En av ti ­sommervikarer har ikke arbeidskontrakt

Sommerpatruljen sjekker blant annet om ferievikarer har hatt opplæring med lønn og om de har arbeidskontrakt og om den er gyldig. Undersøkelsene til LO viser at én av ti sommervikarer ikke arbeidskontrakt og at en del har mangelfull opplæring til de oppgavene som de gjør.

Ungdomsrådgiver i LO, Bjarne Lagesen, påpeker likevel at arbeidsgivere i dag er godt skikket sammenlignet med hvordan det var tidligere. På 1990-tallet var det nemlig tre av ti som var uten arbeidskontrakt.

– Det er en fin forbedring, sier Bjarne Lagesen.

Litt av hvert

Foto

Bjarne Lagesen Ungdomsrådgiver i LOs sommerpatrulje. (Foto: Arbeiderpartiet)

Det er arbeidsgivers plikt å sette seg inn i hvem som er verneombud og sørge for at ferievikarene vet hvem den personen er. Lagesen forklarer at denne utfordringen er litt tosidig, fordi det er veldig mange som ikke vet hvem som er verneombud. Det kan også være snakk om mangel på å sette seg inn i arbeidslivsreglementet.

– Vi møter på litt av alt når vi er ute i sommermånedene. Det viktigste er at vikarene får arbeidskontrakt, sier han.

Hvis sommerpatruljen oppdager brudd på arbeidsmiljøloven, har det mye å si om sommervikarer er organisert eller ikke. Er personen medlem, kan de sende saken over til forbundet og de kan ta det opp med arbeidsgiver. Dersom det er snakk om grove brudd, kan de kontakte arbeidstilsynet.

Sommerpatruljen har ikke noe mandat til å gripe inn dersom de ser noe. Dersom de derimot oppdager at en vikar ikke har arbeidskontrakt, ber de likevel om en prat med arbeidsgiver og løser ofte situasjonen på stedet.

– Det er ikke slik at arbeidsgivere ikke gir kontrakt med viten og vilje, det kan være at de ikke tenker over hvor viktig det er. Arbeidsgivere prøver generelt ikke å utnytte ferievikarer. Det er i verre tilfeller vi kontakter Arbeidstilsynet fordi da er det ikke så mye vi kan gjøre. Det er ikke slik at vi er ute etter å ta arbeidsgivere, vi er ute for å se hvordan sommervikarer faktisk har det og få statistikk over det, sier Lagesen.

Tror de er farlige

Vanligvis er det alltid god stemning, både fra vikarene og arbeidsgiverne, når LOs sommerpatrulje kommer på besøk. Mange arbeidsgivere syns de gjør en bra jobb og mener at det er viktig at vi er der.

– Noen ungdommer tror at vi er litt farlige, men de forstår raskt at det bare er snakk om en vanlig samtale om hvordan de har det på jobb. Det er viktig at vikarene forstår deres plikter og rettigheter i et arbeidsforhold, sier han.  

Som vikar skal man likestilles med en fast ansatt. Man skal ha de samme lønns- og arbeidsvilkårene og behandles likt som en vanlig ansatt.

Kreve kontrakt

Det viktigste ungdom gjør når de starter i en sommerjobb, er ifølge Lagesen å kreve arbeidskontrakt. Det er det eneste dokumentet man har på at man har jobbet et sted.

– Hvis man får tilbud om et sommervikariat, men arbeidsgiver ombestemmer seg etter en uke, så kan man ikke kvitte seg med en vikar dersom vedkommende har arbeidskontrakt.

Diskusjonen er mer sammensatt enn at ungdommer er late og burde bli sparket i ræva

Mange sommervikarer ringer LOs sommerpatrulje for å fortelle om ting de har opplevd, men de kan ikke gjøre noe mer for dem dersom de ikke er medlem enn å gi dem råd.

– Det er viktig å være organisert for da kunne vi ha hjulpet dem. Folk ringer å spør om alt fra arbeidskontrakt til hva dem burde ha i lønn. Noen forklarer at de har vært i opplæring uten å ha fått betalt for det, sier Lagesen.

Han mener det er viktig for arbeidsgivere som tar inn ungdom som aldri har hatt jobb før å huske på at disse vikarene ikke har mye kunnskap om arbeidslivet.

– Det lærer man ikke om på skolen. Arbeidsliv er noe som bygger på erfaringer. Som oftest vet man ikke hvilke rettigheter man har når man starter i sin første jobb. Arbeidsgivere burde være ydmyke og skape et godt inntrykk av arbeidslivet for ungdommen slik at de har lyst til å reise ut i arbeidslivet, sier han bestemt.

– Unge jobber hardt

De siste årene har det blitt noe mindre utbredt med sommerjobb blant unge. Mens 40 prosent av dem i alderen 15–24 år jobbet i juli i årene 2009–2011, har andelen gått ned til 37 prosent i perioden 2015–2017.

Statistisk sentralbyrå skriver at nedgangen i andelen unge med sommerjobb ser ut til å henge sammen med en mer generell nedgang i andelen sysselsatte i denne gruppen. De siste årene er det blitt litt mindre vanlig å ha jobb ved siden av studier og skole – og parallelt med dette har det altså blitt færre som er på jobb i juli måned.

Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, advarte tidligere i sommer at «unge ikke måtte bli jobbsnobber».

Hva tenker du om debatten om at ungdommer er for late til å skaffe seg sommerjobb?

– De siste ukene har flere påstått at færre unge er i sommerjobb fordi ungdom er late. Det premisset går jeg ikke med på. Unge jobber hardt hele året, og over halvparten av studenter jobber ved siden av studiene, noe som kanskje gjør at de har mulighet til å ta fri om sommeren. Dessuten lyses det ut færre sommerjobber, og resultatet er at mange unge kjemper om få jobber. Derfor er diskusjonen mer sammensatt enn at ungdommer er late og burde bli sparket i ræva, sier Bjarne Lagesen i LO.