– Utvalget stikker hodet i sanden

LO-sekretær Trude Tinnlund mener Delingsøkonomiutvalget nærmest stakk hodet i sanden når det kom til konkrete forslag og beskrivelse av hvilke negative konsekvenser den såkalte delingsøkonomien kan ha for norsk arbeidsliv. Tinnlund satt selv i utvalget, og har vært sentral i utformingen av LOs omfattende høringssvar til Delingsutvalgets rapport.

LES MER:

• LOs høringssvar: Delingsøkonomi er ikke bare gøy

– Utvalget har gode beskrivelser og drøftinger av hvordan ny teknologi skaper nye muligheter. Men flertallet av utvalgslederne stikker hodet i sanden når det kommer til forslag. De mener utviklingen er kommet for kort og at delingsøkonomien ikke har spredd seg bredt nok til å kunne foreslå konkrete forslag som kan regulere de negative sidene ved den, sier Trude Tinnlund til Dagens Perspektiv.

Det mener hun er et svært passivt argument. Tinnlund og LO mener å se nok av faresignaler andre steder i verden. I USA og i store deler av Europa ser vi allerede faresignaler og stygge konsekvenser av denne typen økonomi, påpeker hun.

– Den raskest voksende fattigdomsgruppen i Europa er gruppen som kalles kalles «self employd». Det er de folka som jobber innen delingsøkonomien, sier Tinnlund.

Teknologien er ny. Men utfordringene for arbeidstakerne er veldig gamle

Hensikten med utvalget var blant annet å vurdere konsekvensene for arbeidslivet og arbeidsmarkedet ved en voksende delingsøkonomi. Trude Tinnlund mener altså at hennes utvalgskolleger ikke våget, eller ville, gjøre den jobben.

– Teknologien er ny. Men utfordringene for arbeidstakerne er veldig gamle. Det er snakk om lønnspress, dårligere arbeidsvilkår og bortfall av sosiale rettigheter.  Grensene for rollene som arbeidstaker og arbeidsgiver er i ferd med å bli visket ut, sier Tinnlund, som framhever viktigheten av at et eget lovutvalg vurderer nettopp begreper som arbeidstaker og arbeidsgiver i Arbeidsmiljøloven, slik et mindretall i utvalget også foreslår.

Drahjelp fra Ap

Akkurat her har Tinnlund & co fått drahjelp fra Arbeiderpartiets nylig avsluttede landsmøte. Ap vedtok der nettopp å redefinere sentrale begreper i Arbeidsmiljøloven. I et intervju med Dagens Perspektiv i forkant av landsmøtet, begrunnet Aps nestleder Hadia Tajik det nye forslaget nettopp med at arbeidslivet er i rask endring, blant annet på grunn av ny teknologi og framveksten av delingsøkonomi.

– Vi vil starte arbeidet med å lage en mer framtidsretta arbeidsmiljølov, sa Hadia Tajik.

– Vi vil tydeliggjøre definisjonen på hva som er arbeidstaker og hva som er arbeidsgiver i et moderne arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen gjør at vi må se på begrepene på nytt.
– Hvem er egentlig sjefen i framtidens arbeidsmarked? I dag kan en person være både arbeidsgiver, arbeidstaker og tjenestekjøper på en gang. Dette må vi utrede og diskutere grundig, sa Tajik i forbindelse med Ap landsmøte sist helg.

Trude Tinnlund i LO er glad for drahjelpen fra landets største parti.

– Dette er viktige og nødvendige avklaringer. Jeg er veldig glad for at Ap foreslår dette i sitt nye partiprogram, sier hun.

LES MER:

• Nytt partiprogram: Dette vil Ap gjøre med arbeidslivet

Kan ødelegge Den norske modellen

En sterk organisasjonsgrad er et av suksesskriteriene for den norske modellen. At både arbeidstakere og arbeidsgivere er organisert, gir forutsigbarhet og noenlunde lik lønnsutvikling blant alle landets arbeidstakere. Den såkalte frontfagsmodellen og kollektiv lønnsfastsettelse er stjerneeksempeler på dette systemet.

Ved en ukritisk utvikling av delingsøkonomi – eller samhandlingsøkonomi, som man har valgt å kalle det i EU – risikerer man at organisasjonsgraden synker og at mulighetene for kollektiv lønnsfastsettelse svinner hen, mener LO.

– Arbeidstakere i en delingsøkonomi har ikke påvirkningskraft på sluttprisen. De kan ikke bestemme den prisen de selger sine tjenester for. Like vel skal de defineres som selvstendig næringsdrivende? Det henger ikke på greip. Derfor trengs det et politisk lovarbeid på dette området, hvis ikke risikerer vi at saker som handler om disse tingene vil oppta plass i rettsvesenet i årevis framover, sier Trude Tinnlund.

LO-sekretæren bruker et begrep som vanligvis er forbeholdt arbeidsgiversiden i det norske ordskiftet: «Konkurranse på like vilkår».

– Det blir konkurransevridende dersom noen aktører skal kunne fastsett lønn og prisnivå uten å følge de reglene andre i samme bransje må følge, mener hun, og viser til at Uber har omtalt seg selv som et teknologiselskap, og ikke som er aktør i transportbransjen.

–  Vi må ha teknologinøytrale regler og reguleringer. Vi må ha konkurranse på like vilkår, sier LO-sekretæren.

Hvorfor er det slik at teknologiutvikling og innovasjon må være ensbetydende med sosial dumping og dårligere arbeidsvilkår

Ingen festbrems

Ifølge Tinnlund kan man ende opp med at delingsøkonomien blir en samfunnsøkonomisk katastrofe, dersom den får vokse vilt og utemmet. Hennes tankeeksperiment går på at dersom denne økonomien vokser og etter hvert blir dominerende, så vil man få trøbbel med å hente inn både skatter, arbeidsgiveravgift og moms.

– De tre postene utgjør 60 prosent av inntektene på statsbudsjettet. Det i seg selv burde være argument godt nok for at aktørene i dette markedet må reguleres og tilpasse seg arbeidslivet på samme måte som alle andre, sier Tinnlund, og kommer med nok et lite stikk til sine utvalgskolleger: – Det er nå, når vi ser faresignalene, vi må legge løpet og reguleringene. Før utviklingen blir uhåndterlig.

– Du er ikke redd for at det gamle munnhellet om at LO er festbrems og teknologibrems vil få en ny vår med deres sterke advarsler mot deler av delingsøkonomien, da?

– Ha, ha. Den gamle visa om at vi er sidrumpa og gammeldagse? Den kommer sikkert. Men poenget er at LO alltid har vært positive til ny teknologi. Men vi skal ikke være ukritiske, sier Trude Tinnlund, og slår tilbake mot eventuelle teknobrems-argumenter i forkant:

– Hvorfor er det slik at teknologiutvikling og innovasjon må være ensbetydende med sosial dumping og dårligere arbeidsvilkår?