MANGE OPPGAVER: – Hva jeg liker best med jobben? At det er så mange ulike oppgaver, smiler Liss Svenkerud, som blant annet har ansvar for å rydde vekk papp og annen emballasje.
Merete Lindstad
Vil ha flere utviklingshemmede i vanlige jobber
Det er fortsatt en halv times tid til butikken skal åpne, så hun har god tid til litt mer øving. Øving på å stå i kassa. På å ta imot varen, scanne koden, slå den inn og…
Liss stopper opp et øyeblikk og ser mot Tina, butikksjefen, som står ved siden av og følger med, viser og forklarer.
– Jaaa, nikker Tine oppmuntrende. – Og hva gjør du nå?
– Jeg spør: «Vil du ha pose?»
Liss smiler fornøyd over å huske og fortsetter. – «Liten eller stor?» «Er du medlem?»
Skal få ny kunnskap
Det begynner å sitte nå. Men det er et langt lerret å bleke før butikksjef Tina Olaisen på Nille Kolsås vil kunne overlate kassa til utviklingshemmede Liss Svenkerud. Først må tallforståelsen og leseferdighetene komme bedre på plass. I tillegg kommer terping og atter terping på alle rutinene.
Det kan ta tid, vet Tina. Siden mai har Liss jobbet hos henne to dager i uka. Jobben har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Nille og arbeidsmarkedsbedriften Arba Inkludering AS og er knyttet til det Nav-finansierte prosjektet «Veier mot målet».
De fleste utviklingshemmede får uføretrygd nærmest automatisk når de er 18 år.
Det er et treårig prosjekt som også omfatter to andre virksomheter; en videregående skole og et dagsenter. Formålet er å få ny kunnskap om hvordan personer med utviklingshemming kan komme i ordinært arbeid gjennom bruk av metoden «Supported Employment» (SE).
Metoden tar utgangspunkt i arbeidssøkerens eget ønske om arbeid og omfatter en individuelt tilpasset femtrinnsprosess, der både arbeidssøker og arbeidstaker får støtte og oppfølging. Et sentralt element er såkalt «Place and Train», det vil si at man finner arbeidsplassen først og utfører opplæringen der.
Jobbsnekring: – Kaffekoking, rydding og andre oppgaver kan settes sammen til en jobb som også personer med utviklingshemming kan fylle, mener prosjektleder Grete Wangen. (Foto: OsloMet)
Gode erfaringer
– SE er en metodikk som kan dokumentere gode resultater når det gjelder arbeidsinkludering for personer med ulike bistandsbehov, forteller prosjektleder Grete Wangen, som er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus).
SE-metoden er langt fra ny i Norge, påpeker Wangen. Allerede på 1990-tallet ble den tatt i bruk i det som da het «Arbeid med bistand». Målet var, den gang som nå, å sikre at flere personer fikk jobb i ordinært arbeidsliv, også personer med utviklingshemming.
I årenes løp ser det imidlertid ut til at utviklingshemmede er blitt faset ut av tiltak som bygger på SE-metodikken og henvist til segregerte tiltak og skjermede tilbud, mener Grete Wangen. Det kan ha flere forklaringer.
– Noe av årsaken er antakeligvis holdninger, som at personer med utviklingshemming ikke anses som arbeidskraft. Men også strukturelle barrierer gjennom skolesystemet og uføretrygden spiller inn. De fleste utviklingshemmede får uføretrygd nærmest automatisk når de er 18 år. Men veldig mange har stor arbeidskapasitet hvis de får rett jobb og oppfølging i jobbsituasjonen.
I tillegg kommer endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet. Siden 1990-tallet er det blitt færre jobber som egner seg for dem med redusert arbeidsevne, og kampen om disse jobbene er blitt stadig hardere.
FORNØYD SJEF: – Å se den arbeidsgleden Liss har og hvordan hun lærer – det er flott, sier butikksjef Tina Olaisen (t.h.), som viser Liss Svenkerud (t.v.) hvordan hun skal bruke kassa på Nille, mens Laila Ødegård fra Arba Inkludering AS følger med. (Foto: Merete Lindstad)
Oppfordrer til å snekre nye jobber
Selv om det er færre rutinejobber og ufaglærte jobber i dag enn tidligere, mener Grete Wangen at det slett ikke er urealistisk å finne eller skape arbeidsplasser som også personer med utviklingshemming kan fylle.
Hun tar til orde for det hun kaller «jobbsnekring».
– Jobbsnekring handler om å identifisere oppgaver som allerede finnes på mange arbeidsplasser, oppgaver som andre gjør ved siden av sine respektive arbeidsoppgaver, men som de kan avlastes fra og som kan settes sammen til en jobb. Så som kaffekoking, rydding, pakking og enklere vaktmesteroppgaver, sier Wangen.
