Fastlegene får stadig kortere pasientlister
Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent. I 2017 var gjennomsnittlig lengde på fastlegenes pasientlister 1106 pasienter. Til sammenligning var tallet 1199 pasienter i 2004, to år etter at fastlegeordningen ble innført, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Reduksjonen i listelengde har skjedd parallelt med at det over tid inngås flere fastlegeavtaler og blir flere fastleger i Norge.
Ved utgangen av 2004 hadde landets kommuner inngått i alt 3778 avtaler med fastleger, mens tilsvarende tall var 4.760 ved utgangen av 2017.
Det er en vekst på 982 avtaler, eller 26 prosent, i perioden. På samme måte har tallet på fastleger steget fra 3755 i 2004 til 4741 i 2017.
Listelengde reduseres over tid
Den gjennomsnittlige lengden på fastlegenes pasientlister kan si noe om fastlegenes arbeidsbelastning så vel som pasientenes tilgang til fastlegetjenester. Jo lengre pasientliste, desto større er mulighetene for både flere konsultasjoner og lengre ventetid på legetime.
På kommunenivå er det noen forskjeller med hensyn til listelengde, men disse handler mer om nivåforskjeller enn ulike utviklingstrekk.
I 2017 var blant annet pasientlistene i gjennomsnitt lengst i de sentrale kommunene (1203 pasienter) og kortest i mindre sentrale kommuner (761 pasienter), men trenden med redusert listelengde i perioden er gjennomgående i alle grupper.
På samme måte som gjennomsnittlig listelengde varierer etter kommunens sentralitet, varierer den også etter kommunestørrelse målt i antall innbyggere.
I 2017 var pasientlistene lengst i de største kommunene med 50.000 eller flere innbyggere (1276 pasienter) og kortest i de minste kommunene med under 2000 innbyggere (592 pasienter). Utviklingen over tid er imidlertid relativt lik i de ulike kommunegruppene selv om den ikke er like entydig som etter sentralitet.
For de største kommunene med 50.000 eller flere innbyggere er den gjennomsnittlige listelengden redusert med 32 pasienter, eller nær 2,5 prosent, fra 2004 til 2017. Til sammenligning var reduksjonen på 206 pasienter, eller oppunder 15 prosent, blant de nest største kommunene med 30.000–49.999 innbyggere i samme periode.
Listelengden øker i Oslo
De fylkesvise forskjellene følger samme trender som ulikhetene etter kommunenes sentralitet og kommunestørrelse.
Fylkene har ulik gjennomsnittlig listelengde blant sine fastleger, men alle har opplevd en større eller mindre nedgang i antall pasienter per liste. Unntaket er Oslo.
I Oslo økte den gjennomsnittlige listelengden med 119 pasienter, eller i underkant av 10 prosent, fra 2004 til 2017. For de øvrige fylkene har listelengden gått ned, men med vekslende endringstakt.
Den største relative endringen er det i Sogn og Fjordane der fastlegenes pasientlister er redusert med 238 pasienter, eller nesten 23 prosent, i perioden.
Vil evaluere fastlegeordningen
Vilkårene for fastlegeordningen som kom på plass for 15 år siden er i hovedsak uendret siden starten, mener KS. De påpeker derimot at oppgavene legene er pålagt er blitt flere, og at ansvaret øker. Derfor mener de det er behov for å se på fastlegeordningen med nye øyne.
KS har ved flere anledninger tatt til orde for at det er krevende for kommunene å ivareta et godt legetilbud til innbyggerne. Allerede i fjor gav KS innspill til regjeringen om at det var behov for en helhetlig gjennomgang av fastlegeordningen.
Problemene viste seg først i de mindre, ikke så sentrale kommunene, men dette brevet fra den politiske ledelsen i landets sju største byer viser at dette i aller høyeste grad er en nasjonal utfordring.
– Vi er glade for at regjeringen har valgt å reetablere trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Legeforeningen og KS/Oslo kommune for å følge arbeidet med gjennomgang av fastlegeordningen, og vi fra KS vil være opptatt av at alle sider ved ordningen belyses i denne gjennomgangen, sier styreleder i KS, Gunn-Marit Helgesen.
KS Storbynettverk ber regjeringen om:
-
Evaluere fastlegeordningen innen 2018 og fremme andre nødvendige tiltak for å styrke ordningen i statsbudsjettet 2019.
-
Følge opp samhandlingsreformen og legge fram en konkret opptrappingsplan for legedekning i primærhelsetjenesten generelt og fastlegeordningen spesielt.
-
Om straks å starte arbeidet med å gjennomgå finansieringsordningene og redusere gjennomsnittlig listelengde i fastlegeordningen.
-
Sørge for en gradvis opptrapping av utdanningsstillinger i allmennmedisin, og utrede kombinasjoner av stillinger som f. eks forskerstilling og fastlegestilling, sykehjemslege og fastlegestilling.
-
Gjøre prosjektordningen med allmennlege i spesialisering (ALIS) til en nasjonal ordning, der allmennleger i spesialisering tilbys fastlønn. Innretning og finansiering må basere seg på en evaluering av eksisterende prøveordning og i dialog med kommunene.
-
Sikre medisinstudenter mer praksis i kommunehelsetjenesten, og snarest innføre finansiering av slik praksis i regi av universitetene.
-
Innføre tiltak for å gjøre fastlegearbeidet mindre byråkratisk og redusere dokumentasjonsarbeidet og arbeidsbyrden til fastlegene. Fastlegene bør få mulighet til å medvirke i samhandlingsutvalg mellom kommuner og helseforetak ved vurdering av oppgaveoverføring og utvikling av pasientforløp.
-
Fremme egen sak om forbedringer i legevaktsordningen som bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.
-
Legge til rette for mer bruk av annet helsepersonell tilknyttet fastlegekontorene
-
Vurdere tiltak for å sikre god tilgjengelighet ved alle legekontor bl.a ved regulering av listelengde, telefontilgjengelighet, og mulighet for kveldsåpne kontorer.
-
Bidra til at fastlegekontor utvikles i takt med fremtidens behov for ny teknologi og digitale løsninger.