Dette kan bli Aps lokale arbeidslivspolitikk

Arbeiderpartiet trenger en opptur. Det siste året har partiet ikke bare blitt slått i bakken av Metoo-varslere og Trond Giske-saken, men samtidig blitt forbigått av Høyre på meningsmålingene.

Og kanskje aller verst: Velgerundersøkelser har vist at partiet ikke lenger har enerett på den viktige arbeidslivspolitikken.

Det må med andre ord nytenkning til dersom kommunevalget skal bli et etterlengtet comeback for Ap-leder Jonas Gahr Støre i 2019.

Neste uke samler han landsstyret i partiet for å enes om uttalelser til det kommende kommunevalget.

Og skal man tro den innflytelsesrike arbeidsgruppen i partiet som har tenkt ut forslag til ny arbeidslivspolitikk, er planen å rulle ut erfaringer fra byrådet i Oslo.

Det bekreftes av lederen for arbeidsgruppen, Arild Grande.

– Oslo er absolutt et utstillingsvindu for oss. Det har innført flere lovende ting innen varsling, ledelse og på seriøsitet innen bygg- og anlegg, sier han.

Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende forslag:

• Vedta seriøsitetsregler ved anbud og innkjøp, og sikring av etterlevelse av kravene.

• Vedta en forpliktende plan for å sikre hele, faste stillinger i kommunen.

• Gjennomføre en tillits- og faglighetsreform for å gi de ansatte og brukerne mer innflytelse over hvordan tjenestene organiseres.

• Sikre en trygg omstilling og utvikling for de ansatte i offentlige sektor gjennom et system for «ansattereiser».

• Etablere gode systemer og en kultur for økt åpenhet med sterkere varslervern.

• Satse på yrkesfag. Her vil arbeidsgruppen satse på lærlingplasser og på å gjøre yrkesfagopplæringen mer praktisk.

Tillitsbasert ledelse

Det var i Oslo Ap først bestemte seg for å teste ut flere av ideene i såkalt tillitsbasert ledelse, som arbeidsgruppen ønsker å løfte ut til flere kommuner som ledd i en satsingen på styring og ledelse i kommunene.

Ifølge arbeidsgruppen, hvor finansbyråd i Oslo Robert Steen sitter, skal målet være å gjennomføre en tillits- og faglighetsreform for å gi de ansatte og brukerne mer innflytelse over hvordan tjenestene organiseres og ledes.

Bakgrunnen er ikke bare at det jobber 550.000 mennesker, og velgere, i kommunal sektor. Slik arbeidsgruppen ser det, opplever fortsatt for mange ansatte i sektoren en ledelse preget av overdreven kontroll.

Konkret foreslår utvalget å lette den administrative byrden for mange offentlig ansatte ved å redusere mengden formelle prosesser og byråkratiske rapporteringskrav.

Tillit som strategi

Ifølge Robert Steen, som har bakgrunn som direktør i næringslivet, kjennetegnes tillitsbasert ledelse i Oslo av få og tydelige mål og samhandling på tvers. Han mener det gir mening å snakke om tillit som strategi og arbeidsform.

Dette har fått konsekvenser for praktiseringen av mål- og resultatstyringen i kommunen. Steen presiserer at det skal legges mer vekt på tydelige mål, forventninger til resultater og effekter, og mindre vekt på kontroll, detaljrapportering og måling av aktiviteter, tiltak og virkemidler.

I tråd med den siste forskning fremhever Steen at tillitsbasert ledelse ikke betyr fravær av kontroll, men å finne den rette balansen mellom styring og ledelse, kontroll og oppfølging.

Han peker på at det arbeidstakernes organisasjoner kan spille en viktig rolle i arbeidet med utvikling av tillitsbasert ledelse i kommunen.

Steen har gått i bresjen for innføringen av flere tiltak i Oslo, blant annet en gjennomgang av rapporteringen og en jakt på flere forenklinger. Det er også blitt etablert ett nettverk for virksomhetsstyring i byrådsavdelingen som skal bidra til å heve kompetansen, dele erfaringer og diskutere dilemmaer i styringen.

Nylig kom man også igang med et kompetansetilbud til toppledere i kommunen og deres ledergrupper.

