Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner på Skøyen skole.
Vidar Ruud / NTB scanpix.
Færre tar formell utdannelse enn for ti år siden
Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse kommer til.
– Dette viser tydelig behovet for at vi gjennomfører en kompetansereform, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
I dag legger ministeren ut på en kompetanseturne for å lytte og samle innspill om hvordan vi kan sikre at flere står i jobb lenger.
Teknologisk utvikling
Regjeringen begynner arbeidet med sin varslede reform «Lære hele livet». For å sikre at flere står i jobb lenger og at vi ikke får et kompetanseskille i arbeidslivet skal regjeringen se på nye løsninger som skal sikre at flere får det kompetansepåfyllet de trenger.
– Arbeidslivet er i endring, men fortsatt ser vi at for få tar etter- og videreutdanning. Skal vi sikre at ingen går ut på dato, og slutter i jobben på grunn av manglende kompetanse, må vi legge til rette for at alle kan bygge kompetanse og lære hele livet, sier Sanner i en pressemelding.
Tall fra Lærevilkårsmonitoren, en tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftsundersøkelse, viser at andelen av oss som har tatt formell videreutdanning er lavere i dag enn for ti år siden.
Tallene viser også at 45 prosent av sysselsatte mellom 22 og 66 år verken har deltatt i formell videreutdanning eller på kurs eller annen opplæring det siste året.
– Vi må unngå at teknologisk utvikling fører til at flere faller utenfor. Vi må forberede oss på de store omstillingene som kommer, og vi må sikre at alle kan være med på utviklingen. Dette betyr at vi må tenke nytt, sier Sanner videre.
Mister forspranget
Det udekte kompetansebehovet i norsk arbeidsliv er allerede tydelig. Kompetanse Norges Virksomhetsbarometer fra 2018 viser at 40 prosent av bedriftene som oppgir at de har et udekket kompetansebehov, har tapt kunder eller markedsandeler på grunn av kompetansebristen.
Videre sier to av tre NHO-bedrifter at de ønsker å styrke den digitale kompetansen blant ansatte, og ifølge KS arbeidsgivermonitor 2017 opplevde 13 av 14 fylkeskommuner at de i stor grad har behov for å utvikle den digitale kompetansen til sine medarbeidere.
- LES OGSÅ: Når diagnosen er manglende kompetanse
– Konkurransen blir tøffere, konkurrentene blir flere og tempoet raskere. Tidligere var nordmenn høyere utdannet enn jevnaldrende i de fleste andre land. Dette er i ferd med å endre seg, og andre nasjoner har begynt å ta oss igjen. Vi står i fare for å miste forspranget, det tar vi tak i nå, sier Sanner.
Ingen skal «gå ut på dato»
Et viktig mål for regjeringen er at ingen skal gå ut på dato, og at flere skal kunne stå lenger i arbeid. Regjeringen er derfor i gang med to nye initiativ. Det skal utvikles mer fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.
Som en start ble det i Revidert Nasjonalbudsjett satt av 10 millioner kroner. Videre skal det utvikles egne bransjeprogram i samarbeid med partene i arbeidslivet der konkrete tilbud utvikles for særlig utsatte bransjer.
Våren 2020 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding "Lære hele livet" - kompetansereformen. I løpet av høsten skal regjeringen derfor ut på en egen kompetanseturné og de vil i den forbindelse arrangere innspillsmøter over hele landet.
Målet er at aktører i arbeidslivet – fra både arbeidsgiver og arbeidstaker, til utdanningsinstitusjoner og lokalt næringsliv –skal bidra med sin kunnskap og erfaring knyttet til kompetanspåfyll i arbeidslivet.
