Fra uføretrygd til hotelljobb

Bak svingdøra på kjøkkenet på Scandic Bergen City har kjøkkenassistent Ida Marie Færestrand (26) funnet en kasse vannmeloner. Hun plukker opp en etter en, snurrer dem elegant i luften, før de havner på skjærebenken. I løpet av noen få minutter har de store fruktene blitt til små, delikate biter til dagens lunsjbuffet.

Det er en grunn til at det finnes utallige videoer på YouTube – å kutte opp en vannmelon er en kunst. Dette er bare en av mange oppgaver den nyansatte kjøkkenhjelpen utfører med glans.

Jeg kunne resitere en Harry Potter-bok fra perm til perm, men selv de enkleste regnestykker fikset jeg ikke.

Det er snart et år siden hun møtte opp her, til sitt første jobbintervju og fikk spørsmål om hva hun kunne. Hun hadde vært så nervøs, knapt sovet. Siden hun ble ferdig med videregående for sju år siden hadde den lettere utviklingshemmede og trygdede 27-åringen fra Bergen levd utenfor arbeidslivet, sittet hjemme, blitt stadig mer isolert, selv å ta bussen til byen føltes uoverkommelig. Nå satt hun foran tre menn og skulle fortelle hva hun var flink til og fikk fullstendig jernteppe. Hun kunne jo ikke noe?

– Helt siden barneskolen hadde det brent seg fast at jeg ikke klarer noen ting. Jeg ble mye mobbet og følte også at lærerne ga meg opp. Jeg kunne resitere en Harry Potter-bok fra perm til perm, men selv de enkleste regnestykker fikset jeg ikke, forteller Ida Marie, som også fikk diagnosen høyt fungerende autisme, men først da hun var fylt atten.

I dag er Ida Marie en av åtte unge utviklingshemmede som har fått muligheten til en jobb i det ordinære arbeidsliv på ulike Scandic-hoteller i Bergen igjennom prosjektet Helt Med.

Inspirert av Italia

– Dette er bare begynnelsen, smiler Jarle Eknes, leder i stiftelsen Samordningsrådet (SOR), som jobber med å fremme utviklingshemmedes rettigheter. Siden i fjor har Helt Med rekruttert og headhuntet motiverte utviklingshemmede, i samarbeid med både helseforetak og hotellkjeden Scandic i Bergen, kommunen og Nav.

Prosjektet utvides nå til andre deler av landet, både Scandic-hoteller i Oslo, Bodø, Stavanger og Førde søker nye medarbeidere, forteller Eknes. I tillegg etableres det tilsvarende arbeidsplasser på blant annet sykehjem, i barnehager, butikker, kantiner, restauranter og flyplasser.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

FORNØYDE MEDARBEIDERE: Ansatte ved Albergo Etico og Hotel Scandic Bergen City møttes nylig i Bergen. Fra venstre: Vegard Vikne, Mirko Piras, Kasper, Jessica Berna og Ida Marie Færestrand. (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Nå har han samlet fagfolk fra inn og utland til den årlige SOR-konferansen, den er fulltegnet med over 600 deltagende, og sørger for at det blir en hektisk dag for Ida Marie og de andre ansatte på konferansehotellet midt i Bergen sentrum.

Hedersgjestene blant foredragsholderne kommer helt fra Italia, fra hotellet Albergo Etico hvor ansatte med Downs syndrom står for den daglige driften.

En suksesshistorie

Siden Aftenposten skrev om det eksepsjonelle hotellet i fjor, har et tjuetalls norske foreninger, institusjoner og kommuner valfartet til Asti i Piemonte. De har reist for å lære og la seg inspirere av suksesshistorien som startet da Antonio De Benedetto (44), en bløthjertet restauranteier, fikk forespørselen fra en hotellfagskole om han kunne ta imot en praksiselev med Downs syndrom.

På Albergo Etico blir alle behandlet som normale.

Det ble ikke bare et oppgjør med hans fordommer, det skulle gi ham en ny livsdrøm. Siden hotellprosjektets oppstart i 2006 har 55 unge personer med Downs syndrom, med svært forskjellige utgangspunkt, gjennomført treårig arbeidspraksis som resepsjonister, værelsesbetjenter, kokker, servitører, baristaer og oppvaskhjelper.

