Faddere hjelper innvandrere og flyktninger i jobb

– Da jeg kom til Norge, visste jeg ikke hvordan jeg skulle gå fram for å få en jobb. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive en CV eller en jobbsøknad. Men heldigvis hadde jeg venner som hjalp meg på veien, forteller Tomasz Frelek.

Fem og et halvt år har gått siden han kom fra Polen til Norge. Han har to mastergrader og jobber i dag som prosjektutvikler i Oslo kommune, i et prosjekt som gir arbeid til personer med utviklingshemming.

Å knekke kodene som åpnet dørene inn til det norske arbeidslivet, var imidlertid ikke bare enkelt, konstaterer han.

– Etter hvert som jeg ble mer etablert i Norge, tenkte jeg at jeg hadde noe å bidra med til folk i samme situasjon som jeg var i da jeg kom hit. Det er mange ressurser som går tapt når innvandrere og flyktninger med gode kvalifikasjoner ikke kommer i jobb.

Arbeidslivsfadder

Da Tomasz fikk høre at organisasjonen Caritas hadde startet en ordning med arbeidslivsfaddere for å hjelpe innvandrere og flyktninger med å komme i jobb, var han klar til innsats. Han meldte seg som fadder og ble koblet sammen med Hozayfa Alabrash fra Syria.

29 år gamle Hozayfa kom til Norge gjennom FN i 2016. Han begynte på introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger, men snart meldte ønsket seg om å komme i arbeid. Han har en bachelorutdanning fra hjemlandet, og ønsket å ta den i bruk.

– Jeg lærte norsk raskt, men følte meg litt ensom. Jeg hadde ingen venner og tenkte at det ville være bra å få meg en jobb, forteller han til Velferd.

Hozayfas kontaktperson i Nav fortalte ham om ordningen med arbeidslivsfaddere som Caritas drev, og mente det kunne være noe for ham. 29-åringen hadde lave forventninger til hva han kunne få ut av det, men tenkte at han fikk prøve.

Foto

RESSURSSLØSERI: Det er mange ressurser som går tapt når innvandrere og flyktninger med gode kvalifikasjoner ikke kommer i jobb, sier arbeidslivsfadder Tomasz Frelek. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Har funnet tonen

Velferd møter Tomasz Frelek og Hozayfa Alabrash i lokalene til Caritas i Oslo sentrum. Det er under et år siden de møttes første gang, men det er ingen tvil om at de har funnet tonen. Samtalen flyter lett, og det er lett å merke at de har rukket å bli gode venner.

Hozayfa forteller at de lave forventningene han hadde til å få en arbeidslivsfadder, raskt ble gjort til skamme. Møtet med fadderen ble et vendepunkt for flyktningen fra Syria.

– Vi møttes første gang i november i fjor. Vi gikk på kafé, begynte å bli bedre kjent. Tomasz lærte meg hvordan jeg skriver CV og jobbsøknad. Og vi øvde på jobbintervju, forteller han.

Tomasz har tidligere jobbet som bartender og servitør. Han forteller at han blant annet kunne gi Hozayfa gode råd om hvordan det er å jobbe i restaurantbransjen.

Det var mitt første ­jobbintervju, og jeg fikk jobben. Det var magisk!

Hozayfa Alabrash, flyktning

Jobb etter første intervju

Kort tid etter at de to møttes, søkte Hozayfa på jobb i restaurantkjeden Subway.

– Det var mitt første jobbintervju, og jeg fikk jobben. Det var magisk! utbryter Hozayfa og legger til:

– Jeg tror ikke jeg hadde fått jobben uten hjelpen fra Tomasz.

Hozayfa ser jobben på Subway som et første steg inn i det norske arbeidslivet. Han ønsker å jobbe som tolk og vil begynne på tolkeutdanning neste år. Å ha en arbeidslivsfadder kan hjelpe med dette også; å nå målet om å få en relevant jobb, tilpasset hans utdanning og kvalifikasjoner.

Råd og veiledning

Foto

MANGE I JOBB: – I fjor matchet vi faddere med 60 innvandrere og flyktninger. Av disse har 20 kommet i jobb, forteller Kathrine Lønvik i Caritas. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Den humanitære, katolske organisasjonen Caritas har i mange år engasjert seg for å bistå flyktninger og innvandrere i Norge. Organisasjonen driver ressurssentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen, der flyktninger og innvandrere kan få råd og veiledning. I tillegg tilbyr Caritas blant annet norskkurs og jobbsøkerkurs.

