–Tariffavtalene henger igjen på 80-tallet

Hvis du ikke er redd for at teknologien skal stikke av med jobben sin, har du enten ikke fulgt med - eller så jobber du som folkevalgt.

Det var bakgrunnen for at venstresidens tenketank Agenda hadde invitert politikere og parter i arbeidslivet til å diskutere hvordan teknologien endrer arbeidslivet.

Og endringene skjer mye raskere nå. Såpass var det enighet om blant ekspertene.

• Raske endringer. De teknologiske endringene virker å skyte fart. Kan samfunnet følge med?

• Tilpasninger og nye oppgaver. Tapet av jobber virker så langt å ha uteblitt.

• Avtaleverket har endrer seg lite. Tariffavtalene bør i større grad tilpasses et digitalt arbeidsliv, mener arbeidsgiverforeningen Virke.

• Staten må ta større ansvar om folks kompetanse, mener Aps Marianne Marthinsen.

– Det går fort i dag, men det kommer til å virke som en mild bris sammenlignet med endringene som kommer, advarte Delta-leder Erik Kollerud.

Det store spørsmålet er om teknologien skaper flere jobber enn den tar.

Foto

Hanne Marie Bennet, leder i Gyldendal Undervisning og Pål Hellmann, leder i Finansforbundet under Agendas frokostmøte om teknologi og arbeidsliv. Foto: JBJ

Leder i Finansforbundet, Pål Hellmann, kan se tilbake på minst 40 år med teknologisk endring i sin bransje.

– Fremtiden er uklar nå. Vi har merket de teknologiske endringene hele tiden, men vi merker dem veldig nå, sier han.

Samtidig jobber det like mange i bransjen hans i dag som det gjorde for 15 år siden. Hovedårsaken er at teknologien først og fremst har endret arbeidsoppgavene.

– Algoritmer kan gjøre og gjør mye i dag, men det skal fortsatt være mennesker tilstede i bankene som kan lytte til deg legge frem de hemmelige grunnene for hvorfor du trenger å endre på betalingsbetingelsene på lånet ditt. Slike ting skal aldri algoritmene få tak i, sier Hellmann.

Redaktør i Gyldendal Undervisning, Hanne-Mari Bennet, sitter midt i en bransje som har måttet omstille seg fra å lage matematikkbøker på gamlemåten til å selge lisenser på e-læringsverktøy på rekordtid. Det har ikke alltid gått smertefritt.

– 2013 var et viktig år for oss. Da tok salget av digitale læreverktøy virkelig av. Men før vi rakk å feire, ble vi nedringt av kunder som trengte support. Det hadde vi ikke tenkt på, sier hun. Matematikkundervisningen gir et konkret bilde av hvordan digitalisering ikke nødvendigvis stjeler jobber, men endrer dem.

– Før måtte elevene tilpasse seg en lærebok. Nå kan en algoritme tilpasse oppgavenes vanskelighetsgrad til hver enkelt elevs mestringsnivå. Samtidig vet algoritmen nivået til elvene som før var vanskelige for lærere å komme inn på - de stille på bakerste rad for eksempel, sier hun.

Også hos Bennet har digitaliseringen ført til økt sysselsetting. I hvert fall til nå.

– I dag går vi ikke noe sted uten UX-ere. Dette er eksperter på å designe tekniske løsninger som skal brukes av vanlige mennesker, sier hun og legger til at de ikke kan erstatte pedagoger og didaktikere som også må være med for å lage gode læreverktøy.

Samtidig tvinger aksellereringens tidsalder frem en del vanskelige spørsmål.

– Hvordan utdanner man unge til yrker som ikke finnes og til å løse oppgaver som vi ikke har tenkt på, spurte Høyres Heidi Lunde Nordby og pekte på undervisning i basale ferdigheter.

Mangler krise

Virke-leder Vibeke Hammer Madsen mener Norge ikke er godt nok rustet til å møte endringene.

– Vi mangler en krise. Vi er fornøyde med oss selv, og da tar nødvendige tilpasninger lenger tid. De minste bedriftene, de som kanskje har mellom 5 og 10 ansatte, de er avventende, sier hun.

Aps Marianne Marthinsen mener Hammer Madsen tar feil. I Marthinsens analyse har folk tatt felles løft fordi man har trodd på en felles ide og samfunnskontrakt.

– Norge er godt rustet. Trepartssamarbeidet fører til omstillingsevne og vilje - en vilje man ikke alltid kan observere i andre land, sier hun.

En stor del av Hammer Madsens medlemmer i Virke er bedrifter innen varehandel - en bransje som også gjennomgår store endringer for tiden.

– Det snakkes lite om det, men i varehandel ser vi for oss et 10 prosent kutt i antallet ansatte som følge av ny teknologi. Det er 37.000 mennesker som mister jobbene sine, sier hun.

Hammer Madsen mener varehandelen spiller en samfunnskritisk rolle som den bransjen som kanskje har gitt flest «utenforstående» en sjanse, dette er folk som kanskje ikke snakker godt norsk eller har noe særlig utdanning.

– Flere av tariffavtalene har i seg ting jeg selv var med å forhandle frem på 80-tallet. Det er ikke alltid tilpasset kunnskapssamfunnet, og i hvert fall ikke tilpasset det digitale samfunnet, sier hun.

– Hvis vi begynner å bruke teknologiske endringer for å skyve på maktbalansen i arbeidslivet, er vi på ville veier, sier Marthinsen. Hun mener statens rolle må bli enda større:

– Staten må ta et større ansvar på kompetansesiden i tiden som kommer.