I dag er de rutinerte og kompetente servicearbeidere. Alle med store individuelle seiere, mange med selvstendige liv, og flere i varig og ordinært arbeid. På Albergo Etico blir alle behandlet som normale. Bygd på en visjon om at man med et kromosom for mye likevel er et fritt og tenkende menneske, med like rettigheter.

Den nye normaliteten

Og det er dette hotelldirektør Antonio De Benedetto mener Albergo Etico og Helt Med har til felles:

– Vi har et felles mål.  Vi jobber begge for en ny oppfatning av hva som er normalt. Grunnen til at vi er her i dag, og har fått så stor oppmerksomhet i Norge, tror jeg er at vi har en filosofi som inspirerer. Jeg tror at møtet med disse helt spesielle ansatte kan påvirke våre fremtidige valg.

Den italienske hotelldirektøren smiler bredt i Scandics lobby, og med god grunn: Det siste året har hotellet opplevd en økende interesse og vekst, og både i Roma og i Buenos Aires har hoteller tatt Albergo Etico-metoden i bruk. Kokkens nye drøm er å skape et globalt hotellnettverk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

FELLES MÅL: – Vi har et felles mål. Vi jobber begge for en ny oppfatning av hva som er normalt, sier Antonio De Benedetto om Albergo Etico og Helt Med. (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Selvstendighetsakademiet

– Det voldsomme engasjementet smitter og gir oss noe å strekke oss etter, mener Jarle Eknes. Han understreker samtidig at Italia er et land med en helt annen kultur, som det ikke umiddelbart er naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder inkludering av utviklingshemmede.

Albergo Etico-metoden bygger på Montessori-pedagogikken, og bygges rundt et sted der de bor og hvor de lærer å bli selvstendige. Benedetto kaller det Academia della Independencia. «Selvstendighetsakademiet». Han sier at den største utfordringen for utviklingshemmede i Italia ofte er løsrivelsen fra familien.

Mange av praksiselevene har levd overbeskyttede liv, og mye av jobben mener han handler om få foreldrene til å gi slipp. Derfor opplever han også enorme forvandlinger når elevene går igjennom den treårige praksisen ved hotellet.

Med seg til Bergen har han to gode eksempler. Jessica Berna (27) var blant de første praksiselevene ved Albergo Etico. Før bodde hun på et omsorgssenter. I dag er hun i fast jobb som kokk og bor alene i egen leilighet i sentrum av Asti.

– Jeg har fått mitt eget liv, sier hun stolt.

25 år gamle Mirko Piras med Downs har også opplevd enorm personlig fremgang siden han begynte i praksis på hotellets kjøkken i 2014. I starten var han usikker, redd for å gjøre feil og taklet dårlig å bli rettet på. I dag er han en serviceinnstilt og samarbeidsvillig medarbeider, som endelig har oppnådd drømmen: Å bli hotellets resepsjonist og ansikt utad.

– Arbeid er nøkkelen

Eknes er imponert over resultatene, men tror ikke Albergo Etico-metoden nødvendigvis er løsningen i et norsk samfunn der inkluderingen av utviklingshemmede har kommet lenger. Der de fleste har fullført vanlig skolegang og lever selvstendige liv i bofellesskap eller tilrettelagte boliger.

Folk med utviklingshemming blir ikke prioritert hos Nav. 

– Men også i Norge har vi kommet forbausende kort når det gjelder å inkludere dem i ordinært arbeidsliv, legger han til.

– Det skyldes først og fremst at andre grupper får mer oppmerksomhet. Folk med utviklingshemming blir ikke prioritert hos Nav. Trolig fordi denne gruppen allerede har sin inntektssikring igjennom uføretrygd.

Eknes mener det ikke holder.

– Dette handler om noe mer, om hva som er det gode liv. Det er dette vi jobber mot, og det vi ser helt tydelig, er at arbeid for mange er nøkkelen.

Hotelldrømmen

Vegard Vikne (21) fra Mathopen utenfor Bergen så ikke for seg at han skulle ut i det vanlige arbeidslivet. I dag jobber han som konferansevert ved Scandic Bergen City.

