MORO MED MANGFOLD: – Nettopp fordi det er så synlig at denne butikken er litt annerledes, gir det meg en trygghet å jobbe her, sier René Mohn (t.h). Her med kollega Aslam Akbarzadeh.
Ida K. Holm
Inkluderende rekruttering er god butikk
Kjøpmann David Adampour fikk sin første butikkjobb som 11-åring. I dag driver han selv to Rema-butikker og gir mye av æren til de ansatte «andre arbeidsgivere ikke vil ha».
– Jeg havnet i en spesialklasse da jeg var yngre. Der var det mange gode mennesker som aldri så på andre som annerledes, men som ble behandlet som annerledes selv. Det gjorde nok noe med menneskesynet mitt, forteller Adampour.
Den 29-årige kjøpmannen har - litt tilfeldig, ifølge ham selv - skapt en arbeidsplass hvor arbeidsvilje og særegenhet betyr mer enn CV og bakgrunn.
– Som leder gleder det meg mest å se mennesker utvikle seg til høyere nivåer, sier han.
– Lite hokuspokus
Blant hans 21 faste ansatte og to praktikanter finner man mennesker fra 15 forskjellige nasjoner. Flere av dem har tidligere blitt ekskludert fra arbeidsmarkedet av ulike årsaker.
– Det kan være grunnet manglende språk, og vi opplever spesielt at kvinner på femti år og oppover sliter med å få fast arbeid, sier Adampour.
«At jeg skal bli halvberømt fordi jeg har Tourettes og jobber, er veldig rart.»
I staben finnes det også unge som har falt ut av skoleløp, og tidligere straffedømte.
– Jeg synes ikke man skal straffes resten av livet bare fordi man har gjort én feil. Ingen mennesker er perfekte, så å ansette folk som har opplevd utfordringer er ikke noe hokuspokus, selv om samfunnet dessverre oppfatter det sånn, sier kjøpmannen.
Halvkjendis med Tourettes
Inkluderingsviljen i Torggata har ikke gått upåaktet hen. I tillegg til stadige medieomtaler blir butikken for tiden filmet til TV2-serien Vårt lille land.
– At jeg skal bli halvberømt fordi jeg har Tourettes og jobber, er veldig rart, understreker René Mohn.
(Saken fortsetter under bildet.)
FØLER SEG TRYGG: René Mohn (t.v) er assisterende butikksjef og verneombud. Han synes det er fint at Rema 1000 Torggata kan gå foran som et godt eksempel når det gjelder inkluderende rekruttering. Her med kollega Vijithan Kalatharan. (Foto: Ida K. Holm)
Mohn har jobbet for Adampour i fem år. 29-åringen er i dag assisterende butikksjef og verneombud og tar seg av de fleste oppgavene i butikken, inkludert HMS-oppfølging. Han synes det er fint å kunne være til inspirasjon for andre arbeidsgivere, men påpeker at diagnosen også har sine skyggesider.
– Jeg synes det blir feil når jeg må bevise at jeg fungerer til vanlig. For jeg gjør jo det på alle mulige plan - jobb, trening, kjøre bil - hva er det jeg ikke kan? sier han.
Uvitenhet er en faktor som skaper usikkerhet, både blant arbeidsgivere og ute i samfunnet, tror verneombudet.
– Det er bare et par uker siden jeg ble kastet av et fly i Amsterdam, fordi fly-crewet tolket ticksene mine som at jeg var rusa og en fare for passasjerenes sikkerhet, sier 29-åringen med et skjevt smil.
– Har følelser som alle andre
Løpet mot fast jobb har også vært trøblete, forteller Mohn.
– Når man har Tourettes og ADHD følger konsentrasjonsvansker med, og det gjør jo at jeg krever mer av omgivelsene mine før jeg har lært meg ting ordentlig, forklarer han.
– Det har gjort det vanskelig for arbeidsgivere å se verdien i å gi en som meg jobb, legger 29-åringen til.
(Saken fortsetter under bildet.)
SER UTVIKLINGSPOTENSIAL: Kjøpmann David Adampour mener mennesker med ulike utfordringer fortjener en mulighet til å bidra. (Foto: Ida K. Holm)
Mohn er faglært slakter, men fikk så vidt lærlingplass og da i toårig regi av Nav med 250 kroner utbetalt per dag. At det å ta utdannelse og skaffe jobb blir vanskelig grunnet fordommer og skepsis, synes han ikke er greit.
