Illustrasjonsfoto.
Simon Abrams/Unsplash.
1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb
Endringene de siste årene kan likevel peke mot en noe større yrkesaktivitet blant mottakerne.
I den siste tiårsperioden har andelen sosialhjelpsmottakere med heltidsjobb vært svakt synkende, viser nye tall i Økonomisk sosialhjelp. Også personer som står utenfor arbeidsmarkedet, er blitt relativt færre, men utgjør fortsatt 65 prosent av alle mottakere av sosialhjelp.
Gruppen som har vokst, er de som får sosialhjelp samtidig som de deltar på ulike offentlige programmer og tiltak, og blant disse igjen er det personer på introduksjonsprogrammet for innvandrere som står for hele økningen. Disse utgjør nå 10 prosent av sosialhjelpsmottakere.
Litt flere yrkesaktive siste år
Tallene for 2017 peker i en noe annen retning enn årene før. Nå er litt flere i heltids- eller deltidsjobb, og litt færre har sosialhjelp som hovedinntekt.
Kommuner hvor relativt mange kombinerer heltidsarbeid med sosialhjelp, står overfor et mer forbigående stønadsbehov enn andre. Slike mottakere har nær tilknytning til arbeidsliv og selvforsørgelse og vil stort sett klare seg med arbeidsinntekten så snart de ekstraordinære forholdene som har ført til stønadsbehovet, er overvunnet.
I 11 kommuner, blant annet Drammen, utgjør denne ressurssterke gruppen over 15 prosent av alle mottakere. 26 mindre kommuner har ingen mottakere som kombinerer sosialhjelp og heltidsinntekt i det hele tatt, og i større kommuner som Skien og Kristiansand ligger andelen under 2 prosent.
Samtidig ser vi at en del langsiktige forskyvninger mellom grupper av mottakere videreføres også i 2017: År for år blir det færre som kombinerer trygd eller kvalifiseringsstønad med sosialhjelp, mens personer som får sosialhjelp samtidig med introduksjonsstønad, er mer enn firedoblet på ti år.
Flere mottakere for femte år på rad
Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132.700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser.
Mottakertallet gikk ned i aldersgruppene under 30 år, noe som kan ha sammenheng med innføringen av vilkår for stønad til personer under 30 år fra 1. januar 2017.
Størst var reduksjonen blant de aller yngste (personer under 20 år). I gruppene over 50 år ble det derimot 7 prosent flere med sosialhjelp siste år, slik at gjennomsnittsalderen er gått tydelig opp.
Færre med korte mottak, flere med lange
Sosialhjelpsutbetalingene påvirkes av to forhold, utbetaling per måned og stønadstid. Månedlig beløp gikk litt ned siste år, 2,5 prosent i faste priser. Nedgangen gjaldt både mottakere med korte og lange stønadsperioder, unntatt dem med stønad hele året.
Nedgangen i utbetalt beløp var minst blant enslige forsørgere. Gjennomsnittlig stønadstid økte i 2017 fra 5,1 til 5,3 måneder. Økningen gjenspeiler at det hver måned var i gjennomsnitt 59 300 personer som mottok sosialhjelp, eller (når vi holder Oslo utenfor) 1500 flere enn året før.
Antall personer som fikk hjelp bare i en måned, gikk tilbake med 1000, mens det ble 3000 flere som hadde utbetalinger samtlige tolv måneder.
Flere barn og flere innvandrere
Det var i løpet av året 70.300 barn under 18 år som ble forsørget av sosialhjelpsmottaker, eller 5000 flere enn året før. Størst økning finner vi blant kommunene i Vest-Agder, der det i gjennomsnitt var 20 prosent flere barn i familier med sosialhjelp enn i 2016.
Relativt flere barn enn før befinner seg i familier med langtidsmottak av sosialhjelp, definert som stønad i 10 måneder eller mer i kalenderåret. Holder vi Oslo utenfor, så ble 24 prosent av barna forsørget av langtidsmottaker i 2016, mens andelen økte til 26 prosent i 2017. I tre fylker er antall barn i denne gruppen økt med over 50 prosent, og størst var økningen i Sogn og Fjordane.
Når det gjelder sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og sosialhjelp, falt for første gang andelen mottakere født i Norge av to norskfødte foreldre under 50 prosent. Samtidig har innslaget av innvandrere blant stønadsmottakerne økt fra 43 til 44,5 prosent.
Blant innvandrere ser vi samme dreining mot eldre stønadsmottakere som i befolkningen som helhet. Forskjellen er at blant innvandrere er det blitt noe flere mottakere sist år også i de aldersgrupper som er omfattet av vilkårsplikten.
