Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) ser frem til at EFTA-domstolen avklarer striden om den norske foreldrepenge-ordningen.

Foto

Heiko Junge / NTB scanpix

– En fordel at EFTA-domstolen kommer med en rettslig avklaring

Publisert: 7. mai 2018 kl 14.40
Oppdatert: 7. mai 2018 kl 14.44

Norske myndigheter driver med «systematisk og ulovlig» forskjellsbehandling av kvinner og menn ved å knytte fars rett til foreldrepenger til mors arbeidssituasjon, mener det europeiske overvåkningsorganet ESA.

Mandag morgen ble det klart at de tar den norske stat til EFTA-domstolen for brudd på EØS-reglene. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleand har anslått at det vil koste staten 800 millioner kroner i året dersom de tvinges til å sidestille mor og far og samtidig tilby befolkningen en like gunstig ordning som i dag.

– Dette er en prinsipielt viktig sak. Utforming av foreldrepengeordningen er et viktig virkemiddel i familie- og likestillingspolitikken. Vi mener det bør være opp til nasjonale myndigheter, og ikke ESA, å bestemme hvilke vilkår som må være oppfylt for å få rett til foreldrepenger i Norge, sier hun til Dagens Perspektiv.

ESA mener at den norske ordningen er i strid med likestillingsdirektivet i EØS-avtalen. Regjeringen og Helleland sier på sin side at direktivet kommer til anvendelse på «arbeidsvilkår», og at retten til foreldrepenger i henhold til folketrygdloven ikke omfattes av dette begrepet.

Helland viser også til at staten ifølge avtalen ikke plikter til å tilby betalt foreldrepermisjon.

– Norge er ett av verdens mest likestilte land. Vi har en svært raus foreldrepengeordning i Norge, som gjør det mulig for begge foreldrene å være hjemme med barnet i barnets første leveår. I europeisk sammenheng er den norske foreldrepengeordningen svært god, sier hun.

Arbeidslinja

Saken fortsetter under annonsen

Saken er høyaktuell for landets politiske partier, og Arbeiderpartiet er blant dem som har foreslått å avvikle kontantstøtten for å finansiere endringer som sikrer mor og far likestilling.

Regjeringen har ikke tatt stilling til om det skal foreslås endringer i aktivitetskravet ennå, og statsråden vedgår at det finnes politiske argumenter for å fjerne det.

– Samtidig som det er argumenter for å beholde det, blant annet at det støtter opp under «arbeidslinja» - at mødre deltar i arbeidsliv, studier eller annen aktivitet.

– Eventuelle endringer må være resultat av en politisk prosess i Norge, ikke noe ESA avgjør, sier Helleland.

Hun tror ikke det vil bli gjort forsøk på å løse saken utenfor rettsalen.

– Det tror jeg ikke blir aktuelt. Dette er en prinsipielt viktig sak, og det er derfor en fordel at EFTA-domstolen kommer med en rettslig avklaring, sier barne- og likestillingsministeren.