Vil ha gullkantet Afp til alle

Den forgylte Afp-ordningen er for tiden under evaluering, og det ligger i kortene at partene ønsker å vri litt på innretningen av den i tiden fremover.

Blant problemene som i hvert fall arbeidstaker siden ønsker å ta tak i, er at ordningen ikke har tilstrekkelig gode fordelingseffekter. Det er et paradoks siden hensikten var å hjelpe "sliterne" i arbeidslivet.

Fordelingsproblemene var også bakgrunnen for at forsker ved Frischsenteret Knut Røed i forrige uke tok til orde for å endre ordningen ved å la statens bidrag vris mot yrker hvor sannsynligheten for å stå lenge i jobb etter fylte 60 år er lavere.

LES MER Her er det geniale forslaget som skal redde Afp-ordningen

Skaper mindre fleksibelt arbeidsliv

Men det er også andre utfordringer med Afp-ordnignen. Akademiker-medlemmet Econa, som representerer om lag 21.000 økonomer i både privat og offentlig sektor, har lenge jobbet for å bryte ned det de ser på som barrierer i arbeidslivet som hindrer folk fra å hoppe fra en jobb til en annen og fra en sektor til en annen.

– Vi er opptatt av ordninger som stimulerer til mobilitet mellom ulike arbeidsgivere og mellom privat og offentlig sektor, og det gjør ikke Afp-ordningen som inneholder flere innlåsingsmekanismer, sier Per Christian Rogdar, leder for arbeidslivsavdelingen i Econa.

Det største problemer slik de ser det, er at en ansatt som er med i ordningen ikke kan bytte over til en arbeidsplass som ikke er med i ordningen uten å miste ytelsen, som for enkelte kan være relativt store beløp.

Beregninger har vist at for en som får fullt utbytte av ordningens livslange utbetaling, kan det være snakk om mellom 1,5 og 2 millioner kroner i ekstra pensjon.

Vil gi ordningen til alle

Econa vil jobbe for at ordningen blir tilgjengelig for alle- også andre som ikke er organiserte.

– Vi har forståelse for at Afp er viktig for mange grupper, men mener at dagens modell må endres og allmenngjøres slik at den blir en ordning som flere kan nyte godt av, sier Rogdar.

Hovedorganisasjonen Akademikerne har ikke tariffavtale med NHO og er sådan ikke del i avtalen om Afp-ordningen. I foreningens politikkdokument om pensjon heter det at dagens Afp-ordning gir utforutsigbare utslag og medfører inneløsingseffekter.

Knut Røed tror allmenngjøring vil kunne få gunstige fordelingseffekter, særlig hvis personer utenfor tas med i ordningen, men minner om at det blir opp til partene å eventuelt gå for en slik løsning og at dette er noe ganske annet enn det forslaget han selv har kommet med.

Og det er lite sannsynlig for allmenngjøring av Afp er upopulært i sentrale deler av fagbevegelsen. En viktig grunn til at ordningen kom på plass gjennom forhandlinger mellom NHO og LO i sin tid, var at det skulle fungere som en gulrot for det organiserte arbeidsliv. Dersom den blir tilgjengelig for alle, faller dette argumentet bort.

Dessuten er det en kostbar ordning, som med allmenngjøring vil bli enda dyrere. I dag dekkes kostnadene mellom arbeidsgiver som betaler 2/3 ved å sette av 2,5 prosent av lønnen til alle ansatte, og staten som dekker 1/3 av totalkostnadene.

– AFP-ordningen skal evalueres i 2017. Arbeidet vil ikke være ferdig før i desember. Vi ønsker derfor ikke å kommentere alle enkeltforslag som kommer frem. Det er LO og NHO som gjør dette evalueringsarbeidet, sammen med Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen skal fremskaffe kunnskap om ordningen gjennom statistikkinnhenting, analyser og utredninger, men det er ikke lagt opp til at arbeidet skal resultere i et direkte forslag til endringer, sier avdelingsdirektør Kristin Diserud Mildal i NHO .

LO har fortsatt ikke svart på henvendelse fra Dagens Perspektiv.