– Altfor få ingeniører involveres i kommunenes klima- og miljøarbeid
I en fersk medlemsundersøkelse gjort blant kommuneingeniørene i Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon NITO sier 80,5 prosent at klima – og miljøspørsmål er viktige for dem.
Samtidig svarer 63 prosent at de i liten eller ingen grad involveres i arbeid med klima-, miljø og/eller energieffektiviserende tiltak i sin kommune.
– 80,5 prosent av kommuneingeniørene brenner for klima-, miljø og energieffektivisering, men engasjementet utnyttes i for liten grad. Her må kommunene skjerpe seg og utfordre oss. Ingeniørenes kunnskap er nøkkelen til effektive lokale klimatiltak som innbyggerne nå går glipp av, sier Nitos president Trond Markussen i en pressemelding.
Han mener ingeniørene er nøkkelen til gode lokale klima- og miljøtiltak. Derfor syns han det er nedslående å lese at de i så liten grad involveres.
– Her må de som styrer i kommunen skjerpe seg og begynne å involvere ingeniørene mer til det beste for innbyggerne sine, sier Markussen.
Stikke hodet frem
– Den varme sommeren har sikkert vært en vekker for mange, og mediene har kontinuerlig løftet de store klimaspørsmålene og mulige løsninger. Det er viktig, samtidig som vi ikke må glemme de gode små lokale tiltakene som jeg tror kan identifiseres hvis kommunene i større grad spiller på den lokale ingeniørkompetansen sin.
På spørsmålet om hvordan kommunene kan bli mer miljøvennlig enn de er i dag, er det energieffektivisering, implementering av miljøvennlige teknologier og økt gjenvinning av avfall ingeniørene har størst tro på.
- LES OGSÅ: Gullende ren i en «skitten» bransje
– Min oppfordring er at kommunene utfordrer ingeniørene sine på hvordan de kan bli bedre på klima- og miljøtiltak. Samtidig bør også ingeniørene bli flinkere til å selv stikke hodet frem og fremme sine miljøforslag uoppfordret på arbeidsplassen og til kommunepolitikere, sier Markussen.
Han har stort tro på at slike initiativer vil gi resultater.
– Da vi spurte kommuneingeniørene om de tror ingeniørene kan få oss ut av klimakrisen, svarte halvparten ja. Det sier noe om at potensialet er stort, sier Markussen.