To av tre IA-mål utenfor rekkevidde
Arbeid er den store kampsaken før Stortingsvalget 2017. Flere unge skal inn på markedet, og de som nærmer seg pensjonsalder skal helst holde ut i noen år ekstra. Et godt arbeidsliv er også den viktigste løsningen på utfordringene velferdsstaten møter de kommende tiårene, ifølge Perspektivmeldingen.
De offisielle målene for å klare dette ble ført i pennen i 2001, da den første avtalen for et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble undertegnet. Men etter 15 år med målrettede tiltak har de store endringene uteblitt. Onsdag 29. juni leverte en faggruppe sin årlige rapport om status og utvikling i avtalen.
Ifølge rapporten er kun ett av tre delmål innenfor rekkevidde i inneværende avtaleperiode, som går ut ved årsskiftet 2018/2019. Det angår å øke forventet yrkesaktivitet for personer over 50 år med ett år sammenliknet med 2009-nivået. 0,1 årsverk gjenstår.
– Etter så lang tid må en kunne forvente mer. Enkelte har signert avtalen, og sagt seg ferdig med det. Men for at det skal fungere, må det handling til, sier forsker på arbeidsliv Hanne Bogen ved Fafo i en generell kommentar til den foreløpige måloppnåelsen.
De øvrige målsetningene kan ikke en gang skimtes i horisonten, iallefall ikke i det offentlige. Flere private bedrifter er i mål på flere områder.
– Sykefraværet hos NHOs medlemsbedrifter har ligget stabilt lavt de siste årene. Industrien er under IA-målet. Det viser at mange bedrifter jobber godt og langsiktig for å redusere fraværet, sier avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Kristina Jullum Hagen.
«Fortsatt uendret måloppnåelse»
Men det samlede sykefraværet har holdt seg stabilt på halvvegen til målet om 20 prosent kutt sammenlignet med 2001-nivået i flere år.
– Selv om vi er vel halvveis til å oppnå IA-målet er det fortsatt store forskjeller i sykefraværet mellom kjønn, næringer og fylker. Vi ser at NHO-bedriftene har hatt stor nedgang, men sykefraværet er fortsatt høyt, særlig i kommunal sektor, sier Hagen.
Andelen sysselsatte har avtatt og ligger nå på det laveste nivået siden IA-avtalen ble inngått. Andelen sysselsatte funksjonshemmede holder seg også stabilt på knapt 45 prosent, mot 73 prosent i den øvrige arbeidsdyktige befolkningen. «Utviklingen indikerer at vi fortsatt har uendret måloppnåelse innenfor avtalens delmål,» heter det i rapporten.
-
OVERBLIKK Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå
Samtidig har det vært en økning i innstrømmingen til ytelsene arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd fra 2013- 2016. Antallet unge i alderen 20 - 29 år har økt svakt innenfor begge ytelsene de siste tre årene, mens det har vært en reduksjon i de øvrige aldersgruppene. Tilstrømmingen av unge uten fullført utdanning og arbeidserfaring har økt etter innføring av AAP i 2010. Mange av disse blir gående lenge på stønad uten å finne arbeid.
Psykiske plager
Den gjennomsnittlige lengden på et sykefraværstilfelle var i årets første kvartal 39 dager. Det er en økning på 1,5 dag sammenlignet med samme periode året før. I tillegg endres årsakene til sykefraværet dramatisk: flere og flere faller utenfor arbeidsmarkedet på grunn av alvorlige psykiske plager eller sykdom.
– Det siste kvartalet har det totale sykefraværet holdt seg stabilt. Derimot ser vi endringer i årsakene til sykefravær det siste året. Det er nå flere som er sykmeldt for mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon sammenlignet med samme periode i fjor, bekrefter arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.
Ifølge den ferske IA-rapporten er andelen av de sysselsatte med funksjonshemminger svært lav i gruppen som har psykiske lidelser: kun 25 prosent. Til sammenlikning har bevegelseshemmede en sysselsettingsgrad på 40 prosent.
I Navs seneste statistikk kommer det frem at psykiske lidelser sto for omtrent 20 prosent av alt sykefravær i 1. kvartal. Sammenlignet med i fjor er det 250.000 flere tapte dagsverk på grunn av psykiske lidelser, og økningen er i stor grad knyttet til mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon.
Samlet gikk om lag 531.500 årsverk tapt i fjor «som følge av mottak av en helserelatert ytelse,» skrives det i IA-rapporten. Til sammenlikning var antall sysselsatte årsverk i overkant av 2,4 millioner. Andelen tapte årsverk av befolkningen har imidlertid avtatt noe etter 2010 og var i 2016 tilbake på omlag samme nivå som i 2001.
Men «inkluderingsutfordringen øker blant ungdom under 30 år og andre utsatte grupper,» slås det fast i rapporten.
– Utfordrer velferdsstatens bæreevne
– Det må være lov å stille spørsmål om IA-avtalen, i sin nåværende form, er det rette verktøyet for å redusere sykefraværet, skrev administrerende direktør i hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, i et debattinnlegg i Dagens Perspektiv i mai.
