Svakt nivå på mange studenter

Norske studenter starter å studere med svært ulike faglige forutsetninger, heter det i en ny rapport basert på NOKUTs spørreundersøkelse blant de vitenskapelig ansatte i utvalgte utdanninger, den såkalte Underviserundersøkelsen.

– Det rapporteres i stor grad om faglig heterogene studentgrupper, og vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere. Dette gjelder særlig bachelorgradstudenter. Det kan bidra til at underviserne må senke nivået på undervisningen sin for å treffe «alle studentene», sier NOKUT-direktør Terje Mørland.

Faglig heterogene studentgrupper, betyr at kunnskapsnivået til studentspirende er svært ulikt fordelt når de starter på sine studier. Nivået er noe bedre fordelt på masternivå, men ikke mye, heter det i rapporten. Konsekvensen er at underviserne må legge seg på et lavt nivå i sin undervisning, for at ikke for mange av studentene skal falle fra.

Vi kan anta at flere studenter har for dårlige faglige forutsetninger når de begynner å studere

Det varierende kunnskapsnivået blant studenter er noe av prisen man må betale for satsingen på masseutdanning, er en av konklusjonene fra undersøkelsen.

– Vi har lenge jobbet for en nasjonal spørreundersøkelse som også viser undervisernes syn på kvaliteten i høyere utdanning. Undersøkelsen gir viktig innsikt i hvordan underviserne vurderer sin egen og studentenes innsats, sier Terje Mørland i en pressemelding.

Svak innsats

Underviserne hevder at mye av årsakene til utfordringer med kvaliteten i studiet skyldes variasjonene i studentenes faglige forutsetninger, men også den innsatsen studentene legger ned varierer sterkt, heter det.

– Undervisningspersonellet rapporter om ujevn eller svak studieinnsats fra studentenes side, sier Mørland.

En gjennomgående oppfatning blant de vitenskapelig ansatte er at kombinasjonen av høyere utdanning og masseutdanning er utfordrede, og at det derfor er krevende å oppnå høy kvalitet i studiene.

«Nye» undervisningsmetoder

Undersøkelsen viser også at det innenfor utvalgte utdanninger aldri har blitt brukt mer tid på undervisning og veiledning. I gjennomsnitt bruker faglig ansatte 54 prosent av arbeidstiden på undervisning, mot 30 prosent på forsknings- og utviklingsarbeid.  

De faglig ansatte mener at studentsentrerte undervisningsformer, som for eksempel prosjektarbeid,  laboratorieøving og datainnhenting, i større grad bidrar til å oppnå høyt læringsutbytte for den enkelte student.

Undersøkelsen viser likevel at det er de tradisjonelle undervisningsformene, som for eksempel forelesninger, som i størst grad er i bruk.