BEKYMRET: – Vi er litt bekymret hvis det er sånn at vi allerede nå ser en utflatende tendens for motivasjonen for å jobbe lenger, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.
Senter for seniorpolitikk
Færre ønsker å stå i arbeid til de er 70 år
Færre seniorer sier at de vil fortsette å jobbe etter at de har oppnådd rett til pensjon, og flere enn før gleder seg til pensjonsalderen. Det er blant funnene i Seniorpolitisk barometer 2018, som Senter for seniorpolitikk (SSP) legger fram fredag.
Funnene får SSP-direktør Kari Østerud til å rope varsko.
– Vi er langt ifra i mål når det gjelder å øke avgangsalderen, sier hun.
Bekymringsfullt
Blant de spurte oppgir 54 prosent i aldersgruppen 60 år og eldre at de ønsker å jobbe etter at de hadde rett på pensjon.
Det er en nedgang fra 75 prosent i 2010, et fall på nesten 20 prosentpoeng.
Dette er bekymringsfullt, mener direktør i SSP, Kari Østerud.
– Man skal ikke overdrive hvor negativt det er, men vi er litt bekymret hvis det er sånn at vi allerede nå ser en utflatende tendens for motivasjonen for å jobbe lenger, sier Østerud.
Det seniorpolitiske barometeret viser også at flere enn før gleder seg til å gå av med pensjon.- Særlig i aldersgruppen 60 år og eldre er det langt flere som gleder seg til pensjonisttilværelsen: I årets undersøkelse svarer 44 prosent at de gleder seg, mot 31 prosent i 2017.
VARSKO: – Vi er jo langt ifra i mål når det gjelder å øke avgangsalderen, så dette er et lite varsko om at vi kanskje har stolt for mye på pensjonsreformen, mener SSP-direktør Kari Østerud. (Foto: Senter for seniorpolitikk)
Ikke i mål
Velferdssamfunnet og norsk økonomi er avhengig av at folk står lenger i arbeid for å kompensere for en aldrende befolkning.
– Vi er jo langt ifra i mål når det gjelder å øke avgangsalderen, så dette er et lite varsko om at vi kanskje har stolt for mye på pensjonsreformen, mener Østerud.
Østerud peker på at det gjøres for lite med seniorpolitiske strategier ute i virksomhetene og at dette kan være blant årsakene til at flere ønsker å gå av tidligere med pensjon.
– Man må sørge for at medarbeidere, og da særlig de eldste, skal inkluderes og involveres i kompetanseutviklingstiltakene i virksomhetene, sier Østerud.
Mangler seniorstrategier
Altfor få virksomheter har en konkret strategi for å videreutvikle de eldste medarbeiderne, mener hun.
– Det handler om å inkludere seniorperspektivene i personalpolitikken. Man snakker om kompetanse, innføring av ny teknologi og å endre måtene man jobber på. Det er viktig at de eldste også får delta i denne utviklingen.
Mye tyder på at man stanger i taket når det gjelder å få seniorer til å jobbe lenger og at mye av effekten til pensjonsreformen ser ut til å være tatt ut, mener Østerud.
– Vi er ikke så veldig overrasket, men vi har vært litt bekymret for at man skal tro at pensjonsreformen skal fikse alt. Det er tross alt ute i virksomhetene og på arbeidsplassen det skjer, så det må jobbes med disse tiltakene der også, sier hun.
Med endringen av pensjonsreformen i 2011 ble blant annet levealdersjustering innført slik at den enkeltes pensjon vil justeres i takt med økning i befolkningens levealder.
Svar avhenger av når man blir spurt
Barometeret kan tyde på at flere av de spurte har tatt innover seg at det ikke alltid er mulig å jobbe så lenge som forventet for å kompensere for levealdersjusteringen, forklarer pensjonsekspert Alexandra Plahte.
Faktorer som helse og type yrke kan legge grunnlag for at det ikke er mulig for alle å stå i arbeidslivet så lenge som forventes gjennom levealdersjusteringen, forklarer hun.
Det er også en viss forskjell på idéen om å jobbe lenger og det å faktisk gjøre det.
– En ting er tanken på å jobbe noe lengre enn opprinnelig planlagt, noe annet er å «måtte» jobbe både fem og seks år lengre.
AVHENGER AV ALDER: Hvor lenge man oppgir at man ønsker å stå i arbeidslivet avhenger av når man blir spurt, mener pensjonsekspert Alexandra Plahte. (Foto: Gabler)
Hvor lenge man ønsker å jobbe endrer seg dessuten gjerne med alderen.
– Svarene avhenger nok ikke bare av hvor lenge man får opplyst at man må jobbe for å kompensere for levealdersjusteringen, men også hvor gammel man er når man blir spurt, sier Plahte.
– Eldre blir yngre, og mange jeg møter stortrives heldigvis på jobben selv om de for lengst har passert alderen de som ung så for seg som «riktig» pensjonsalder.
Digital diskriminering
Over halvparten av yrkesaktive har opplevd at yngre arbeidstakere blir foretrukket ved innføring av ny teknologi eller arbeidsmåter, i følge det seniorpolitiske barometeret.
– Hvis man ikke får lov til å lære seg den teknologien som man skal brukes på jobben, så blir man ikke en produktiv medarbeider, sier SSP-direktør Kari Østerud.
– Det vi ser er at man foretrekker yngre arbeidstagere når det innføres ny teknologi, og det er jeg egentlig ganske bekymret for.
Diskriminering på grunnlag av alder er likevel generelt lite utbredt i norsk arbeidsliv, understreker SSP-direktøren.
– Norske ledere er stort sett veldig fornøyd med seniorene de har ansatt, sier hun.
Holdningsendring
Holdningene til de eldste arbeidstakerne er i forandring, viser barometeret.
Seks av ti mener arbeidstakere over 70 år har like gode arbeidsprestasjoner som sine 10-15 år yngre kollegaer, en kraftig nedgang fra tidligere år. I 2014 mente åtte av ti at 70-åringene var like produktive som de yngre.
I tillegg ser seniorene ut til å ha noe større problemer når det gjelder førstegangsansettelse.
– Arbeidsgivere er litt skeptiske når det gjelder nyansettelser. Da sliter seniorene med å få komme på intervju. Så dette er vel først og fremst et holdningsspørsmål, sier Østerud.
