CELEBERT BESØK: Statsminister Erna Solberg deltok på åpningen av Jobb34s bigård i Stensparken i Oslo 18. juni i år. Til venstre står prosjektutvikler Tomasz Frelek.
Foto: NTB Scanpix
Arbeidstrening med mangfold og miljø i høysetet
– Flere utviklingshemmede må få mulighet til å jobbe, sier Tomasz Frelek.
Han er prosjektutvikler i Jobb34, et arbeidstreningstilbud for utviklingshemmede i regi av Velferdsetaten i Oslo kommune.
– Med riktige oppgaver for den enkelte skapes det mestring og utvikling, og vi ser at brukerne våre forstår verdien av å jobbe. De blir veldig stolte når de inkluderes i voksenlivet, fortsetter han.
Mennesker og muligheter
Prosjektet startet opp i 2012 og omfattet i begynnelsen to av de syv beboerne i Ullevålsveien 34, som er et bofellesskap for utviklingshemmede. Siden har totalt fem av beboerne og seks Nav-kandidater, noen med rusbakgrunn, blitt innlemmet i arbeidstreningen.
– Vi ønsker ikke å begrense oss til det ene eller andre. Jobb34 handler om å gi muligheter til folk med ulik bakgrunn, slik at de kan finne sin komfortsone, sier Frelek.
Jobb34 består foreløpig av fire mestringsområder, som prosjektutvikleren kaller det. Gjennom prosjektet drives kafeen Brenneriet på Grünerløkka, egen kjøkkentjeneste i bofellesskapet samt egen kjøkkenhage med drivhus. Nytt av året er en bigård og honningproduksjon i Stensparken på St. Hanshaugen, hvor selveste statsminister Erna Solberg kastet glans under åpningen.
– Vi forsøker hele tiden å planlegge smart for å generere flere oppgaver brukerne selv kan utføre i alle ledd. Med ingredienser fra hagen lager de for eksempel sandwicher på kjøkkenet. Disse blir deretter kjørt av andre ned til kafeen og til ulike bedrifter i nærområdet som betaler for lunsjleveranse, forteller Frelek.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
UANTE MULIGHETER: Honningproduksjon byr på mange oppgaver brukerne fint kan gjøre på egen hånd. Ut over selve produksjonen må honningen blant annet tappes på glass og merkes med etiketter, her utført ved Harald (30) og hans miljøterapeut Nicolai Sagen (bak). Deretter kan den selges på Brenneriet eller brukes i matproduksjonen i Ullevålsveien 34. (Foto: Tomasz Frelek)
Mestring i egen hverdag
Arbeidet blir fordelt etter brukernes egne ønsker, og følges som regel opp av en eller flere terapeuter. Kaj Gornitzka er daglig leder på Brenneriet og kjøkkensjef i Ullevålsveien 34. Han har fulgt beboerne der i over fem år og er klar på at Jobb34 fungerer veldig godt.
– Tilværelsen på et dagsenter er ikke spesielt utfordrende, men å ha en samfunnsnyttig jobb der man kan komme ut og delta og være sosial er helt klart noe brukerne vokser på, sier han.
KLAR TIL TJENESTE: Kaj Gornitzka er daglig leder for Brenneriet og styrer kjøkkentjenesten i Ullevålsveien 34. Han ser tydelig hvordan mestringsfølelsen blir med brukerne inn i deres daglige liv. (Foto: Ida Kristine Holm)
Selv om det er noen utfordringer knyttet til tidsfrister, levering og balansering av arbeidsmengde, tar brukerne med seg mye positivt.
– I stedet for reell lønn har vi bonusordninger, som kan være forskjellige for hver enkelt. Noen setter seg klare mål, andre vil gjerne dra på reiser, gå ut og spise, samle på t-skjorter og slike ting. Alt dette fungerer som gode og skreddersydde incentiver som sikrer oppmøte, forteller han.
– Dessuten tar brukerne med alt de lærer inn i egen hverdag. Det er for eksempel mye mestring knyttet til det å lage sin egen mat, legger han til.
– Føles meningsfylt
En som stortrives i Jobb34 er Harald på 30 år. Han er fra tid til annen involvert i alle mestringsområdene, men jobber først og fremst på Brenneriet og har full kontroll på hvor lenge han har gjort nettopp det.
– Siden mandag 13. januar 2014! Her har jeg det veldig bra fordi jeg får gjøre meningsfulle oppgaver. Det er alltid god stemning, sier han.
På Brenneriet har 30-åringen blant annet ansvar for rengjøring, å fylle opp varebeholdningen, betjene kunder og tømme søppel.
– Det er veldig gøy å få brukt sine gode evner, men jeg liker aller best å servere kaffe og mat, forteller han før han går for å hente flere sandwicher.
Prosjekt med respekt
Tomasz Frelek hjelper selv til på kafeen hver fredag. Ellers har han oppsyn med det meste som foregår av aktiviteter og brenner for å utvikle Jobb34 ytterligere.