Supported Employment-metoden fungerer bra også med utviklingshemmede, men det krever mer ressurser, sier Charlotte Reistad, SE-veileder på Arba Inkludering. (Foto: Foto: Anine Gutubakken Byles)
Ressurskrevende metode
Charlotte Reistad er jobbveileder i SE-metoden på Arba Inkludering og har mange års erfaring i å bruke metoden for å få flere med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeid. Det nye med prosjektet «Veier mot målet» er at deltakerne er utviklingshemmede.
– Selve prosessen og metoden fungerer bra også med utviklingshemmede, men det krever mye, mye mer ressurser. Først og fremst personalressurser, fordi det er nødvendig med mer tid sammen med jobbsøker på arbeidsplassen, sier Reistad.
Med utviklingshemmede er det også mer krevende å finne arbeidsgivere som vil ta dem imot.
– Psykisk utviklingshemmede er de som møter minst goodwill fra arbeidsgiverne. Det er lettere med de som bare har psykiske lidelser, som for eksempel angst eller rusproblemer.
Charlotte Reistad lovpriser Nille og butikksjef Olaisen på Kolsås for å ha åpnet dørene for Liss Svenkerud. For da Svenkerud, som i tolv år har hatt tilrettelagt arbeid hos Arba, ble invitert inn i prosjektet og spurt om hva hennes høyeste ønske var, kom svaret: Å jobbe på Nille.
Lang prosess før første arbeidsdag
Før Liss Svenkerud kunne starte opp på Nille i mai, arbeidet hun og arbeidslederen hennes på Arba, Laila Ødegård, sammen i flere måneder. Det var nødvendig for å bli klar til alt det nye.
Foruten norskkurs som skulle gi bedre leseforståelse, kom ulike typer trening for å forberede seg til å møte på en vanlig arbeidsplass og treffe kunder i en butikk. Det handlet blant annet om å sørge for en presentabel framtreden, både med språk og utseende, noe som kan være litt mer krevende for utviklingshemmede enn for andre.
– Jeg fikk oppgaver hjemme. Jeg skulle rydde og ordne og vaske leiligheten. Og jeg skulle være ren på jobb, forteller Liss Svenkerud.
Da dagen opprant for å starte på Nille, var Laila Ødegård ved hennes side. Hele tiden, hele dagen. Og det var hun i lang tid.
– Den første måneden var jeg med henne hele arbeidsdagen. Jeg fulgte henne rundt i butikken og lærte henne trinn for trinn de oppgavene som arbeidsgiveren først hadde forklart, forteller Ødegård.
ARBEIDSLEDERS ANSVAR: Med SE-metoden er det ikke arbeidsgiveren, men en arbeidsleder som har ansvar for all opplæring og oppfølging, forteller arbeidsleder Laila Ødegård fra Arba Inkludering. (Foto: Merete Lindstad)
Arbeidslederen har stort ansvar
Laila Ødegård poengterer at noe av det spesielle med SE-metoden er at det ikke er arbeidsgiveren som lærer opp den nye. I stedet skal all opplæring og trening bli gitt av en arbeidsleder fra en arbeidsmarkedsbedrift som Arba Inkludering, eventuelt fra Nav eller fra ulike typer tiltaksarrangører.
Det er både for å avlaste arbeidsgiveren og dermed senke terskelen for å ta imot en som trenger ekstra bistand, og for å sikre en vellykket arbeidsinkludering. Spesielt for utviklingshemmede vil det være stort behov for å være sammen med personer man er trygg på fra før, som en arbeidsleder, når man kommer i et nytt miljø.
– Vanligvis har en arbeidsleder på en bedrift med varig tilrettelagt arbeid ansvar for mellom fem og seks personer. Med SE-metoden er det i lang tid snakk om å bare kunne følge opp én person, forteller Ødegård, som har mange års erfaring med varig tilrettelagt arbeid for utviklingshemmede.
Dette er lærerikt for bedriften. Så bare gå i gang – gjør det!
Lærerikt for bedriften
Hos Nille på Kolsås er det bare positivitet å møte hos butikksjef Tina Olaisen.
– Jeg synes dette er utrolig spennende. Å se den arbeidsgleden Liss har, arbeidsmoralen hennes og hvordan hun lærer – det er flott, og det er veldig motiverende, sier Olaisen.
Hun mener alle mennesker bør få en mulighet til arbeid, og at en ordning som den hun er med på, handler om å både gi og ta. At opplæringen og oppfølgingen av Svenkerud blir gjort av Arba er selvfølgelig viktig for å få det hele til å fungere.
Olaisen er ikke i tvil om at hun vil anbefale andre å gi en utviklingshemmet mulighet til å prøve seg. Til dem som sitter i tenkeboksen og teller på knappene om de skal tørre å ta skrittet, er hun klar:
– Dette er lærerikt for bedriften. Så bare gå i gang – gjør det!
