Noe av det siste Ine Eriksen Søreide gjorde som forsvarsminister, var å endre kriteriene som forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen skulle basere ansettelsen av ny Heimevernsjef på.
Gorm Kallestad / NTB scanpix
Fagforeningene reagerte på ansettelse av leder i Forsvaret – ble kastet ut av prosessene
Kort tid etter at fagforeningene i Forsvaret stilte spørsmål ved prosessen bak ansettelsen av ny Heimevernsjef, startet departementet arbeidet med å stenge tillitsvalgte ute fra avsluttende runder i fremtidige lederansettelser.
Forsvarsdepartementet har, som Dagens Perspektiv skrev tideligere i september, endret instruksen for høyere militære stillinger.
Endringene innebærer at tillitsvalgte mister uttalerett og innsyn i lister i de avsluttende rundene når personell på høyeste nivå i Forsvaret skal ansettes.
Fagforeningene reagerer kraftig, og mener de kastes ut fordi de stilte spørsmål ved prosessene bak ansettelsen av ny sjef i Heimevernet i fjor.
– Vi ser en klar sammenheng, sier nestleder Rune Rudberg i Befalets Fellesorganisasjon (BFO).
Overkjørte forsvarssjefen
Klassekampen kunne denne uken fortelle at daværende forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, overprøvde forsvarssjefens første vurdering av kandidatene da ny sjef i Heimevernet ble ansatt i fjor.
Resultatet ble at Eirik Kristoffersen rykket opp fra bunnen til toppen av lista. Han ble utnevnt til ny Heimevernsjef 1. september 2017.
I utgangspunktet ønsket forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen at tidligere sjef for Brigade nord, Eldar Berli, fikk jobben.
Dagens Perspektiv har fått de samme opplysningene bekreftet fra flere hold i Forsvaret.
Bakgrunnen for endringene var at Forsvarsdepartementet ønsket å legge nye forutsetninger til grunn for Forsvarssjefens innstilling, blant annet kandidatens alder og mulighet for videre karriere i Forsvaret etter å ha innehatt stillingen som sjef for Heimevernet.
Overfor Klassekampen har Forsvarssjefen gjennom en talsperson avvist at han følte seg presset til å endre innstillingen.
Overrasket
Både Norsk Offisersforbund (NOF) og BFO ble overrasket da det ble gjort en ny vurdering og innstillingen ble endret.
Lederne for begge fagforeningene beskriver situasjonen som unik, og forteller at de stilte departementet flere spørsmål om avgjørelsen før tilsettelsen i september.
Prosessen for å endre instruksen for høyere militære stillinger startet samme høst.
Forsvarsdepartementet avviser at de to sakene har en sammenheng, og avkrefter at initiativet for å endre instruksen kom fra Ine Eriksen Søreide.
– Siden 2008 har organisasjonenes uttalerett ved utnevning av militære embetsstillinger vært regulert i internt regelverk. I de ti årene som har gått, har departementet hatt rikelig med tid til å opparbeide seg erfaring med ordningen, skriver departementet i en e-post.
– Da prosessen med å revidere instruksen ble satt i gang høsten 2017, besluttet departementet seg derfor for, basert på tidligere erfaringer og tilbakemeldinger, å se på organisasjonenes uttalerett.
Forsvarsdepartementet viser også til at fagforeningene fortsatt har innsyn og uttalerett på et tidlig stadium i slike ansettelsesprosesser.
