Slik skal Norge bli et digitalt fyrtårn

Data er den nye oljen, ifølge Telenor-sjefen.

– Vi kan ikke tillate de store globale aktørene å dominere denne areaen, understreket han under Aftenpostens teknologikonferanse denne uken.

Samarbeid mellom offentlige virksomheter, private aktører, forskningsmiljøer og startups, mener han er nøkkelen til å vinne over de globale gigantene.

• LES OGSÅ: Tilpasningsdyktige ledere vil overleve dagens teknologirevolusjon

I fjor investerte Telenor 50 millioner kroner i et kunstig intelligenssenter i samarbeid med NTNU og SINTEF. I dag sitter store selskaper som Statoil, DNB og Vegvesenet sammen med flere startups for å dele utfordringer og lære av hverandre.

– Vi må komme sammen på en måte der vi ikke overlater konkurransen til det som vil foregå i de store selskapene i de store nasjonene, sier han.

Raskere enn forventet

Tidligere har Dagens Perspektiv skrevet at bare tre av ti næringslivsledere tror teknologi vil ha en positiv påvirkning på antall ansatte i virksomheten.

Likevel mener hele 69 prosent av 500 spurte norske lederne mener at teknologi vil være viktig for deres virksomhet fremover sammenlignet med 63 prosent i fjor.

– Det er tydelig at norske ledere er teknologioptimister. Det er jeg også. Men jeg tror alle undervurderer hvor fort det teknologiske skiftet vil gå. Det kommer til å gå mye raskere enn det vi forventer, sier Brekke som mener privat sektor har en høy selvtillit til at de skal greie den digitale omstillingen.

I dag er det mange av nyetablerte teknologiselskapene som ønsker en bit av vår digitale verdikjede

• LES OGSÅ: Oslo er den femte smarteste byen i verden

Likevel tror han de er helt avhengig av offentlig sektor for å få det til.

Telenor er blant verdens største mobiloperatører med sine 75 millioner kunder fordelt på 12 land. Likevel blir de små om man sammenligner de med teknologigigantene som Google og Facebook. I dag utgjør markandsverdien til Facebook ti ganger så mye som Telenor.

– I dag er det mange av nyetablerte teknologiselskapene som ønsker en bit av vår digitale verdikjede, sier Brekke.

Måle blodtrykk fra stua

Det er tre områder Telenor mener Norge har særfordeler når det gjelder å innta posisjonen som et digitalt fyrtårn i denne delen av verden. Dette er områder som står overfor store digitale utfordringer for å kunne levere varer og tjenester på en bedre måte.

– Flere og flere blir eldre i vårt samfunn. Det kan ikke være slik at det å bli eldre eller det å ha en medisinsk behandling betyr at du må reise til en lege, sykehus eller legekontor. Her ligger det store muligheter, sier Brekke.

• LES OGSÅ: Roboter vil kunne varsle om ditt fremtidige sykefravær - og stoppe det

Han viser til at både blodsukker og blodtrykket burde kunne måles fra godstolen i stua for å kunne unngå belastningen av å reise et annet sted og vente lenge i køer. Man snakker også om fjernoperasjoner fra de store sykehusene til lokalsykehus og medisinske senter på bygda.

– Vi jobber sammen med mange kommuner for å gjøre dem smartere. Det dreier som om å digitalisere velferdsordninger og digitalisere det offentlige velferdstilbudet som vi har i dag, sier Brekke.

Matche reisetilbudet

Det andre området Telenor mener Norge kan skille seg ut er transport. Det siste året har mobiloperatøren kjørt en pilot sammen med Ruter der de har gitt dem deres kundedata for å vise hvor folk forflytter seg. Ruter har igjen tatt denne informasjonen og matchet den med reisetilbudet.

– Gjennom dette har Ruter sett hvordan de kan effektivisere tilbudet sitt – man henter folk der de bor og tar dem hvor de skal. Vi jobber også sammen med byer for å gjøre dem smartere, sier Brekke.

• LES OGSÅ: Flere velger kollektivt

Bærekraftig Matproduksjon er det tredje området hvor Norge kan ta en ledende posisjon. I dag foregår 50 prosent av verdens lakseproduksjon i Norge. Likevel brukes svimlende fem milliarder kroner på å bekjempe lakselus hvert år.

Gjennom dette har Ruter sett hvordan de kan effektivisere tilbudet sitt – man henter folk der de bor og tar dem hvor de skal

– Vi vil antakeligvis ikke greie å produsere nok laks til å møte fremtidens behov. Nå jobber vi sammen med noen av oppdrettsnæringene for å se hvordan vi kan ta dagens kystnæring og oppdrettsnæring langt til havs. Det er nesten slik at vi kan gi hver laks et SIM-kort, men hvert fall slik at man styrer oppdrettene digitalt, sier Brekke.

Norden er ikke nok

Selv om selskaper som Telenor har overlevd omstilling i 160 år, er det likevel noe som er annerledes med den digitale omstillingen vi nå er inne i. Den skjer nemlig uendelig mye raskere enn før, og den er global.

– Det er ikke nok å bare være god i Norge eller Norden. Man må være god globalt. Vi er ikke alene om å skulle levere tjenester i vår verdikjede lenger. Vi blir angrepet av mange andre aktører. Det betyr at vår fremtidige businessmodell er å gjøre ting sammen med andre, sier Brekke.

• LES OGSÅ: – Norge beveger seg vekk fra forskningen som bidrar til omstilling

I den digitale omstillingen snakkes det om teknologi, forståelse og investeringer. Likevel trekker Telenor-sjefen mennesker frem som den viktigste aktøren i omstillingsprosessen.

– Det er et enormt behov for å omstille, omskolere og videreutdanne menneskene, bygge kompetanse og gjøre ting på andre måter, sier han.

Tenke som startups

Telenor har 30.000 ansatte fordelt på hele verden. De siste to årene har selskapet videreutdannet 7.000 av sine ledere for å se om de kan endre arbeidsdagen slik at man kan tenke litt mer som startups gjør.

– Vi ønsker en mer dynamisk og agil måte å jobbe på.

Det er et enormt behov for å omstille, omskolere og videreutdanne menneskene

• LES OGSÅ: – Raske startups slår ut de store og etablerte

I tillegg har flere av de ansatte deltatt på seminarer der eksterne og interne teknologieksperter blir hentet inn for å gå dypt inn i noen av de teknologiske områdene som er viktige.

– I dag dreier samtalene mellom ansatte og ledere seg i stor grad om omskolering og videreutdanning.

Vinner på infrastruktur

Brekke mener Norge har et fantastisk utgangspunkt for å bli et digitalt fyrtårn. Mye av dette er takket være infrastrukturen vår.

– På Svalbard, selv med sine mest ekstreme værforhold, har vi en infrastruktur som fungerer. Vi har kanskje verdens raskeste datanettverk. På toppen av det har vi et høyt utdanningssamfunn i Norge. Vi utdanner teknologer og ingeniører som vil bli viktige i omstillingen vi står over, sier han.

• LES OGSÅ: Stadig flere benytter digitale helsetjenester

Norske forbrukere gjør det også minst like bra som andre land i verden som vi sammenligner oss med.

– Vi har også det lille ekstra, som vi kaller dugnad. Vi er et samfunn som tidligere har demonstrert at når vi står overfor store endringer og industrielle utfordringer, kommer vi sammen. Vi må ta et felles løft for å posisjonere oss som et digitalt fyrtårn, sier Brekke.