– Jeg trodde ikke det fantes muligheter for «sånne som meg», forklarer han.

Dette er min første jobb. Og siste.

Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hva han mener. Vegards utviklingshemming synes ikke på ham, der han rutinert rydder lobbyen etter en gruppe konferansedeltagere som har hatt en kaffepause, med et årvåkent blikk og generøse smil.

Det var dette han alltid hadde drømt om, – å jobbe på et stort hotell, slik som tanten, Marianne. Han kunne ikke vært lykkeligere.

– Dette er min første jobb. Og siste, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

FANTASTISKE KOLLEGER: – Det er ganske stort å være i et ordinært arbeidsmiljø med så fantastiske kolleger som her på Scandic Bergen City, sier konferansevert Vegard Vikne. (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Gjennom Helt Med har også han fått fast ansettelse etter prøveperioden på seks måneder. Det har gitt ham troen på egne evner. Jobben som konferansemedarbeider krever mye logistikk. Ofte er alle konferanserommene booket, som i dag. Og de må alle ryddes etter hvert som konferansegjestene går ned til lunsj. Bord og stoler må settes fint på plass, det må fylles på med kopper og glass, det må luftes.

Det er mye å holde oversikten over, og i stad ble det litt kaotisk stemning, innrømmer han. 

– Jeg hadde glemt at jeg skulle fylle opp med glass i konferanserommet i andre etasje. Jeg hadde så mye annet i hodet, sukker han, men understreker at han ikke føler at hans utviklingshemming begrenser ham i jobben.

– Jeg pleier å stable tre-fire glass oppå hverandre når jeg bærer. Det mente sjefen min at var litt for mange, at jeg ikke har helt kontroll på dem, men det har jeg, sier han bestemt. Han føler seg likeverdig. Det betyr mye.

– Det er ganske stort å være i et ordinært arbeidsmiljø med så fantastiske kolleger som her på Scandic Bergen City. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan være en del av dette, smiler han, og hinter forsiktig om at pliktene kaller. 

Vi viser at vi tar verdiene våre på alvor.

Nøkkelen til suksess

– Det som har vært viktig for oss er at de blir behandlet på lik linje som de andre ansatte, med de samme fordelene og rettighetene, forteller Asle Prestegård, regiondirektør for Scandic Hotels Vest, i en kaffepause på Scandic Bergen City. Han var aldri i tvil da han ble forespeilet muligheten til å ansette utviklingshemmede ved sine hoteller.

Foto

VERDIER I PRAKSIS: – Du kan ikke vise til bedriftenes verdier om mangfold og inkludering, hvis du ikke setter det ut i praksis, fastslår Scandic-direktør Asle Prestegård. (Foto: Scandic)

– Du kan ikke vise til bedriftenes verdier om mangfold og inkludering, hvis du ikke setter det ut i praksis, sier han.

– Vi viser at vi tar verdiene våre på alvor.

Det har resultert i flere solskinnshistorier. Av ti personer som i fjor fikk praksis i Scandic, har åtte fullført og fått fast ansettelse. Han forteller om Kasper, som han ansatte som vaktmester. Som kom på jobb en time tidligere i morges, fordi han skulle rekke å snakke litt med nattevakten før han gikk av.

– Det er jo et tegn på at de trives, smiler regiondirektøren. Han mener den eksterne tilretteleggingen og oppfølgingen fra Helt Med har vært nøkkelen til suksessen.

– Dette er et helstøpt opplegg der Helt Med står for rekrutteringen, i tett dialog og samarbeid med hotelldirektørene i Scandic, samt at de følger opp de ansatte i etterkant. Fra Scandic sin side gjør vi en grundig vurdering av hvilke hoteller vi kan implementere dette arbeidstiltaket på. For oss er det viktig å finne motiverte hotelldirektører og avdelingsledere som kan være faddere og gode veiledere for å sikre god oppfølging og faglig utvikling av den enkelte.

Styrker merkevaren

Prestegård legger også vekt på at prosjektet er forankret i det offentlige og med arbeidstakerorganisasjonene i FO og LO.

– Dette er viktig for oss, at det offentlige og arbeidstakerorganisasjonene er med på å utvikle og gi tilslutning til denne type inkluderende arbeidstiltak. Slik at ikke Scandic fremstår som å drive frem økonomisk vinning eller sosial dumping.

