Innvandrere tvinges til å bli næringsdrivende

Tallet på innvandrere som etablerer egne foretak har økt mye i løpet av kort tid, og innvandrerne utgjør en økende andel av dem som oppretter enkeltpersonforetak i Norge.

Drøyt 34 000 nye enkeltpersonforetak ble etablert i Norge i 2015, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Av disse ble innpå 7 300 satt i gang av innvandrere, det vil si mer enn en femdel. Seks år tidligere, i 2009, utgjorde innvandrerandelen en seksdel. Da startet innvandrere 4 392 av i alt 26 124 enkeltpersonforetak.

«Økt andel gründere blant innvandrere» slår SSB fast i tittelen på en artikkel der disse tallene blir presentert.

Oppdragsgivere vil unngå forpliktelser

Innpå halvparten av økningen av nye, innvandrerdrevne enkeltpersonforetak fra 2009 til 2015 skyldtes etableringer gjort av personer fra EU-land i Øst-Europa. Flesteparten av dem etablerte seg i bygg- og anleggsbransjen.

Forklaringen på den store foretaksetableringen av østeuropeere i bygg og anlegg er åpenbar, ifølge Jonas Bals, rådgiver i LO.

«Sjelden har vel begrepet gründer vært mindre treffende enn her.»

– Årsaken er at østeuropeiske bygningsarbeidere ikke får tilbud om ansettelse, men tvinges til å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, sier han.

Bals mener dette skyldes at oppdragsgiverne ønsker å omgå loven om allmenngjøring av tariffavtalene og unngå forpliktelsene som følger med å ansette folk.

Forsto ikke registreringspapir

LO-rådgiveren har lang erfaring fra byggebransjen. Først som maler og fagforeningsaktivist, senere som omreisende organisasjonsarbeider og ombud for østeuropeiske arbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening.

Allerede ti år tilbake erfarte han at østeuropeere som ønsket arbeid i bygg- og anleggsbransjen, ikke hadde annet valg enn å etablere egne foretak.

(Saken fortsetter under bildet.)

Foto

MISVISENDE BEGREP: LO-rådgiver Jonas Bals reagerer på at Statistisk sentralbyrå omtaler innvandrerne som etablerer egne foretak som «gründere». – Sjelden har vel begrepet gründer vært mindre treffende enn her, sier han. Foto: Werner Juvik

– De første latvierne jeg organiserte da jeg jobbet i Oslo Bygningsarbeiderforening, fortalte hvordan de kom hit og fikk beskjed om å signere et papir de ikke visste hva det sto på. Det viste seg å være registreringspapirer for enkeltpersonforetak hos Brønnøysundregisteret, forteller Bals.

Mister rettigheter

For de østeuropeiske bygningsarbeiderne innebærer etableringen av egne firmaer at de mister viktige rettigheter. Det gjelder blant annet rett til oppsigelsestid, dagpenger, sykepenger, minstelønn og ulike sosiale goder som følger med å være ansatt.

– Med enkeltpersonforetak blir man mer sårbar, påpeker Bals. Han forteller at fagforeningen i sitt informasjonsmateriell til utenlandske arbeidere anbefaler dem å ikke etablere seg som enkeltpersonforetak.

Omstridt «gründer»-begrep

Jonas Bals reagerer på at Statistisk sentralbyrå omtaler innvandrerne som etablerer egne foretak som «gründere».

– Gründerskap er blitt et av de mest forslitte ordene i det norske vokabularet.

Om ordet skal ha noen mening, bør det vel handle om å ha nye ideer, og om vilje til å prøve å gjøre noe nytt, mener han. Og dette er langt fra virkeligheten hos mange av innvandrerne som oppretter egne firmaer.

– Sjelden har vel begrepet gründer vært mindre treffende enn her. Det framstår som sukring av en veldig bitter pille.

«Når det gjelder hvorfor innvandrere etablerer foretak, kan det være mange grunner.»

Hos SSB er det forståelse for at det kanskje blir feil å omtale innvandrerne med enkeltpersonforetak som «gründere».

– Vi har ikke tenkt på begrepet på den måten, sier rådgiver i SSB, Ghazala Naz, som står bak artikkelen om innvandrere som etablerer egne firmaer.

– Når det gjelder hvorfor innvandrere etablerer foretak, kan det være mange grunner. Men det har vi ikke fakta på hos SSB. Vi har kun statistikkene.

Variasjoner mellom innvandrergrupper

Forskjellene er store mellom ulike grupper innvandrere, både når det gjelder hvilke bransjer de går inn i, omsetning og enkeltpersonforetakenes overlevelsesevne, viser SSBs statistikk.

VET IKKE HVORFOR: Statistisk sentralbyrå har tall for hvor mange innvandrere som starter egen virksomhet, men vet ikke hvorfor de startet egen virksomhet, konstaterer rådgiver Ghazala Naz i SSB. Foto: Torbjørn A. Tjernsberg, SSB

Personer fra land i Asia og Afrika oppretter foretak først og fremst innen transport og lagring. Her er drosjenæringen sentral. Vesteuropeiske EØS-innvandrere etablerer seg mer i bransjer med såkalt «faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting», i tillegg til undervisning, helse- og sosialtjenester.

EØS-innvandrere fra Øst-Europa markerer seg i bygg- og anleggsbransjen, der de er helt dominerende. I 2015 sto østeuropeere bak 68 prosent av alle nyetablerte enkeltpersonforetak i bygg og anlegg i Norge.

Store ringvirkninger

LO-rådgiver Jonas Bals mener det har store ringvirkninger når hele bransjer, som bygg- og anleggsbransjen, preges av mange enkeltpersonforetak i stedet for ansettelsesforhold. Da får vi en bransje som bare konkurrerer på pris, som har lave krav til kvalitet og som ikke greier å utvikle ny teknologi, mener han.

– For arbeidslivet betyr det at vi dras i en retning der arbeidsfolk ikke har noe fellesskap, og der mange blir det vi kaller working poor, sier Bals.