Nordmenn vil ikke jobbe i fiskeindustrien

I en fersk rapport fra Nofima og dataanalyseselskapet Capia, framgår det at mer enn halvparten av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien i 2017 er utenlandsk arbeidskraft. I 2003 var tilsvarende tall 12 prosent.

• LES OGSÅ: ​Skaper tusenvis av jobber

– Økingen i utenlands arbeidskraft tyder på at fiskeforedlingsindustrien sliter med å være konkurransedyktig om norsk arbeidskraft, men at denne industrien er meget konkurransedyktig i EØS markedet, sier seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima i en pressemelding.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Myndighetene ønsker å få kartlagt bruk av permitteringer og utenlandsk arbeidskraft i fiskeforedling.

Lett å få tak i arbeidskraft

Sesongsvingningene i fiskeindustrien er store både i hvitfisksektoren, pelagisk sektor og i oppdrettsnæringen. Industrien opplever tydelige og markerte sesongtopper og lange perioder uten fiske.

Når det gjelder oppdrett, er problematikken knyttet til sesongvekst kombinert med hvor mye fisk og biomasse det er tillatt å ha i anleggene.

• LES OGSÅ: Vil skape blå jobber med grønn omstilling

Bruk av permitteringer i fiskeforedling er derfor vanlig, og har alltid vært knyttet til variasjoner i tilførsel av råstoff.

Det er stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft som er villig til å akseptere sesongkontrakter

Men mens sesongarbeiderne før kom fra småbrukene i det norske «fiskerbondesamfunnet», må man i dag til Polen, Baltikum og andre mindre velstående EØS-land for å lokke arbeidskraft til fiskeindustrien. Slik arbeidskraft er det til gjengjeld uproblematisk å få tak i.

• LES OGSÅ: Sveits hyller innvandrerne britene vil kvitte seg med

– Det er stor tilgang på utenlandsk arbeidskraft som er villig til å akseptere sesongkontrakter. I tillegg bidrar utleiebyråer med rekruttering av arbeidskraft. Dette gjør at behovet for helårsansatte, så vel som å benytte permitteringsordningen, er redusert, sier Henriksen.

Han viser til at lønnsnivået i Norge er ofte fem ganger over det arbeidstakeren kan oppnå i heimlandet.

– I Norge er fiskeindustrien og resten av næringsmiddelindustrien langt fra lønnsledende, men de ligger likevel skyhøyt over det arbeidstakere i mange EØS-land kan tjene hjemme. Det er derfor helt ok å være sesongarbeider i Norge, slår Henriksen fast.

Vil ha lokal arbeidskraft

Men om den utenlandske arbeidskraften er enkelt tilgjengelig, betyr det ikke nødvendigvis at industriaktørene er fornøyd.

I rapporten, som er basert på både detaljert sysselsettingsstatistikk, og intervju med tolv fiskeprodusenter, framgår det at lokal arbeidskraft hadde vært å foretrekke.

Erfaringen er at lokal og regional rekruttering gir mindre «turnover» i nøkkelposisjoner

• LES OGSÅ: Bedriftene vil holde på kompetansen

– Industrien foretrekker lokal arbeidskraft, men klarer ikke å holde på den. Og det er langt vanskeligere å rekruttere til produksjon enn til nøkkelstillinger. Til nå har det generelle bildet vært at nøkkelstillinger har vært besatt av norske arbeidstakere, men nå kommer det flere utlendinger også inn i disse, sier Nofima-forskeren.

– Ikke grunn til bekymring

Edgar Henriksen er ingen grunn til at stadig flere utenlandske ansatte på flere nivå, bør gi bekymring for kvalitet og utvikling av industrien i Norge.

• SYNSPUNKT: Vi må innse at det nye arbeidslivet utfordrer det etablerte

– Erfaringen er at lokal og regional rekruttering gir mindre «turnover» i nøkkelposisjoner, men at de lokalt ansatte ofte ikke har den utdanningen – formalkompetansen – som er ønskelig. Mange utlendinger er godt utdannet. Det betyr at det er gode til å lære nye ting. De er dessuten ofte motiverte til å vise at de duger. Det generelle bildet er derfor at de utenlandske ikke står tilbake fra de norske når det gjelder kvalitet, sier han.

Vil beholde unntaksordningen

Kartleggingen viser også at endringen i tilgang på arbeidskraft i industrien har redusert behovet for permitteringer i forbindelse med sesongsvingningene i betydelig grad.

Industrien er imidlertid på ingen måte klar til å si fra seg den unntaksordningen i forskrift om lønnsplikt under permittering som gjelder for fiskeforedling:

Elleve av tolv intervjuede bedrifter opplyste at unntaket i permitteringsregler var fra «en vesentlig forutsetning» til «helt nødvendig» for å kunne drive produksjon med svingede råstofftilgang.

• LES OGSÅ: Lengre permittering gjør jobb-retur vanskeligere

Partene i arbeidslivet representert ved Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (LO) og Sjømat Norge (NHO) har også vært hørt.

• LES OGSÅ: ​Fra vondt til verre

«Møtet med partene i arbeidslivet samt intervjuene med bedriftene viser at fortsatt oppleves behovet for å beholde unntaket i forskrift om lønnsplikt under permittering som stort. Selv om bruk av utenlandsk arbeidskraft gir industrien økt fleksibilitet, så oppfattes dette ikke tilstrekkelig til at unntaket kan oppheves. Til det er sesongsvingningene fortsatt for store og svingningene har i alle fall ikke blitt dempet av økt tilgang på sesongarbeidskraft fra EØS-området», framgår det av rapporten.

Cowboykulturen

Med økningen av utenlandsk arbeidskraft er også diskusjonen om sosial dumping, både knyttet til ansettelsesforhold i fiskeindustrien og spesielt knyttet til utleiebyråer aktuell.

• LES OGSÅ: EU-forslag kan skape sosial dumping

Nofima-forskeren antar at det som har vært omtalt som «cowboykulturen» i bransjen fortsatt forekommer. I februar 2015 ble dessuten allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter innført.

Det som har vært omtalt som «cowboykulturen» i bransjen fortsatt forekommer

• LES OGSÅ: Tiltak for å stanse sosial dumping på sjøen

– Vårt møte med partene, samt intervjuene med industribedriftene og utleiebyråene, viser at seriøse aktører ser det som en stor fordel at det ryddes opp i bransjen både ut fra konkurranseforhold bedriftene imellom, og for omdømmet til bransjen, sier Edgar Henriksen.