– Men lønner det seg?

– Da jeg gikk inn i dette var det med en bevissthet om at det ikke skulle gi noen økonomisk vinning. Men det skal jo heller ikke være økonomisk belastende, derfor er det også i vår interesse at ansettelsesforholdene blir langvarige. Men det vi definitivt vinner på, er at det styrker merkevaren vår. Og ikke minst gir det oss en stor glede at de er her.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

KLART MÅL: – Målet er å skaffe 1000 slike arbeidsplasser for utviklingshemmede i løpet av de neste ti årene, forteller leder Jarle Eknes i stiftelsen Samordningsrådet (SOR). (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Smitteeffekt

– Målet er å skaffe 1000 slike arbeidsplasser for utviklingshemmede i løpet av de neste ti årene, forteller Jarle Eknes i SOR.

En ting Helt Med har til felles med sitt søsterprosjekt i Italia er at også de blir trukket fram som en suksesshistorie. Av de som har blitt rekruttert i programmet, er 70 prosent i dag fast ansatte.

Allerede tre år etter oppstarten har prosjektet fått egen post på statsbudsjettet. For 2018 ble det bevilget 4,2 millioner kroner over statsbudsjettet til Helt Med, i tillegg til prosjektmidler på om lag to millioner. Det betyr at SOR kan jobbe med å tilrettelegge for at langt flere bedrifter kan ansette folk med utviklingshemming.

Men fremdeles er 70 prosent av utviklingshemmede uten arbeid, mens rundt 30 prosent er på forskjellige tiltak, ifølge Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Er målet om 1000 nye arbeidsplasser hårete nok?

– Vi har satt et tall som både er høyt og som vi vet vi kan levere på.

Vi lever godt med at noen arbeidsgivere er skeptiske, så lenge det er noen som er modige og tør. 

Eknes forklarer at utfordringen er å få utviklingshemmede til å søke på jobbene:

– Hvis vi skal ta utgangspunkt i hvor mange utviklingshemmede som vil være godt egnet til å ta denne typen jobb, kunne vi godt sagt 5000. Men ikke alle vil ut i jobb, de har det kanskje helt perfekt i den vekstbedriften de allerede er i. Da er det ingen hensikt i å pushe dem ut i noe annet. Det er noe helt annet å velge å være der enn å ikke ha andre muligheter.

At ikke flere bedrifter satser på denne gruppen tror han ikke handler om holdninger, men om manglende bevissthet. Selv har han tro på at smitteeffekten vil skape nye arbeidsplasser.

– Vi lever godt med at noen arbeidsgivere er skeptiske, så lenge det er noen som er modige og tør. Når disse erfarer at det fungerer, at de utviklingshemmede utgjør en ressurs, er sjansen stor for at det sprer seg til de som i utgangspunktet syntes det hørtes litt interessant ut, men som ikke tok sjansen.

Likebehandling ikke løsningen

– Mange har lyst, men vet ikke hvordan, forklarer Thomas Owren, stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet. Han tar doktorgrad om jobbskaping for utviklingshemmede i ordinært arbeidsliv. Han tror heller ikke det handler om dårlige holdninger hos arbeidsgivere.

– Ser man på internasjonal forskning er arbeidsgiver opptatt av sikkerhet, av hva en slik ansettelse gjør med produktiviteten, og hvordan det kan kompenseres, forklarer han.

Han har stor tro på at en ekstern tilrettelegger vil gjøre det enklere for bedrifter å satse på arbeidstakere med utviklingshemming.

– Vi kan ikke forvente at bedriftsledere har kompetansen internt til å tilrettelegge for alle med særskilte behov.

