– For optimistisk, tror NHO

Som Dagens Perspektiv skrev i går, mener Nav at etatens utbetalinger til ulike velferdsytelser kommer til å øke med mellom 22 og 92 milliarder kroner i løpet av de kommende fire tiårene. Beregningene er basert på SSBs befolkningsframskrivinger.

Mens Spekter-sjef Anne Kari Bratten sa til NRK at rapporten bør bidra til å «realitetsorientere det norske folk», gikk SV hardt ut mot høyresiden i norsk politikk. De skaper «trygdepanikk», sa fungerende partileder Kirsti Bergstø (SV) til Dagsnytt 18. I samme program uttalte stortingsrepresentant Margret Hagerup i Høyre at hun håper Nav-tallene «er en kjent sak», og avviser at rapporten er et bestillingsverk fra høyresiden.

– Men man kan godt si at den kom som bestilt, sier Hagerup.

Bedriftsforbundet er også blant dem som roser Nav for statistikken.

– Det er viktig og riktig å sette fokus på at vi rett og slett ikke klarer å ivareta velferdssamfunnet hvis vi ikke nå tar grep, sier administrerende direktør Olaf Thommessen.

Ingen fasit

Sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) understreker at beregningene fra Nav er basert på en rekke forutsetninger som kan diskuteres, og derfor ikke kan tolkes som en «fasit» på hva som vil skje.

– Med en gang du presenterer noe med tall, kan det gi inntrykk av et høyere presisjonsnivå enn det reelt sett er grunnlag for, advarer han.

Dørum frykter at framskrivingene til Nav etterlater leseren med to inntrykk som er feil:

• Utviklingen knyttet til sykdom og uførhet er ikke noe problem siden tallene holder seg stabile over hele framskrivingsperioden.

• Jo høyere befolkningsvekst, jo mindre blir utfordringene for velferdsordningene.

– Det er bra at NAV gjør denne typen analyser, men jeg tror dette er for optimistiske beregninger, som overdriver betydningen av befolkningsveksten, sier Dørum.

Han viser til at omtrent halvparten av veksten i SSBs befolkningsframskrivinger drives av innvandring.

– Da er den kritiske forutsetningen at de som kommer utenifra har samme sysselsettingsandeler og produktivitet som den øvrige befolkningen. Slik er det ikke i dag, og da er det kanskje lovlig optimistisk, som NAV gjør, å anta at det skal bli slik i fremtiden, sier Dørum.

Innpass

Det er mange grunner til at de som kommer utenfra til Norge til nå har hatt lavere sysselsettingsandel, bemerker Dørum. En er at Norge er blant de mest produktive landene i verden.

– Kombinasjonen av høy lønn og høye velferdsytelser gjør at det blir vanskelig å få innpass for de som kommer utenfra, enten dette skyldes manglende utdanning, svake språkferdigheter eller manglende praksis.

– Erfaringer fra andre land kan tyde på at det tar rundt en generasjon før andelen innvandrere i jobb er like høy som for befolkningen for øvrig, sier Dørum.

Verdifullt

Han mener likevel at beregninger av typen Nav har gjort, og de som er gjort i Perspektivmeldingen, er «ekstremt verdifulle».

– For eksempel har andelen som gjennomfører videregående skole nå betydning for arbeidsmarked om 30 år. Bærekraften førti-femti år frem i tid hviler på ting vi gjør i dag. Å belyse det på denne måten har derfor stor verdi, sier Dørum.

– Men det kunne nok vært brukt mer plass på å diskutere alternative forutsetninger, både i Nav sine beregninger og i Perspektivmeldingen, legger han til.

Problematisk

Dørum understreker at Nav ikke nødvendigvis tar feil, men viser til at Finansdepartementet i Perspektivmeldingen har lagt til grunn for sine beregninger at sysselsettingsandelen blant innvandrere er lavere.

NHO-økonomen viser imidlertid også til at det er vanskelig å sammenligne innvandrergrupper fra ulike tider; «hvordan sammenligner du en syrer som kommer med lærerutdanning nå, med en pakistaner som kom på 70-tallet for å jobbe i industrien?»

– Overføringsverdien kan være begrenset, sier Dørum.

Det er også problematisk å benytte seg av gjennomsnittstall ved beregning av uføre, mener Dørum.

– Hvis du har en innvandring som i hovedsak er drevet av arbeidsinnvandring, så øker andelen unge i befolkningen og reduserer uføreraten samlet sett – men kun midlertidig, hvis de som kommer utenfra etter hvert får de samme ytelsene, bemerker han.