– De som tror på kjempestore lønnstillegg, må tro om igjen

Industriens visjon er å øke verdiskapingen betydelig, samtidig som klimagassutslippene reduseres til null, var budskapet fra Lier-Hansen da han presenterte rapporten.

Han refererte til de mange veikartene Norsk Industri har utarbeidet, bransje for bransje, og som viser at disse to målene er fullt ut gjennomførbare.

• LES OGSÅ: ​– Strålende for norsk industri og næringsliv

Men Lier-Hansens hovedanliggende var det forestående lønnsoppgjøret. Og budskapet var klart: Når kronen etter hvert vil måtte styrke seg, etter flere års svekkelse, betyr det at lønnsdannelsen må ta et større og større ansvar for kostnadsbasen i industrien.

Dette er nødvendig for å sikre de «uhyre viktige» industriarbeidsplassene våre, mener Lier-Hansen.

– Da må lønnsveksten i 2018 og 2019 hele tiden se til hva som er lønnsveksten hos våre viktige konkurransepartnere. Vi må gjennomføre et lønnsoppgjør i 2018 som ikke svekker oss i forhold til konkurrentlandene. De som tror at vi kommer til å ende opp med kjempestore lønnstillegg i årets oppgjør, de må tro om igjen. Jeg pleier å si at jeg ser 0,0 i tillegg, men jeg ser i år et tall bak kommaet.

Nødvendige omstillinger

Lier-Hansen understreket at Norge er helt avhengig av at hele industri-Norge de nærmeste årene klarer å gjennomføre nødvendige omstillinger.

– Når flotte industriarbeidere får en fornuftig lønn og kapitalen får sitt, må det være nok kapital igjen i bedriftene til at nødvendig omstilling kan fortsette. Evnen til å gjennomføre disse omstillingene må ikke svekkes, sier han og fortsetter:

– Vi vet at Fellesforbundet, på vegne av hele LO, vil gå inn i lønnsoppgjøret med krav om forsterket kjøpekraft. Det er ikke så vanskelig å få til. Jeg ser det som fullt mulig å forbedre ønsket om økt kjøpekraft med ønsket om et moderat lønnsoppgjør.

• LES OGSÅ: – En trist og statisk vurdering

Politiske rammebetingelser er like viktige. Generelt oppfatter industri-Norge nå at Norge har gode rammebetingelser. Norsk Industri peker på at vi har et politisk miljø som ønsker industrien alt godt i Norge.

«Det skaper et ønske om ikke bare å fremme investeringer, men å gjennomføre dem. Men da må det som står i Industrimeldingen ligge fast. Storting og regjering må ikke skape usikkerhet rundt den forutsigbarheten som nå ligger der,» skriver organisasjonen i en pressemelding.

Aldri mer særnorske oppgjør

Lier-Hansen skrøt av industrien i Norge og viste til at amerikansk-eide Alcoa nå har til hensikt å flytte hele sin forskningsavdeling til Norge.

– Dette fordi vi er så gode i dette landet, sier Lier-Hansen.

Norsk Industri-lederen mener at grunnen til optimismen i svarene fra industribedriftene, skyldes stor diversitet i industribasen.

– Gode løsninger i en bransje kan fort transporteres over i andre bransjer. Det er dette ideologer kaller for levedyktighet. Det gir seg ikke selv, vi må ha rammebetingelser som gjør at vi hele tiden kan utvikle industrien.

• LES OGSÅ: LO-forbund lover kamp for samordnet lønnsoppgjør

Et frontfagoppgjør må finne løsninger på AFP, pensjon, overenskomstene og rammen. Lier-Hansen sa at Norsk Industri «aldri, aldri, aldri» kommer til å akseptere tjenestepensjon inn i overenskomsten. Og så gjentok han sitt mantra fra tidligere år:

– Tiden for særnorske lønnsoppgjør er over, også i år.

Fellesforbundets forbundsstyre vedtok tirsdag 30. januar at årets lønnsoppgjør skal være forbundsvist. Flere andre LO-forbund har tatt til orde for at det i år må bli et samordnet oppgjør. Men Fellesforbundets uttrykte at vilje står sterkt i LO-familien.

LOs Representantskap møtes 27. februar. Da blir endelige krav fastsatt og det er også der endelig oppgjørsform blir vedtatt.