Foto

MÅ AKSEPTERE FORSKJELLER: – Hvis vi vil være et samfunn som er opptatt av mangfold, må vi kunne si høyt at vi er forskjellige fra hverandre, mener stipendiat Thomas Owren. (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Owren forsker også på de etiske dilemmaene, – ideologien om likebehandling av arbeidstakere med utviklingshemming. Han tror ikke å behandle alle likt er løsningen. Tvert om tror han det kan komme i veien for en vellykket inkludering. Han viser til studier fra Australia, fra hoteller der ledelsen er opptatt av å ikke gjøre forskjell:

– De er i en likebehandlingsdiskurs som passer godt hvis det handler om religion, kjønn eller etnisk bakgrunn. Da er svaret ofte nettopp å behandle folk likt, å gjøre forskjeller irrelevante. Men brukes samme logikk om funksjonshemmede, blir det for enkelt. Faren er at man ikke får på plass former for tilrettelegging som de kan være avhengige av. Hvis vi vil være et samfunn som er opptatt av mangfold, må vi kunne si høyt at vi er forskjellige fra hverandre.

Owren viser til kjernen i denne typen jobbskaping, til noe som også internasjonal forskning fremhever og kaller «job match»: prinsippet om å utforme arbeidsoppgaver ut fra det personen allerede kan eller raskt kan lære seg.

– Da er veien kort til mestring. Et bedre ord er forresten kompetanse. Flere ganger når jeg har fått være med personer med utviklingshemming på arbeid har jeg blitt slått ikke bare av arbeidsgleden, men av den kompetansen de har utstrålt. Da har man funnet den rette miksen av oppgaver og støtte!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

KLAR BESKJED: Til bedrifter som er redde for å satse på arbeidstakere med utviklingshemming er beskjeden fra Vegard Vikne og Ida Marie Færestrand klar: – Ikke undervurder oss. (Foto: Hild Fjermestad Aase)

Ingen spørsmål er dumme

Tilbake til kjøkkenet på Scandic Bergen City gjør Ida Marie klar brettene med halvstekte kanelboller mens hun småprater med kollegene.

– Nå har dere avslørt oss, vi baker dem ikke her, ler hun og fjerner plasten.

Dette var det beste som kunne ha hendt henne. Fellesskapet. Her er det er ingen som sukker og stønner hvis hun spør.

– De har sagt du må bare spørre, det finnes ingen dumme spørsmål. 

Derfor spør hun og lærer noe nytt hver dag. Det gir selvtillit.

– Det beste komplimentet jeg kan få er når noen sier «jeg kunne ikke gjort det bedre selv», smiler hun.

Og skulle noen i dag stille henne spørsmålet om hva hun kan?

– Da vil jeg svare at jeg kan kutte opp agurker, vannmeloner og tomater på flere forskjellige måter, jeg kan ta bussen inn til byen alene. Jeg er flink i rettskriving, til å fargelegge, og jeg kan synge. Lista over hva jeg kan den bare vokser.

Helt Med

• Helt Med har som mål å få flere mennesker med utviklingshemning ut i ordinært arbeidsliv. Det er inspirert av KLAP i Danmark, som har fått mer enn 2 000 personer med kognitive funksjonsnedsettelser ut i ordinært arbeid.
• I 2017 etablerte SOR 14 arbeidsplasser i Norge, på Scandic-hoteller i Bergen, Toma Facility Services i Bergen og et sykehjem i Bergen kommune. I 2018 økes tallet til 45, fordelt over et bredere utvalg arbeidsplasser. De ansatte beholder sin uføretrygd og får i tillegg lønn av arbeidsgiver tilsvarende 20 prosent av tarifflønn.
• Helt Med samarbeider tett med LO, og kontrakter og avtaler utarbeides i nært samarbeid med fagforeninger.

Albergo Etico

• Albergo Eticos historie går tilbake til 2006. Det var den gang en restaurant og ble i 2015 utvidet til et hotell for å kunne hjelpe flere. I dag står personer med Downs syndrom for den daglige driften i stillinger som inkluderer servitører, resepsjonister, vinkelnere og guider.
• Medarbeiderne får yrkestrening som en del av et treårig program. De bor sammen med kollegaene på hotellet og får sosial kompetanse og generell opplæring for å kunne leve selvstendige liv. Det er ingen fagansatte miljøarbeidere på hotellet.
• Av de 55 elevene som siden 2006 har fullført den treårige arbeidspraksisen, er 13 ute i ordinært arbeidsliv, 15 har tilrettelagt arbeid eller er under opplæring. For mange av de andre er det ikke forventet at de skal inn i arbeidslivet. Målet har vært personlig autonomi.