– Det er kjipt. Jeg er jo et helt vanlig menneske med de samme følelsene som alle andre, sier han.
Finner trygghet i mangfoldet
Mohn er derfor glad for å ha fast jobb hos en arbeidsgiver som verdsetter personlig egnethet.
– Nettopp fordi det er så synlig at denne butikken er litt annerledes, gir det meg en trygghet å jobbe her. Vi vrir det til en suksess sammen, sier han.
– For ledere er det uansett viktig å huske på at personalansvar alltid vil kreve sitt uavhengig av hva slags mennesker man har med å gjøre, skyter Adampour inn.
«Min anbefaling til alle arbeidsgivere er å ansette minst to-tre personer de normalt ikke ville gitt jobb.»
Kjøpmannen er ikke i tvil om at mangfold er en suksessfaktor i hans butikk.
– Jeg vil faktisk anbefale alle arbeidsgivere å ansette minst to-tre personer de ellers ikke ville gitt jobb, sier han og understreker at butikken går bra på alle måter.
– Penger har hatt veldig lite å si for meg, men det kan være greit å nevne for de som måtte være interessert i det økonomiske aspektet, legger han til.
Takker Rema for tilliten
Selv kom Adampour inn i Rema 1000-konseptet allerede som 11-åring.
– Det var faktisk René som skaffet meg jobb som lørdagshjelp, for han er en sånn som kjenner alle, inkludert butikksjefen der, sier Adampour og ler.
(Saken fortsetter under bildet.)
GOD STEMNING: Kjøpmann David Adampour med frukt- og grøntansvarlig Meryem Kara. (Foto: Ida K. Holm)
I en alder av 22 ble han kjøpmann, og han driver i dag en Rema-butikk i Christian Krohgs gate i Oslo i tillegg til den i Torggata. Rema 1000 er en franchisebedrift, og Adampour er derfor takknemlig for at han i stor grad har fått gjøre som han vil.
– Jeg har fått utvikle den arbeidsplassen jeg ønsker meg, slik at jeg kan jobbe med mennesker. Aldri har jeg fått negativ tilbakemelding på det fra noen i Rema, sier han.
Får hard kritikk
Velferd har tidligere skrevet om at butikkjobb kan være en viktig døråpner til arbeidslivet. Dette er blant annet bekreftet i Fafo-rapporten «Varehandelen som inkluderingsarena – Rekruttering, opplæring og arbeidstrening».
Likevel har bransjen vært i hardt vær. TV2 hadde i slutten av 2017 flere saker om mulig utnytting av billig arbeidskraft i blant annet Rema 1000.
«Uten riktig veiledning fra Nav eller arbeidsgiver vil en tiltaksdeltaker ende opp på en arbeidsplass alene.»
Ifølge TV-kanalen var det 3915 personer på Nav-tiltak i Norgesgruppen, Rema, Coop og Bunnpris i 2016. Det er en økning på 40 prosent fra 2013. I sakene settes det også søkelys på såkalte døde tiltaksløp, og at det ikke finnes noen kartlegging av hvor mange av tiltaksdeltakerne som får jobb i etterkant.
– Nav må ha hjertet med
Adampour holder egne foredrag om arbeidsinkludering og har jevnlig kontakt med Nav. Selv om han personlig ikke kjenner seg igjen i kritikken, tror han likevel han har svaret på hvorfor det i noen tilfeller kan gå galt.
– Uten riktig veiledning fra Nav eller arbeidsgiver vil tiltaksdeltakeren ende opp på en arbeidsplass alene. Det viktigste er å ha en åpen dialog mellom alle parter, slik at man er enige om forutsetningene og kan avgjøre om dette er riktig arbeidsplass for den det gjelder.
(Saken fortsetter under bildet.)
FORBILDE: – At jeg skal bli halvkjendis fordi jeg har Tourettes og jobber, er veldig rart, synes René Mohn. (Foto: Ida K. Holm)
Adampour tror for øvrig utnytting av arbeidskraft er et lite problem og mener det er noe Nav bør sørge for å forebygge.
– Å komme tilbake i jobb etter lang tids sykdom eller andre utfordringer er ikke enkelt, og enhver Nav-saksbehandler må sette mennesket i fokus. Det aller viktigste er å ha med seg hjertet, sier han.