Ordningen med arbeidslivsfaddere ble startet som et pilotprosjekt i 2016, og tiltaket var i full drift fra 2017. Ideen er å koble en flyktning eller innvandrer som ønsker seg en jobb, sammen med en fadder, som med sin erfaring kan være en hjelp og støtte i jobbjakten.

Noen av innvandrerne og flyktningene er rekruttert gjennom ressurssenteret til Caritas, mens andre har fått vite om fadderordningen gjennom andre kanaler. Flere har, i likhet med Hozayfa Alabrash, fått høre om ordningen gjennom Nav.

Kravet til faddere er at de er i jobb og har erfaring fra norsk arbeidsliv.

Seniorrådgiver Kathrine Lønvik, Caritas

Stor interesse

Interessen for arbeidslivsfadderordningen er stor, forteller seniorrådgiver Kathrine Lønvik i Caritas.

– I fjor matchet vi faddere med 60 innvandrere og flyktninger. Av disse har 20 kommet i jobb. Målet å matche minst like mange i løpet av dette året, forteller hun til Velferd.

Nå i høst tar Caritas med seg erfaringene med arbeidslivsfaddere i et pilotprosjekt på Stovner i Groruddalen i Oslo. Der vil Caritas starte ulike kurstilbud, og arbeidslivsfadderordningen vil være et av tilbudene, forteller Caritas-rådgiveren.

– Vi samarbeider med Groruddalsatsningen og med Nav, og ønsker å etablere et tett samarbeid med næringslivet i området.

Målet er jobb

Også andre organisasjoner har ordninger der nyankomne flyktninger kobles til nordmenn eller innvandrere som er veletablert i Norge. Det spesielle med arbeidslivsfadderordningen er at den er klart innrettet på arbeid, påpeker Kathrine Lønvik.

– Målet med ordningen er å hjelpe flyktninger og innvandrere til å komme i jobb. De enkelte deltakerne bestemmer selv hva de gjør for å komme nærmere det målet. Det kan for eksempel være å se på CV og jobbsøknad, eller å motivere i forkant av jobbintervju.

Når de blir koblet sammen, skriver fadder og flyktning/innvandrer under på en kontrakt der de forplikter seg til å møtes minst en gang i måneden i et år. Når og hvor de møtes, avgjør de selv.

Caritas har en koordinator som følger opp deltakerne i ordningen.

Foto

JOBBSØKERHJELP: ­Tomasz lærte meg hvordan jeg skriver CV og jobb­søknad. Og vi øvde på jobb­intervju, forteller Hozayfa Alabrash, som er flyktning fra Syria. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Krav til begge parter

Flyktninger og innvandrere som ønsker seg en arbeidslivsfadder, må tilfredsstille noen krav.

– Vi krever et visst nivå når det gjelder språkferdigheter, slik at de kan ha meningsfulle samtaler med fadderen sin på norsk – om arbeid. Samtidig er det viktig med motivasjon og interesse for å komme i jobb, sier Kathrine Lønvik.

Hun forteller at det også stilles krav til fadderne.

– Kravet til faddere er at de er i jobb og har erfaring fra norsk arbeidsliv. De skal være interessert i det som handler om jobb. De skal ikke være en støttekontakt som går turer, sier rådgiveren.

– Selvfølgelig kan de gå tur, men det skal hele tiden være jobbfokus, tilføyer hun.

Personkjemi er viktig

Når en fadder skal kobles til en flyktning eller innvandrer, ser Caritas blant annet på yrkesbakgrunn, alder og interesser. Det legges vekt på at personene har noe felles, og at personkjemien fungerer.

At kjemien fungerer mellom Tomasz Frelek og Hozayfa Alabrash, er det liten tvil om. De skryter begge av fadderordningen og av hverandre.

– Jeg er ganske sjenert, sier Hozayfa. Han mener han har vært heldig og gir Tomasz mye av æren for at han har fått seg jobb.

Tomasz tror at han som innvandrer har gode forutsetninger for å være arbeidslivsfadder, fordi han selv har erfaring med hva det vil si å bli kjent med arbeidslivet og få seg jobb i et nytt land. Han mener imidlertid at det først og fremst er Hozayfas egen innsats som har skaffet ham en jobb.

– Det var ikke flaks. Du er flink og modig, og du har fått mer selvtillit etter at vi ble kjent, sier fadderen.