LØNNSOMHET: – Man må gjøre det ulønnsomt å støte folk ut av arbeidslivet, mener forsker Knut Røed.

Foto

Ida Kristine Holm

– «Aktiviseringsmas» fra Nav kan være nedverdigende

Publisert: 2. november 2018 kl 07.48
Oppdatert: 5. november 2018 kl 10.26

Navs hovedmål er å få flere i arbeid og færre på trygd. For å nå dette målet stilles det i økende grad krav om aktivitet til folk som mottar Nav-ytelser.

Effekten av slike aktivitetskrav varierer, påpekte forsker Knut Røed ved Frischsenteret da han innledet på en Nav-konferanse om utenforskap i arbeidslivet denne uka.

Tre betingelser for inkludering

Røed påpekte at det er tre betingelser for å få til inkludering i arbeidslivet. Det handler om at:

  • folk må være motivert,
  • de må ha kompetanse til å delta i arbeidslivet, og
  • de må være etterspurt av noen som vil ansette dem.

 Det skal ikke være for trivelig å gå på trygd.

 

Saken fortsetter under annonsen

«Aktiviseringsmas»

Å øke motivasjonen for å komme i arbeid handler blant annet om å sørge for at det lønner seg å jobbe. Men det handler også om «aktiviseringsmas» som skal gjøre trygd utrivelig, påpekte Røed.

– Det skal ikke være for trivelig å gå på trygd, sa Røed i sin omtale av kravene til aktivitet. Han konstaterte at det ikke fungerer like godt for alle.

– Økonomisk motivasjon og mas virker for mange. For andre kan det være plagsomt og nedverdigende, konstaterte han.

Tiltak for å styrke jobbsøkeres kompetanse har også varierende effekt, ifølge Røed.

– Man har eksempler på vellykkede tiltak, men det er mange skuffende effektevalueringer.

Det glemte elementet

Saken fortsetter under annonsen

Den tredje betingelsen, at det må finnes arbeidsgivere som er villige til å ansette den som er på jakt etter en jobb, har vært det glemte elementet i norsk politikk for arbeidsinkludering, mener Knut Røed.

Han konstaterer at det kan oppstå et misforhold mellom satsing på å kvalifisere arbeidssøkere og arbeidsgiveres manglende vilje til å føre en inkluderende ansettelsespraksis. Det kan bli en stor belastning for den enkelte jobbsøker.

– Det er nedverdigende og ydmykende hvis du bygger opp kompetanse og så er det ingen som vil ha deg, påpekte Røed på Nav-konferansen om utenforskap i arbeidslivet.

Med dagens ordning ligger det ikke noe sterkt insitament til å få folk tilbake i arbeid.

Behov for reformer

I et intervju med Velferd tidligere i høst advarte Knut Røed advart mot å innføre egenandel i sykelønna som et virkemiddel for å få flere i jobb. Han mener imidlertid det er behov for andre reformer i sykelønnsordningen for å få til et mer inkluderende arbeidsliv.

Han peker på negative effekter av dagens ordning, der arbeidsgivere betaler for de første 16 dagene, mens staten deretter tar regningen.

Saken fortsetter under annonsen

– Med dagens ordning ligger det ikke noe sterkt insitament til å få folk tilbake i arbeid. Det kan være lønnsomt for arbeidsgivere å overlate det økonomiske ansvaret til det offentlige.

Forskning viser at langvarig sykefravær kan føre til varig utenforskap. Derfor er det behov for bedre virkemidler for å få folk tilbake i jobb når de blir sykmeldt.

– Man må gjøre det ulønnsomt å støte folk ut av arbeidslivet. Man må gjøre det mer lønnsomt å inkludere, fastslår Knut Røed.

Velferd + DP
søn 20.02.2022 23:47