– Det er ingen tvil om at ansatte i det offentlige har ytringsfrihet

Organisasjonene som organiserer politifolk er bekymret for det mange oppfatter som manglende ytringsfrihet i etaten.

Det er for eksempel lite rom for at ledere og medarbeidere på ulike nivå ytrer seg kritisk mot egen arbeidsplass i det offentlige rom, mener Politiforbundet (PF), ettersom mange frykter å gjøre seg uaktuell for mulige forfremmelser.

– Vi ønsker en kultur preget av åpenhet og tillit, og der vi lærer av feil og baserer beslutninger på kunnskap, skriver HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet (POD) i en epost til Ukeavisen Ledelse.

– Skal vi få til det, er vi nødt til å ha takhøyde for å komme med kritikk. Jeg mener vi har gjort mye for å legge til rette for en slik kultur, men dette er en kontinuerlig prosess og må jobbes med gjennom dialog og refleksjon i de konkrete situasjonene, sier hun.

Reell frykt

Under et miniseminar for politilederne som for tiden tar videreutdanning på PHS ble det denne uken fortalt at det sjeldent tar mer enn en time etter publisering av aviskronikker eller andre offentlige ytringer før overordnede tar kontakt for å fortelle at «slikt tar vi internt».

Aslaksen i POD avviser ikke at frykten for å ta del i den offentlige debatten om egen etat er reell. Hvorvidt den frykten er godt begrunnet, er en helt annen sak:

– Det kan nok være ledere som har erfart dette, og da vil jo en slik frykt være reell. Men stort sett mener jeg ikke ledere i politiet skal frykte dette. Tvert imot ønsker vi tydelige og dyktige ledere, som gir klart utrykk for sine faglige standpunkt, sier hun.

Temaet er stadig oppe til diskusjon i nasjonal ledergruppe, hvor alle landets politimestere og særorgansjefer deltar, forteller Aslaksen.

– Så er det jo også slik at når beslutninger er tatt – basert på en opplyst debatt og fagkunnskap – så må også ledere slutte opp om og gjennomføre den retningen som er bestemt.

Intern kritikk

Halvparten av landets politimestre har varslingssaker på sine bord. Aslaksen mener rutinene for varsling er «helt klare» når det forekommer kritikkverdige forhold som ikke tas tak i.

– Vi ønsker at ansatte og ledere tar opp kritikkverdige forhold internt, slår hun fast.

HR-sjefen legger imidlertid til at de «selvfølgelig ønsker at saker løses på lavest mulig nivå i dialog mellom den ansvarlige lederen og den eller de som påpeker det kritikkverdige.»

– Men lar ikke dette seg løse, så er varslingsinstituttet en viktig ordning som vi tar på største alvor.

Dagsorden

Bolstad i PF mener det er problematisk at «det er tonen fra toppen, departementet og direktoratet, som etter dagsorden», når det er de på lavere nivåer i politiet som ser hvor skoen trykker.

– Jeg kan forstå at det sies slik, men mener det bør nyanseres litt, sier Aslaksen.

Hun mener at selv om dagsorden styres ovenfra «i den forstand at politikken bestemme rammer for vårt arbeid», har politiet mange anledninger til å påvirke politikken før politikken besluttes gjennom faglige råd, høringsinnspill, det offentlige ordskiftet.

– Spørsmålet er om vi er flinke nok til å bruke arenaene vi har og gi tydelige råd oppover, sier hun.

– Det er ingen tvil om at ansatte i det offentlige har ytringsfrihet, og det er ingen ting i våre interne rutiner som begrenser det utover det som ligger i lov om personvern og taushetsplikt, slår Aslaksen fast.