Store kjønnsforskjeller allerede ved inngangen til arbeidslivet

67 prosent av mennene og 53 prosent av kvinnene i aldersgruppen 15-34 år får fast ansettelse i sin første jobb etter avsluttet utdanning, viser en ny SSB-rapport om unge på arbeidsmarkedet.

Samlet svarer 60 prosent i denne aldersgruppen at de fikk fast ansettelse i sin første jobb etter at de var ferdige med sin høyeste utdanning.

– Det er en ganske markant forskjell på menn og kvinner, sier seniorrådgiver i SSBs seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Tor Petter Bø.

Midlertidig ansettelse gjaldt for 39 prosent, mens bare én prosent oppga at de startet som selvstendig næringsdrivende.

70.000 utenfor

Antallet unge som står helt utenfor arbeidsmarkedet, har stått så godt som stille i over 10 år. Denne gruppen er hverken i jobb, utdanning eller opplæring.

I Norge gjelder dette 70.000 personer, eller omkring sju prosent av de mellom 15 og 29 år. Sammenlignet med perioden 2006–2012 innebærer dette en økning på ett prosentpoeng.

Nær halvparten av de som inngår i denne kategorien er i aldersgruppa 25-29 år. Hver tiende person i den alderen er verken i jobb, utdanning eller noen form for opplæring, ifølge SSB. Blant de yngste, 15-19 år, hvor de aller fleste går på videregående skole, er det svært få; bare 2 prosent eller 7000 personer.

Disse unge i arbeidsfør alder, men som står helt utenfor arbeidsmarkedet, har fått økt oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt de seneste årene. Flere analyser viser nemlig at det er stor fare for at de som står utenfor i ung alder forblir en del av utenforskapet i lang tid – ofte hele livet. SSB viser blant annet til en analyse utført i 2014, som viste det var dobbelt så stor sjanse for å skaffe komme seg i jobb om den arbeidsledige deltok i arbeidsmarkedet på et eller annet vis – eksempelvis gjennom opplæring eller var aktivt arbeidssøkende – enn de som hadde trukket seg helt ut.

I sitt seneste forslag til statsbudsjett har regjeringen flyttet søkelyset og midler fra arbeidsmarkedstiltak – de som er aktive selv om de er arbeidsledige – til å bekjempe det varige utenforskapet, og særlig de som har havnet i det såkalte «sykdomssporet».

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt en fullmakt som gir anledning til å omdisponere inntil 100 millioner kroner for å muliggjøre en «styrking av oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi.» For blant annet å styrke satsingen på såkalt Individuell jobbstøtte (IPS-tiltak), foreslår regjeringen å øke potten til 200 millioner kroner neste år. Dette er en metodikk særlig utviklet for personer med psykiske lidelser, der målet er å få personen så raskt som mulig ut i jobb på en ordinær arbeidsplass med tett oppfølging. 

– At folk arbeider er i seg selv et virkemiddel for å bedre helsen, for veldig mange. Derfor er det blant annet viktig at dette kommer inn i utdanningen, slik at både leger, fysioterapeuter – alle som har med helse å gjøre – har en større oppmerksomhet rundt at det faktisk er bra å jobbe, uttalte dekan ved fakultetet for helsefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Gro Jamtvedt til Dagens Perspektiv tidligere denne måneden.

– En viktig prioritering i dette budsjettet er å få flere i jobb. Individuell jobbstøtte er et tiltak som vi vet har positiv effekt. Nå styrker vi innsatsen slik at flere får hjelp på denne måten, sa arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i samme anledning. Hun mener forslaget innebærer at det vil være økonomisk rom for etaten til å både videreføre og etablere nye IPS-tiltak.

• LES OGSÅ: Vil bruke arbeid som medisin for folk og økonomi