Helsa er viktigste årsak til at vi ikke jobber

Helseproblemer er den vanligste årsaken til at nordmenn ikke er i jobb, eller må slutte å jobbe. Det viser YS Arbeidslivsbarometer for 2018, som offentligjøres i sin helhet under Arendalsuka, tirsdag 14. august.

Arbeidslivsbarometeret er en omfattende, årlig undersøkelse av tilstanden i arbeidslivet. Undersøkelsen gjennomføres i samarbeid mellom YS og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Så mange som 85 prosent av de som er i arbeidsfør alder, men som ikke er i jobb, oppgir dårlig helse som begrunnelse. Dårlig helse er også den viktigste årsaken til at folk frykter å falle ut av arbeidslivet, viser årets undersøkelse.

Frykten for ikke å kunne jobbe fordi helsa ikke holder, er størst i den offentlige helsesektoren, undervisning og privat tjenesteytende sektor.

Arbeidsgiversiden er til tider alt for unyansert.

YS-leder Jorunn Berland mener Arbeidslivsbarometeret gir viktig kunnskap til diskusjonen om inkludering i arbeidslivet. Og at det er kunnskap politikerne må ta inn over seg.

Unyanserte arbeidsgivere

– Arbeidsgiversiden er til tider altfor unyansert, når de gjentar og gjentar at «alle må jobbe mer», sier Berland i en kommentar til undersøkelsen på YS’ nettsider.

– Det er ingen tvil om at folk er friskere og står i jobb lengre enn før, men YS Arbeidslivsbarometer bekrefter at dette er mye vanskeligere for noen grupper enn andre, sier hun.

– Det er disse vi må snakke om og finne løsninger for. Vi må ikke glemme at arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å legge til rette i virksomhetene, for alle ansatte og for den enkelte.

YS vil ha ny IA-avtale

Berland mener funnene i Arbeidslivsbarometeret viser at IA-avtalen og det forebyggende arbeidet i virksomhetene blir viktig fremover.

– I IA-avtalen har arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten gått sammen om forpliktende tiltak, for at flere skal kunne jobbe lengre og være mindre syke. Den enkelte bedrift forplikter seg til avtalen. Vi mener avtalen har fungert svært godt. Derfor er YS for en IA-avtale også framover, sier hun.

– Vi bør være mer opptatt av hvordan vi kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i utsatte bransjer, som for eksempel varehandel og helsesektoren, enn å tvinge syke mennesker tilbake i jobb, poengterer YS-lederen.