Selv om Virke har signert avtalen og er representert i faggruppa ved statistiker Pål Nordby Helle, har Hammer Madsen ikke lagt skjul på sin skepsis.
Hun mener det høye sykefraværet utfordrer velferdsstatens bæreevne og svekker norske virksomheters konkurransekraft. Hun vektlegger særlig fraværet av diskusjon rundt den norske sykelønnsordningen.
– Vi vet at innretningen på sykelønnsordningen har betydning for sykefraværet, men det er liten vilje til å ta debatten om hvordan sykelønnsordningen bør se ut.
– De andre partene i arbeidslivet og de fleste politikerne har gitt seg selv munnkurv under henvisning til at sykelønnsordningen først skal diskuteres ved forhandling om ny IA-avtale i 2018. Det er vi uenig i. For å sikre en god prosess og et godt resultat, må vi starte debatten nå, skriver hun.
Og det er mulig hun og Helle har fått gehør i faggruppa. I rapporten tar sykelønnsordningen opp flere ganger.
Blant annet skrives det at arbeidsgivere kan «ha økonomiske insentiver for å ‘overutnytte’ sykepengeordningen fremfor å permittere eller si opp ansatte». I tillegg skriver Proba samfunnsanalyse at «forskning på betydningen av sykepengeordningen gir grunnlag for å anta at den sykepengeordningen vi har i Norge er en viktig årsak til forskjellene» mellom norske og andre sykefraværstall i OECD.
Lederansvar
IA-avtalen har blitt revidert flere ganger siden den ble signert, men de overordnede målene ligger fast.
Hanne Bogen ved Fafo, som har forsket mye på inkluderende arbeidsliv, mener neste års reforhandling av avtalen bør føre til store endringer – om ikke annet i virksomhetenes holdning til avtalen.
– Jeg mener det er ganske mye å gå på. Måten ledelsen tar tak i sykefravær på, er noe av utfordringen. IA-avtalen legger opp til at dette skal skje på virksomhetsnivå, men det forutsetter at ledere og tillitsvalgte tør å ta tak i det, og ikke gjøre det til en privatsak. Klarer man det, så får man til ting, sier forskeren.
– IA-avtalen er ikke bortkastet. Men den forutsetter handling. (…) Det krever at ledere tør å engasjere seg, uten å bli upopulær, og gjøre det på en måte som er en god løsning for den det gjelder. Og arbeidstakerne må forstå at å være sykmeldt ikke er en rettighet, men en mulighet om det absolutt er nødvendig.
Bedriftene fornøyde med IA-samarbeid
Samtidig har ledelsen i bedriftene som er med på IA-prosjektet lite å utsette på samarbeidet. I Navs brukerundersøkelse blant arbeidsgivere i 2017, som også ble publisert denne uken, skåres det høyt på spørsmål om «bistand til oppfølging av sykmeldte» og «bistand fra NAV til virksomhetens IA-arbeid.»
Om lag to tredjedeler av virksomhetene sier de har hatt kontakt med NAV om oppfølging av sykmeldte de siste seks månedene.
«Målet er å få sykmeldte tilbake i arbeid. For å lykkes med dette er godt samarbeid med arbeidsgiverne svært viktig,» heter det i rapporten.
Bedriftene mener også at samarbeid med Nav om IA-arbeid vil være viktig i fremtiden. I undersøkelsen blir virksomhetene i undersøkelsen bedt om å angi i hvilken grad ulike tjenester fra NAV vil være aktuelle for virksomheten framover.
Virksomhetens arbeid med inkluderende arbeidsliv får en skår på 4,1 av 6, fra 4,2 i 2016. På topp ligger «selvbetjeningsløsninger på nav.no og Altinn.no». Mindre viktig blir Navs bistand til omstilling, permittering eller nedbemanning (2,9/6) og deres hjelp til å finne kandidater til ledige stillinger (3,4/6).
Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble vedtatt i 2001, og har som overordnede mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Delmål 1: 20 prosent reduksjon i sykefraværet
- Halvveis til målet
- Ingen utvikling siste fem årene
- Store forskjeller mellom kjønn, fylker og næringer
Delmål 2: Redusere frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne
- Nesten ingen endringer i utviklingen over tid
- Andelen unge (18-29) som får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt fra 2010
Delmål 3: Forventet yrkesaktivitet etter 50 år skal økes med 12 måneder sammenlignet med nivået i 2009
- 0,1 årsverk gjenstår til målet
- Innenfor rekkevidde i inneværende periode (ferdig i overgangen 2018/19)
- Yrkesaktiviteten har økt med 2,2 årsverk siden 2001, og er på sitt høyeste nivå noen gang, med 11,8 forventede årsverk etter fylte 50
- Dette skyldes bl.a. økt levealder, bedre helsemessige forutsetninger, høyere utdanningsnivå, pensjonsreformen og endrede holdninger
LES: Alle våre saker om IA-avtalen
Kilde: regjeringen.no, IA-rapporten 2017