere for at Kina er et like så viktig marked. Vår tilstedeværelse i Silicon Valley er en bro for gründerne vi investerer i inn i det amerikanske markedet, sier han.  

Creandum ser etter investeringsmuligheter fra dette kontoret – europeiske selskaper som har tatt steget over havet. Investorene er også avhengig av venner i det teknologiske økosystemet, som varsler dem dersom det dukker opp en god investeringsmulighet.

Noe av det investeringsselskapet gjør er proaktivt. De går aktivt ut og leter etter selskaper å investere i, andre ganger kommer selskapene til dem. Fritjofsson påpeker likevel at de beste investeringsmulighetene oftest er de som de blir tipset om. Men det fins selvsagt unntak.

– Ulempen med å vente på at selskaper skal komme til deg er at man fort blir lat og ikke er ute og jakter på gode selskaper. Du lener deg tilbake og tror alle gode saker vil falle i fanget ditt. Jeg tror det er essensielt for investorer å være ute der det skjer, sier han.

Tvunget til å flytte

Silicon Valley er mest kjent for sitt teknologiske økosystem. Det består av teknologer, designere, investorer, utdanningsinstitusjoner, advokater og ingeniører.

Hvis du har hatt en drøm om å gjøre det stort innen teknologi, har dette historisk sett vært plassen for deg. Før var dette omtrent den eneste plassen man kunne reise til. Slik er det ikke i dag.

Over tid har man sett at store selskaper har blir skapt også andre steder i verden. Nå er det et faktum at Stockholm har generert flere selskaper verdsatt til flere milliarder. Det samme har London, Paris og Berlin.

– Folk begynner å forstå at man ikke må være akkurat her i Silicon Vally for å bygge et stort selskap, men det er nok lurt å ha kjennskap til markedet og økosystemet her. Men viktigheten av Silicon Valley er ikke så enorm som den en gang var, sier Fritjofsson.

Et annet moment er at levekostnadene i Silicon Vally er skyhøye og prisene for å leie fortsetter å peke oppover. Det er noe som på langsikt vil ha en innvirkning på økosystemet her. 

– Folk blir tvunget til å satse andre steder fordi de ikke har råd til å leve her.