Vil ha den norske modellen inn i grunnskolen

– Norske ledere utsettes for et formidabelt press.

Det sier Walter Qvam, tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen under et arrangement i regi av tenketanken Agenda om norsk ledelse og den norske modellen. Qvam peker på hvordan styrene i de store selskapene vektlegger kontrollfunksjonen sin tyngre og tyngre på bekostning av styrets andre mer rådgivende funksjoner.

– Det spiller rett inn i ledelsen. Ledere må vise at de har "lukket kontrollsirkelen" - de må sjekke at alt de har sagt faktisk blir gjort og det medfører mye byråkrati. Den norske modellen presses, sier han.

Presset fra utlandet

Internasjonal konkurranse er det lite å gjøre med. Lønn og bonuser dikteres stadig oftere av utenlandske fondsforvaltere og investorer.

Med utenlandske oppkjøp av norske bedrifter kommer det også inn andre ledelsesprinsipper som ofte ikke forstår det norske systemet med høy medbestemmelse. Effekten har ofte vært at viktige sider ved trepartssamarbeidet som bruk av verneombud kuttes når nye eiere kommer inn. Erstatningen er som regel en ny form for kontroll påtvunget fra oven.

Eivind Falkum forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA og har vært delaktig i høyskolens utvikling av en egen utdanning i nordisk ledelse og den norske modellen. Falkum fikk være flue på veggen da en stor fransk aktør kjøpte opp et norsk smelteverk for en tid tilbake.

Foto

Fra venstre: Ketil Arnulf, Christine Meyer, Walter Qvam, BI-student, Eivind Falkum og Agendas Tiril Rustand Halvorsen.

­– Kjøperen satt og betraktet hvordan direktøren og de tillitsvalgte alle hadde lik taletid og innflytelse rundt bordet. Han så ikke ut som han trodde sine egne øyne. Utlendinger forstår ofte ikke systemet vår, sier Falkum.

Dessuten undervises det som oftest i amerikanske ledelsesteorier ved norske høyskoler. Professor Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI sier det som er:

– Dere vil at vi publiserer, da må vi forske på slikt som blir publisert i amerikanske tidsskrifter, og det er som regel ikke den norske modellen, sier han, og fortsetter:

– Ofte lager vi utdanningskurs som vi ikke nødvendigvis tror er nyttige, men som vi vet blir godkjent i departementet.

Vil ha på pensum i grunnskolen

LO og NHO beundrer den norske modellen så høyt at de har gått sammen for å forsvare den mot press fra utlandet. Nå vil de ha trepartssamarbeidet inn på skolen.

Det var Spekter-leder Anne Karin Bratten som startet det. Ingen lærebøker i samfunnsfag nevner den norske modellen med et ord, skrev hun i en kronikk som LO trykket til sitt bryst. Hun ville ha mer opplæring i den norske modellen ved lærestedene.

Nå sier LO-sekretær Are Tomasgard at han tror kunnskap om den norske modellen kan være nyttig i den videregående skolen.

Falkum går enda lenger. Han tror kunnskap om norsk ledelse og den norske modellen kan være nyttig i grunnskolen.

– Tillitsvalgte på gulvet forteller oss at de unge kan for lite om dette her. Jeg tenker at det er behov for opplæring i grunnskolen slik at man er litt forberedt på hva arbeidslivet innebærer, sier han.

– Jeg tror svaret er ja, vi trenger å lære om norsk og skandinavisk ledelse, sier Qvam samtidig som han minner om at den norske modellen fungerer i Norge, men som regel ikke andre steder og i andre kontekster.

Ifølge Qvam er ubevisst norsk ledelse svak ledelse i USA.

–Du kan tillate medbestemmelse på en amerikansk arbeidsplass. Det går ikke bra. De vil ikke ha det, lederen er betalt for å gjøre den jobben. Dette må vi også være bevisst når vi stadig oftere vil måtte ut og lede i andre land, sier han:

– Men den norske modellen er et fantastisk rammeverk som setter norske bedrifter i stand til å omstille raskere.

– Ledere må skjønne konteksten de står i til enhver tid. Vi må ikke gjøre ledelse til en oppskrift - for den finnes ikke. Da er det bedre å tenke på ledere som oppdagelsesreisende, da har vi best sjanse, sier Arnulf.