IA-trøtthet i NHO
Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har ført til at sykefraværet i privat sektor har gått ned. Offentlig sektor har liten nedgang. Nå skal avtalen reforhandles, og arbeidsgiverne etterlyser fornyelse i IA-arbeidet, skriver Frifagbevegelse.no.
– Jeg kan spore en stor IA-trøtthet, vi må ha mer energi inn i avtalen, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til nettstedet.
– Da IA-avtalen kom, fikk den mange gulerøtter. Nå er det kanskje bare arbeidslivssentrene igjen. Tilretteleggingstilskuddene oppleves ikke så relevant for våre bedrifter, dessuten brukes de mest av offentlig sektor. IA-målene er på et nasjonalt nivå. Det kan tenkes at det kan være klokt at målsettingene er på bedrift eller bransje, sier Melsom.
Målene er ikke nådd
Den første IA-avtalen ble inngått høsten 2001, og avtalen er fornyet flere ganger. Men, som Velferd har påpekt i en rekke artikler, det er fortsatt langt igjen til målene man satte seg for snart 17 år siden.
Les også: Store kunnskapshull i IA-arbeidet
Man er bare halvveis til målet for reduksjon i sykefraværet, og når det gjelder målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid, har man overhodet ikke registrert noen framgang i løpet av IA-perioden.
Målet om at seniorer skal stå lenger i jobb er det eneste som er nådd, med det er bred enighet om at det skyldes pensjonsreformen, og ikke IA-arbeidet.
Endringer må til
Dagens avtale utløper ved årsskiftet, og derfor skal det forhandles om en ny avtale i høst. Og i likhet med NHO, mener arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie at det det er nødvendig med forandringer hvis det skal bli en ny avtale.
– Jeg er åpen for å videreføre avtalen, men det må vesentlige endringer til. IA-avtalen har vært bra på den måten at partene har vært nødt til å sette seg ned og se på problemet sammen, men resultatet har ikke vært godt nok, sier Hauglie til Frifagbevegelse.no.
IA-tiltak til alle bedrifter?
I dag har bedrifter med IA-avtale tilgang til ulike tiltak for arbeidsinkludering. Hauglie åpner for at også andre bedrifter kan få tilgang til IA-midler og bistand fra Navs arbeidslivssentre.
– Staten bruker nesten én milliard kroner i året på IA-avtalen, og dette er tiltak kun for IA-bedrifter. Bare 30 prosent av bedriftene i privat sektor er IA-bedrifter. Det betyr at 70 prosent av bedriftene, ikke har tilgang til arbeidslivssentrene, påpeker Hauglie.
– Jeg stiller spørsmålet om vi skal gjøre disse tiltakene tilgjengelig for alle bedrifter. Jeg skjønner at når de gikk inn IA-avtalen i sin tid, gjorde disse virkemidlene eksklusive, en gulrot. Spørsmålet nå er om de skal fortsette å være det, sier hun til Frifagbevegelse.no.