SOSIAL SMITTE: Bytter du til en lege som lettere skriver sykmelding enn din gamle lege, risikerer du at kollegene dine blir hyppigere sykmeldt enn før, viser forskning.
Tetyana Afshar/Dreamstime
Bytter du fastlege kan kollegene dine bli syke
En ny studie viser at bytte av fastlege påvirker både ditt eget sykefravær og sprer seg til dem du jobber sammen med. Studien omfatter 137 000 personer undersøkt mellom 2004 og 2012.
Dersom din nye fastlege er mer restriktiv med å skrive ut sykemeldinger enn den gamle, kan det samlet sett redusere sykedagene til kollegene dine enda mer enn det reduserer ditt eget sykefravær, viser studien.
Bytter du til en lege som lettere skriver sykmelding, risikerer du at kollegene dine blir hyppigere sykmeldt enn før.
– Det er påvist i tidligere forskning at fastleger har en påvirkning på pasienters sykefravær. Det interessante fra vårt perspektiv er jo at det ikke bare berører pasienten, men også pasientens kolleger. Det er et ganske sterkt funn, sier Harald Dale-Olsen. Han er forsker og økonom ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og har sammen med Anna Aasen Godøy stått i spissen for studien.
Effekten er sterkest når aldersforskjellen er to år eller mindre.
En ekstra sykedag til deg fører i gjennomsnitt til 0,41 sykedager blant dine nærmeste kolleger. Dersom du da er sykmeldt i en ekstra arbeidsuke, fører det i gjennomsnitt til to ekstra sykedager blant kollegene dine.
Identifiseringsfaktor
STERKT FUNN: Tidligere forskning har vist at fastleger har en påvirkning på pasienters sykefravær. Det er interessant at det også berører pasientens kolleger, mener forsker Harald Dale-Olsen. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Forskerne fant også at jo likere du er kollegaen din, for eksempel i alder, jo større sannsynlighet er det for at vedkommende blir påvirket av at du bytter fastlege.
– Identifiseringsfaktoren er veldig tydelig. Effekten er sterkest når aldersforskjellen er to år eller mindre.. Er det åtte år eller mer mellom kollegene, er effekten mer eller mindre forsvunnet, sier Dale-Olsen.
– Poenget er at denne sosiale interaksjonen oppstår med kolleger som er like hverandre. Det vitner om at dette er en hermingsmekanisme.
Det betyr i praksis at hvis du ser at dine kolleger får en ekstra sykedag, legger det fort lista for hva du selv synes er akseptabelt sykefravær.
Organisasjonskultur
Funnene kan belyse forskjeller i organisasjonskulturer og hvorfor sykefravær varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass.
– Min hunch er at dette kan være en viktig mekanisme for hvorfor noen virksomheter plutselig ser at sykefraværet raser nedover mens andre virksomheter opplever at det går motsatt vei, sier Dale-Olsen.
Myndighetene kan innføre tiltak
Funnene i studien tilsier at myndighetene kan innføre tiltak som gjør fastleger litt strengere og dermed få ned sykefraværet blant en større gruppe mennesker enn kun legenes egne pasienter, mener Dale-Olsen.
– Når myndighetene iverksetter tiltak som påvirker hvordan fastlegene ter seg, så får det betydning direkte for pasientenes fravær, men man kan også regne med at den samlede effekten er enda sterkere. Det er jo ganske interessant.
Studien viser at redusert fravær «smitter» mest. Er kollegene dine sjelden borte vil dette påvirke din egen atferd mer enn om kollegene dine er mye borte.
Gradert sykemelding
KJØNNSFORSKJELLER: Påvisningen av at sosiale faktor påvirker sykefraværet kan kanskje kaste lys over kjønnsforskjellene i fraværet, mener seniorforsker Arnstein Mykletun. (Foto: Berit Roald / Scanpix)
Det er ikke nødvendigvis så enkelt å påvirke fastleger gjennom å innføre tiltak, mener seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Arnstein Mykletun.
Han har arbeidet mye med spørsmål knyttet til sykefravær og ledet blant annet en ekspertgruppe som ble oppnevnt av regjeringen i 2010 for å gi råd om hvordan man kunne få ned fraværet.
Mykletun har likevel en viss tro på økt bruk av gradert sykemelding.
Gradert sykemelding bidrar til at man gjennom delvis sykemelding kan opprettholde kontakten med arbeidsplassen. Det er gunstig på flere måter, påpeker han.
– Gradert sykemelding er derfor det eneste tiltaket jeg ser for meg at det er lett å skalere opp og få en gevinst av i det nåværende helsesystemet.
Arbeidsmiljøproblemer løses ikke ved sykemeldinger, en løsning forutsetter nærvær.
Raskere tilbake i jobb
Da man i 2010 økte bruken av graderte sykemeldinger i Norge, så man at sykefraværet gikk ned, påpeker Mykletun.
En studie viser at sykemeldte som er listeført hos en fastlege som er tilbøyelig til å bruke gradert sykemelding, har langt raskere retur til arbeid og mye større sjanse for å være i jobb tre år senere. En annen studie viser kommunene som har en høy andel gradering har en lavere andel sykemeldte.
– Arbeidsmiljøproblemer løses ikke ved sykemeldinger, en løsning forutsetter nærvær. Gradert sykefravær er en bedre måte å oppnå dette på enn fullstendig sykefravær. Det er en rekke slike gevinster man kan få dersom man eksponeres mot arbeidslivet, sier Mykletun
Uforklarlige trender
Mykletun deler Dale-Olsens oppfatning om at organisasjonskulturer og sosial interaksjon kan forklare det som kan anses som litt uforklarlige trender i sykefraværet.
Han viser til debatten om at flere kvinner enn menn er sykemeldte som eksempel, og at denne kjønnsforskjellen øker.
– Denne kjønnsforskjellen har vi ikke noen gode forklaringer på. Det kan kanskje tenkes at det handler om sosiale faktorer som denne studien påviser at eksisterer.
Påvirkning på nasjonalt nivå
Dersom man kan se for seg en slik forskyvning innad i virksomheter, er det ikke vanskelig å se for seg at det også kan skje på nasjonalt nivå, påpeker Mykletun.
– Studien vi her snakker om, handler om hvordan folk påvirker hverandre i virksomheter. Man kan imidlertid se for seg tilsvarende nesten umerkelige og gradvise endringer i sektorer, i store grupper som gravide, eller i land.