– Vi oppfordrer alle som jobber i prosjektet til å tenke på nye muligheter. Skal man jobbe hele livet som terapeut, føles det bedre når man kan sikre brukeren en verdig hverdag, sier han.
Det koster ingenting å tenke grønt, man må bare tenke litt annerledes.
I tillegg kommer miljøaspektet, som han omtaler som en vinn-vinn-situasjon.
– Man kan lære utrolig mye av dette prosjektet, både når det gjelder respekt for mennesker, men også for miljøet, jorda og alt rundt oss. Det koster ingenting å tenke grønt, man må bare tenke litt annerledes, sier han.
På kafeen har de for eksempel nedbrytbare kopper laget av kaffegrut. Håpet er at Jobb34 selv skal produsere lignende produkter etter hvert.
– Vi prøver også å kaste så lite restavfall som mulig og begrenser bruken av plast så godt det lar seg gjøre, sier han.
Tilgivelse over tillatelse
BRENNER FOR MENNESKEVERD: – Vi må vaske vekk gruppefiseringen i samfunnet, sier prosjektleder Erlend Hoff Jensen. Han håper Jobb34 nå kan bli arbeidstreningsarena for flere enn bare utviklingshemmede. (Foto: Ida Kristine Holm)
Erlend Hoff Jensen er prosjektleder og seksjonsleder ved Ullevålsveien 34. Han har vært involvert siden starten og er stolt av det Jobb34 er blitt i dag. Nå håper han prosjektet kan være til inspirasjon for andre kommuner.
– Vi har klart å engasjere en brukergruppe som for få år siden var en utenkelig kilde til arbeidskraft. Nå er målet å inkludere enda flere, også fra andre grupper som har havnet utenfor samfunnet, sier han.
Mye planlegging og sikring av økonomi og riktig type arbeidsoppgaver ligger til grunn. Å løsne opp i byråkratiet innad i etaten har ikke bare vært enkelt, ifølge Jensen. At man har måttet gå litt utradisjonelle ruter for å få prosjektet på beina, er han ikke redd for å innrømme.
– For å få til dette er man avhengig av at noen tør å hoppe ut i noe nytt og ikke er redd for konsekvensene. Dette hadde aldri gått uten en urokkelig tro på prosjektet, og det har til tider vært enklere å be om tilgivelse enn tillatelse, sier han med et lurt smil.
– Brenneriet ble sånn sett en døråpner for flere treningsarenaer, fordi det for alvor viste at ideene våre fungerte, skyter han inn.
Leter etter samarbeidspartnere
Jensen omtaler Jobb34 som hjertebarnet sitt og sier at det viktigste nå er å finne flere samarbeidspartnere.
– Jobb34 bør være tilgjengelig for alle som kan ha nytte av det, enten det er utviklingshemmede, folk med tilknytning til rus, eller innvandrere. Vi må vaske ut gruppefiseringen, mennesker er mennesker tross alt, sier han.
Nye muligheter i nærmiljøet
Jobb34 ønsker seg nærmere samarbeid med Epleslang, som ble startet av Anne Dubrau i 2012 og kåret årets sosiale entreprenør 2013. Epleslang er et arbeidstilbud til folk med nedsatt funksjonsevne, og går ut på at man plukker epler hos private husstander i Oslo-området. Deretter lages det eplemost som selges videre.
– Epleslangs profil samsvarer med vår, og arbeidet passer kanskje særlig godt for folk i aktiv rus eller tidligere rusavhengige. Vi jobber nå med et årshjul hvor vi ser på flere oppgaver utover selve plukkingen, sier Jensen.
– Hager med epler har ofte andre frukter også, påpeker Frelek.
Dette skal ikke være et veldedighetsprosjekt.
Han ser for seg at konseptet har et stort utviklingspotensial, da det per i dag er snakk om 1200 husstander og mer enn nok jobb til flere institusjoner. Med tilrettelegging tror Frelek det kan være snakk om opptil hundre arbeidsplasser i løpet av de neste to årene.
– I tillegg ser vi på mulig bruk av det organiske avfallet man får under eplemostproduksjonen. Våre brukere kan være med på å lage resirkulerte produkter og levere dem til utsalgssteder.
Flere synlige arbeidsplasser
Det går mot slutten på et hektisk år for Jobb34, men kvalitet står fortsatt igjen som det viktigste stikkordet, forteller Frelek.
– Dette skal ikke være et veldedighetsprosjekt, og vi håper og tror at de som kjøper tjenestene våre gjør det fordi produktene er gode.
– Når det er sagt trenger vi flere synlige arbeidsplasser for utviklingshemmede, og det skal vi jobbe for å få til, tilføyer han.
Flere måter å utnytte avfall på vil gi flere arbeidsplasser, og Frelek vil veldig gjerne ha flere bigårder i urbant landskap.
– Etter andre verdenskrig var det 1500 bikuber i Oslo. I dag er det 150. Vi må «back to the roots», og dette er også fine prosjekter som lett lar seg gjøre andre steder i landet, understreker han.
