Til kamp mot langtidsledigheten

Torsdag offentliggjorde regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Som ventet vies utfordringene i arbeidsmarkedet mye oppmerksomhet.

«Utsiktene for arbeidsmarkedet fremstår som noe bedre enn i Nasjonalbudsjettet i fjor høst, men bildet er sammensatt. Ledigheten er på vei ned. Samtidig har ikke etterspørselen etter arbeidskraft vært sterk nok til å få fart på sysselsettingen ennå. Veksten i sysselsettingen har vært svakere enn befolkningsveksten, slik at sysselsettingsandelen har blitt trukket ned,» heter det i forslaget.

Blant regjeringens viktigste endringsforslaget er økte bevilgninger for å få de som har gått lenge uten jobb inn på arbeidsmarkedet.

– Ledigheten går ned og er lavere enn på samme tid i fjor. De fleste er arbeidssøkere i relativt kort tid, men vi ser også at det er noen flere som går arbeidsledige lenge. Regjeringen setter inn et krafttak for langtidsledige og styrker mulighetene deres til å komme i jobb igjen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Alvorlig for den enkelte og for samfunnet

«Krafttaket» innebærer en totalramme på 57,1 millioner kroner øremerket tiltak som skal få de som nærmer seg slutten på perioden der de mottar dagpenger inn i jobb. Personellressursene i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) styrkes med 18,6 millioner kroner til oppfølgingen.

«Arbeidsledige som har meldt seg til NAV har hele tiden mulighet til oppfølging. Samtidig kommer flere i jobb når dagpengeperioden nærmer seg slutten. For å understøtte denne effekten, vil regjeringen forsterke oppfølgingen av arbeidssøkere som fortsatt står uten jobb når det gjenstår ca. seks måneder av dagpengeperioden,» skriver regjeringen i sitt forslag.

– Å gå ledig lenge er alvorlig for den enkelte og for samfunnet. Vi må unngå at langtidsledige ender på utsiden av arbeidslivet selv etter at arbeidsmarkedet er blitt bedre. Da trengs det målrettede tiltak, sier Hauglie.

Ungdom

For selv om arbeidsledigheten de seneste månedene har gått noe ned, og regjeringen konkluderer med at denne trenden fortsetter den kommende tida, daler arbeidsdeltakelsen stadig. Særlig unge rammes.

For å motvirke dette ønsker regjeringen blant annet å tilby hyppigere oppfølgingssamtaler, hjelp til jobbmatching, jobbsøkingsaktiviteter, veiledning i flyttestøtte og informasjon om inntektssikring, opplyser de i en pressemelding. Samtidig legger regjeringen 32,5 ferske millioner på bordet til styrket «ungdomsinnsats» i Nav.

I tillegg vil arbeidsmarkedstiltak fortsatt være «et av flere aktuelle virkemidler for å gi overgang til arbeid,» skriver regjeringen.

Det foreslås i den sammenheng å øke tilbudet av arbeidsmarkedstiltak med 500 plasser i gjennomsnitt i 2. halvår 2017.

«Plassene vil gi opplæring og utdanning og skal kvalifisere ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, og bidra til at færre havner i risikogruppen for lang ledighet,» heter det i meldingen fra regjeringen. Til disse tiltakene setter regjeringen av 38,5 millioner kroner, hvorav 3,5 millioner går til økte personellressurser.

Selv om regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere i KrF og Venstre synes å være på bølgelengde i de fleste saker, som kan gi et langt roligere seilas gjennom forhandlingene om budsjettet enn forrige gang, er det krusninger i vannet.

– KrF setter pris på at regjeringen forbedrer tiltakene for langtidsledige, men vi må gjøre mer for å få flere i arbeid. KrF mener vi må styrke lærlingtilskuddet ytterligere, slik at færre på yrkesfag opplever å stå uten lærlingplass, sier Hans Olav Syvertsen (KrF) i finanskomiteen til NTB.

Arbeiderpartiet: Hvor er jobbveksten?

Finanspolitisk talskvinne Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet mener hovedproblemet i norsk økonomi er svak jobbvekst.

Sysselsettingsveksten fremover er anslått til på 0,6 prosent i år. Det er noe svakere enn anslaget i nasjonalbudsjettet fra i fjor høst, som var på 0,7 prosent. Begge anslagene er lavere enn anslått befolkningsvekst den kommende tida.

– Vi tar imot alle tegn til bedring i norsk økonomi med åpne armer. Men det som bekymrer oss, er at sysselsettingsandelen fortsetter å falle. Årsaken til at ledigheten faller er ikke at flere finner seg en ny jobb, men snarere at de trekker seg helt ut av arbeidsmarkedet, sier Marthinsen til NTB.

Hauglie på sin side mener at Arbeiderpartiet svartmaler et arbeidsmarked på bedringens vei.

– Vi ser at det lysner på arbeidsmarkedet og at optimismen stiger i næringslivet. Men fortsatt er det en del mørke skyer som vi må ta hensyn til, sier hun til NTB.

I det reviderte nasjonalbudsjettet legger regjeringen opp til å bruke 4,7 milliarder færre oljekroner i år enn tidligere anslått. Totalt er rammen på 220,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,9 prosent av fondets verdi.