Ansetter flere innvandrere fra EU enn fra resten av verden

Det er særlig innvandrerne fra EU-land som står bak økningen. Andelen innvandrere fra Afrika og Asia i virksomheter har vist liten endring siden 2008.

Andelen innvandrere blant sysselsatte i Norge i alderen 15–74 år har økt fra 10 prosent i 2008 til 16 prosent i 2017. Samtidig var 17 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe innvandrere i 2017, tilsvarende tall i 2008 var 11 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

• LES OGSÅ: Innvandrere tvinges til å bli næringsdrivende

Sett i forhold til andelen registrerte arbeidsledige har også representasjonen av innvandrere økt i denne perioden, fra rundt 26 prosent i 2008 til rett under 40 prosent i 2017.

Flere vanskeligheter

Diskrimineringsloven sier at «alle skal ha samme rettigheter, plikter og muligheter uavhengig av etnisk bakgrunn».

En Fafo-rapport hevder imidlertid at det er en klar tendens at innvandrere har flere vanskeligheter i det norske arbeidsmarkedet enn dem som ikke har innvandrerbakgrunn. Det er blant annet en utfordring å få brukt kompetansen de har med seg fra hjemlandet sitt.

• LES OGSÅ: Fortsatt synkende ledighet blant innvandrere

For å vise at de følger diskrimineringsloven, har virksomhetene plikt til å redegjøre for likestillingstiltak som de planlegger eller allerede har iverksatt. På bakgrunn har SSB sett om norske virksomheter har ansatt flere innvandrere i løpet av perioden 2008–2017. Andelen innvandrere må ses i forhold til virksomhetenes mulighet til å rekruttere innvandrere.

EU-innvandrere overrepresentert i arbeidslivet

Den største innvandrergruppen i Norge er familieinnvandrere som i 2016 utgjorde 283.000 personer. På plassene deretter finner man 263.000 arbeidsinnvandrere og 157.000 flyktninger.

88 prosent av arbeidsinnvandrerne har kommet fra Europa, mens 74 prosent av flyktningene har flyttet fra Afrika eller Asia. Dette gjelder for dem som har kommet i perioden 1990 og frem til i dag.

• LES OGSÅ: Flere innvandrere i arbeid

Disse forskjellene påvirker indikatoren i den forstand at arbeidsinnvandrere fra EU kommer til Norge på grunn av arbeid og derfor trekker indikatoren opp, mens situasjonen er annerledes for flyktninger, hvor majoriteten kommer fra Afrika og Asia.

Flere ansetter innvandrere

I 2017 var det 25 prosent av virksomhetene som ikke hadde innvandrere ansatt. Dette innebærer en solid nedgang fra 43 prosent i 2008. I absolutte tall tilsvarer nedgangen 7400 virksomheter.

• LES OGSÅ: Ledigheten blant innvandrere fortsetter å synke

I 2017 var det rundt 13.000 virksomheter som ikke har ansatt innvandrere. Antallet ansatte som jobber i disse virksomhetene, var rundt 234.000, og totalt antall ansatte i alle virksomheter i hele landet med over ti ansatte var 1.960.000.

Det vil si at det bare var 12 prosent av alle ansatte som ikke jobbet med en innvandrer i 2017. Tilsvarende prosentandel i 2008 var 22.

Bakgrunn har mye å si

Arbeidsinnvandrere kan ofte bli rekruttert direkte til en bestemt virksomhet. Men for flyktninger er det andre årsaker til at man ender opp i en kommune. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som ber de ulike kommunene ta imot flykninger.

Sammen med kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, KS (tidligere Kommunenes sentralforbund), vurderer de hvor mange flykninger hver enkelt kommune bør ta imot.

I vurderingsprosessen blir det tatt hensyn til kommunens innbyggertall, sysselsettingsnivå og resultater i det såkalte introduksjonsprogrammet. Som et resultat av dette samarbeidet spres flyktningene over hele landet.

• LES OGSÅ: Fortsatt synkende innvandrerledighet

En undersøkelse gjort av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) sier at arbeidsinnvandreren gjerne flytter til mindre sentrale strøk. Den samme undersøkelsen viser at det var på Vestlandet og i Finnmark det var flest arbeidsinnvandrere i 2012.

Fylker der det bor mange arbeidsinnvandrere, slik som Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, får naturlig nok bedre resultater på indikatoren.

Mange fra Afrika og Asia i transport og renhold

Det er visse næringer som utpeker seg med stor eller liten andel innvandrere blant de ansatte. Næringene som har flest innvandrere, er:

• Annen landtransport med passasjerer, der blant annet drosjenæringen inngår

• Overnattingsvirksomhet

• Serveringsvirksomhet

• Utleie av arbeidskraft, der byggevirksomhet er den største brukeren.

• Rengjøringsvirksomhet

Den største økningen i andelen innvandrere fra 2008 til 2017 er kommet i virksomheter som allerede har over 50 prosent innvandrere ansatt. Næringen med den største prosentvise økningen i dette tidsrommet var rengjøringsvirksomhet.

Næringene der innvandrere fra EU etc. var best representert i 2017, var utleie av arbeidskraft og rengjøringsvirksomhet. Bare 14 prosent av alle virksomheter i utleiebransjen hadde ikke ansatte fra denne gruppen dette året.

I 2008 var tilsvarende tall 36 prosent. Til sammenlikning var det i næringen finansiering og forsikring 58 prosent av virksomhetene som har null innvandrere fra EU etc. ansatt i 2017.

• LES OGSÅ: Kritisk søkelys på gründersatsing for innvandrere

Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er godt representert i overnattingsvirksomhet. I denne næringen hadde en tredjedel av virksomhetene mellom 20 og 49 prosent ansatte herfra. Innvandrere fra disse landene er imidlertid best representert i næringen rengjøringsvirksomhet.

I 2017 hadde en fjerdedel av virksomhetene innenfor denne næringen over halvparten av sine ansatte fra denne delen av verden. Andelen var imidlertid den samme i 2017 som i 2008.

Næringer med liten andel innvandrere blant de ansatte er:

• Elektrisitet, vann og renovasjon

• Finansiering og forsikring

• Offentlig administrasjon

Dette påvirker jobbmulighetene

Det har mye å si for sysselsettingen om en er flyktning, familieinnvandrer eller arbeidsinnvandrer. Familieinnvandrere har for eksempel lavere sysselsetting når de blir bosatt, enn arbeidsinnvandrerne har, men sysselsettingsnivået stiger etter hvert som familieinnvandrerne har bodd i Norge noen år.

Fafo utarbeidet i den tidligere nevnte rapporten tall som viser at sysselsettingen stiger fra under 40 når botiden er under to år, til opp mot 60 prosent etter 6–10 års botid for familieinnvandrere.

• LES OGSÅ: Høyest sysselsetting i Akershus

Tilsvarende tall for flykninger er henholdsvis under 30 prosent og rundt 50 prosent. Arbeidsinnvandrere har en generelt større sysselsettingsandel enn familieinnvandrere og flyktninger.

En tidligere SSB-rapport om innvandrerandeler viser at faktorene næring og sektor har mest å si for om en innvandrer blir ansatt. Derfor kan det forklare forskjellen mellom fylkene når næringer som har stor andel innvandrere, er lokalisert i samme fylke.

Rapporten påpeker også at utdanning har betydning for ansettelse, og slår dessuten fast at innvandrerandelen er større i næringer med lave utdanningskrav.