Aktivitetskrav kan øke avstanden til arbeidslivet

Nav stiller stadig strengere krav om aktivitet for å motta ulike velferdsytelser. Hensikten er å unngå passivitet og bidra til målet om å få flere i jobb. Men aktivitetskravene kan virke mot sin hensikt, viser en studie fra doktorgradsstipendiat Hilde Åsheim ved Nord Universitet.

Åsheim har undersøkt Navs arbeidsavklaringsprosesser og deriblant bruk av aktivitetsplan for unge mennesker med psykiske lidelser. Studien, som presenteres i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, viser blant annet at:

• Unge sendes ut i praksiser og tiltak de oppfatter som meningsløse og tilfeldige
• De unge opplever at tiltak ikke har bragt dem nærmere målet om arbeid
• Aktivitet forsøkes noen ganger selv når de Nav-ansatte ikke ser at det har noen hensikt

Skjerpede aktivitetskrav

Aktivitetsplan er et verktøy Nav bruker for å involvere en mottaker av arbeidsavklaringspenger i planleggingen av veien mot lønnsarbeid.

Gjennom aktivitetsplanen søker man også å sikre at folk ikke skal være passive trygdemottakere, og at de har plikt til å være aktive for å komme i arbeid. Aktivitet er sentralt i aktiveringspolitikken. Denne aktiviseringspolitikken omfatter også mennesker med psykiske helseproblemer, forklarer Åsheim.

De skjerpede aktivitetskravene bygger på en forståelse av at aktivitet har en positiv helseeffekt og øker muligheten for å komme i arbeid.

Det er imidlertid ikke alltid tilfelle, det handler også om innholdet i aktiviteten, viser Åsheims studie.

UTEN MENING: – Alle de unge hadde erfaring med tiltak de ikke forsto meningen med, forteller Hilde Åsheim.

Foto

Privat

Tilfeldige tiltak

Studien bygger på intervjuer med seks personer i alderen 25-30 år med vanlige psykiske lidelser som angst, depresjon og personlighetsproblemer, som var i en avklaringsprosess hos Nav.

Åsheim har også intervjuet Nav-ansatte om deres arbeid med arbeidsavklaringsprosesser for unge mennesker som strever med psykiske lidelser.

I tillegg har hun deltatt på møte mellom Nav og en av de unge informantene og analysert en Nav-journal.

Tiltakene fremstod som tilfeldige i forhold til målet om ordinært lønnsarbeid

De unge i Åsheims studie hadde erfaringer med mange forskjellige aktiviteter, alt fra behandling til såkalte kvalifiserende tiltak som kurs og utdanning. Alle hadde dessuten flere erfaringer med arbeidspraksiser.

«Det de hadde til felles var at de ikke opplevde at tiltakene hadde bragt dem nærmere målet om arbeid, men at tiltakene fremstod som tilfeldige i forhold til målet om ordinært lønnsarbeid», skriver Åsheim i Søkelys på arbeidslivet.

– Alle de unge hadde erfaring med tiltak de ikke forsto meningen med. Noen av dem følte at det gikk på helsa løs. I stedet for å oppleve mestring opplevde de å føle seg udugelige, sier Åsheim til Velferd.

Dokumentasjonskravene kan gå utover innholdet i aktivitetene.

– Det er viktig å få mestringserfaringer underveis i arbeidsavklaringen. Får man en tilfeldig arbeidspraksis som kanskje ikke samsvarer med ens interesser eller forutsetninger, samtidig som det ikke er god nok oppfølging fra Nav, kan tiltaket virke mot sin hensikt, påpeker hun.

Les også: Leder: Nav-medisin med bivirkninger

Dokumentasjon viktigere enn relevans

Navs skjerpede aktivitetskrav innebærer store krav til at Nav-ansatte dokumenterer hvilke aktiviteter som er igangsatt. Dokumentasjonskravene kan gå utover innholdet i aktivitetene, viser Åsheims studie.

– Det er uheldig at aktivitetskravene er så tett knyttet til kontroll og dokumentasjon. Det kan føre til at man vektlegger aktivitet for aktivitetens skyld. Å dokumentere at alt er forsøkt, kan bli viktigere enn innholdet i aktivitetene, sier Åsheim.

«Vektleggingen av aktivitet kan altså bidra til at aktiviteten i seg selv blir det viktigste, men det kan også bidra til at aktivitet forsøkes selv når de Nav-ansatte ikke ser at det har noen hensikt», skriver hun i Søkelys på arbeidslivet.

Svingende bevilgninger

Hvilke tiltak de unge settes på avhenger ikke bare av deres behov, men styres også av svingende bevilgninger.

«Det kan nok oppleves litt tilfeldig for vi har jo i perioder stopp på alt av tiltak, og andre tider på året så kan vi jo ha at vi bare må peise på å kjøre på så hardt som vi bare kan og klarer», sier en av veilederne Åsheim har intervjuet.

Mangler eierskap til planen

En aktivitetsplan skal utarbeides i et samarbeid mellom den unge og Nav, men i praksis har de unge et lite aktivt forhold til planen.

– De unge hadde ikke noe særlig eierforhold til aktivitetsplanen. Noen opplevde den som stress: De var redde for at den skulle gå ut på dato og at de dermed mistet arbeidsavklaringspengene, forteller Åsheim.

Hun understreker at studien hun har gjort er en kvalitativ studie med begrenset omfang, og at studien derfor ikke tar mål av seg å beskrive all Nav-praksis. Den belyser imidlertid hvordan aktivitetsplanen i seg selv ikke nødvendigvis sikrer at arbeidet med unge under avklaring gjøres i henhold til opprinnelige intensjoner.

Hyppig bytte av veileder er veldig uheldig, spesielt for denne gruppen.

Åsheim poengterer at hun har truffet mange flotte Nav-ansatte som anstrenger seg for å gjøre en god jobb. De opplever imidlertid at oppfølgingen glipper til tider fordi de har et stort arbeidspress og mange brukere de skal følge opp.

Behov for endringer

De unge Åsheim har intervjuet, etterlyste mer kompetanse i Nav-systemet om psykiske lidelser. De ønsket også større kontinuitet i hvem de skal forholde seg til i Nav.

– Hyppig bytte av veileder er veldig uheldig, spesielt for denne gruppen, påpeker Åsheim.

Hun mener det er behov for endringer i Navs måte å jobbe på for at aktivitetskrav og aktivitetsplan skal fungere bedre.

– Skjerpet kontroll av de Nav-ansatte og av folk på avklaring er ikke veien å gå. Det burde være større rom for bruk av skjønn. Og dokumentasjonskravet knyttet til aktivitet burde reduseres. Det som er viktig er å få til kvalitativt gode tiltak og ikke aktivitet for aktivitetens skyld, sier Hilde Åsheim.