Lokalt trepartssamarbeid

Arbeidsgruppen imøtekommer også fagbevegelsen som ønsker seg større innflytelse ute i kommunene. Et forslag handler om å utvide partssamarbeidet i kommunene til et trepartssamarbeid der politikerne inkluderes.

– Resultatene er oppsiktsvekkende, sier Grande.

Dette er et forslag som noen år tilbake da pioneerkommunene Lunner, Songdalen og Bømlo testet det ut med stort hell.

Ifølge en undersøkelse som Kunnskapssenteret for Fagorganiserte De Facto utførte for Fagforbundet, som har brorparten av sine medlemmer i kommunene og fylkeskommunene, var innsparingene på flere titalls millioner kroner. Kostnadsbesparelsene stammer fra lavere sykefravær og mindre bruk på eksterne konsulenter. Også Fafo konkluderte med at effektene var gode.

– Dessuten satte de folkevalgte pris på å bli involvert i prosessene i arbeidslivet, sier Grande.

I fjor mente regjeringen også at dette var en god ide. Statssekretær Grete Ellingsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sa til Dagens Perspektiv at hun ikke ville utelukke slikt samarbeid, men at det måtte være opp til kommunene selv.

Flere har pekt på at de kommende sammenslåingene i kommune-Norge er en ypperlig anledning til å innføre trepartssamarbeid flere steder.

Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil en samlet innføring i hele landet kunne gi besparelser på rundt en halv milliard per år.

I arbeidsgruppens forslag pekes det spesielt på samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner om utvikling av kompetansetilbud som dekker næringslivets behov.

– De beste løsningene skapes lokalt, og da må man involvere de lokale, sier Grande.

Varslervern

I utkastet fra arbeidsgruppen går det frem at man også vil satse på å etablere gode systemer for varslervern. Det må bli tryggere å si ifra om kritikkverdige forhold, er analysen.

Ifølge notatet er dette et lederansvar. Et tiltak er at det må etableres ordninger som sikrer varsleres anonymitet.

– Vi ønsker et trygt arbeidsliv - og vi ønsker gjennomsiktighet i kommunesektoren, sier Grande.

Han forteller at det ikke har manglet på historier om varslingsvansker ute i kommune-Norge.

– Mange prøver tjenestevei og møter veggen. Noen tyr til media, som er en nødvendig sikkerhetsventil, men ofte kan slike utspill bli oppfattet som illojale, sier han. - Slik kan vi ikke ha det.

Grande mener kommunale ledere må ta ansvar for å bygge en kultur for åpenhet og trygghet.

Han ser gjerne at noen utvikler en digital løsning for varsling i kommunene.

– Det viktigste er at det skal være trygt å si fra. Det skal også være mulig for ansatte å snakke med journalister dersom de opplever kritikkverdige forhold, sier han.

Satsing på yrkesfag

Grande mener også at kommunene kan gjøre mer for å sørge for at det blir brukt lærlinger.

– Vi trenger flere lærlingplasser. Da kan yrkesfagelever være trygge på at de kan fullføre løpet og attraktiviteten øker, sier han.

Her ønsker arbeidsgruppen å ta i bruk kommunenes makt som innkjøper for 200 milliarder per år.

I det siste har flere lærlinger blitt presentert som et politisk kinderegg som kan løse flere ønsker på en gang. Grande ser for seg at krav til bruk av lærlinger også kan senke bruken av innleie og skape mer seriøsitet i blant annet bygg- og anleggsbransjen.

– Vi har sett en alarmerende tendens til bruk av innleie de siste årene. Og det fører til færre lærlinger, sier han og forklarer.

Når entreprenører bruker innleid arbeidskraft, blir det færre fast ansatte som kan følge opp lærlingene.

– Vi ønsker en stor offensiv satsing på læringer. Vi tror det virkelig kan løfte attraktiviteten, sier han og viser til at det er et skrikende behov for yrkesfaglige etter mange år med dårlig rekruttering.

– Lærlinger er unge mennesker som skal planlegge sin fremtid. Og ved å satse på yrkesfagene og lærlinger rydder vi også opp i norsk arbeidsliv, sier Grande.